At forhold til svigermor blir dårligere etter man får barn

[AnonymBruker]

Jeg venter barn nå, og er redd mitt gode forhold til svigermor vil forandre seg etter barnet er født. Svigermor er en veldig oppegående og varm person som jeg liker veldig godt. Vi har et veldig nært og godt forhold, men merker at jeg kommer til å mislike veldig sterkt om hun kommenterer noe med barnet. 

Den andre svigerdatteren fikk nylig barn (første barnebarn) og hun kommenterer av og til om hvordan de gjør ting med barnet til oss. Og hun er ekstremt opptatt av barnebarnet, og sier hun savner barnebarnet sååååå mye om det er fem dager siden hun har møtt det. Svigerdatter trekker seg litt unna. Det blir veldig intenst.

Har noen erfaringer med dette? Jeg vil gjerne beholde vårt nære forhold, men samtidig vil jeg ikke hun skal blande seg for mye. 

Har noen erfaringer med dette?

Anonymkode: 1f786...e0b

[Bokdamen]

Er det nære nok til at du kan ta dette opp med henne? Her ville jeg kanskje tatt det mens dere holder på med noe (lager mat sammen, går en tur eller lignende) så det ikke blir så formelt, og ta utgangspunkt i at dere har et så godt forhold i dag og at du gjerne vil at det skal fortsette. Så kan du konkret ta tak i at du får litt piggene ut når hun snakker om hvordan svoger og svigerinnen din gjør ting, blir du litt bekymret for hvordan du vil reagere om hun gjør det samme for dere. Hvis dere klarer å snakke åpent om dette før barnet kommer, blir det mye enklere når mini faktisk er her. Dette burde kanskje vært din partners jobb, men det kan fort slå feil ut siden det er forholdet mellom henne og deg du er opptatt av. 

På forhånd bør du og din partner ta en prat om hvordan dere ønsker at hun skal involveres. Hvor ofte er det greit med besøk? Hvor lenge får hun bli i starten? Er hun en som bidrar og kommer med middag på døren, eller setter hun seg og ned og skal vartes opp. Hva er det spesifikt dere reagerer på av kommentarene hennes, har mannen (eller konen) den samme oppfattelsen? Det er vel så viktig at dere to er helt på lag, så det ikke blir skjevt i parforholdet der du mener svigermor er kjip, men er alene om det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg venter barn nå, og er redd mitt gode forhold til svigermor vil forandre seg etter barnet er født. Svigermor er en veldig oppegående og varm person som jeg liker veldig godt. Vi har et veldig nært og godt forhold, men merker at jeg kommer til å mislike veldig sterkt om hun kommenterer noe med barnet. 

Den andre svigerdatteren fikk nylig barn (første barnebarn) og hun kommenterer av og til om hvordan de gjør ting med barnet til oss. Og hun er ekstremt opptatt av barnebarnet, og sier hun savner barnebarnet sååååå mye om det er fem dager siden hun har møtt det. Svigerdatter trekker seg litt unna. Det blir veldig intenst.

Har noen erfaringer med dette? Jeg vil gjerne beholde vårt nære forhold, men samtidig vil jeg ikke hun skal blande seg for mye. 

Har noen erfaringer med dette?

Anonymkode: 1f786...e0b

Slipper man ikke farmor til så mye hun ønsker så blir det drama uansett. Min erfaring. Har to barn med to forskjellige og begge stk farmor er slik. 

Det som er med farmor er mormor ofte slipper lettere til fordi hun er moren til moren. Mødre styrer mest med barna, stiller flest spørsmål til den nærmeste de har og ber om mest hjelp av sin nærmeste. Som gjerne blir sin egne mor. Dermed er det ikke samme plass for en farmor. Derfor er det enkelte som presser seg frem fra første stund i redsel for å bli glemt. 

Anonymkode: 31001...856

[AnonymBruker]

Enig i det Bokdamen skriver over  Ta en prat om det og tørr å være ærlig.

Er jo vanskelig å vite hvordan ting blir etter barnet er født. Hadde selv et veldig godt forhold til svigermor før vi fikk barn og vi har det fortsatt  Heldigvis er verken svigermor eller min egen mor noen som kommer med råd eller har noen gang kommentert hva jeg har gjort med barnet, og det er jeg SÅÅ glad for. Det svigermor har gjort "riktig" hvis jeg skal si det sånn er vel at hun har vært veldig tydelig på at hun ønsker å bidra/hjelpe til/besøke på VÅRE premisser, men at hun ikke "maser" om å komme på besøk eller ha besøk, men at vi alltid vet at døren er åpen for oss der.

 

Du kan jo ta det opp litt før fødsel uten at du nevner spesifikt henne, men si noe sånn som at "jeg er redd andre skal komme med for mye meninger om hvordan jeg/vi gjør det". "Jeg ønsker selv å prøve og se an hvordan mitt barn er og hva som passer for oss som familie".

 

Og det er jo vanskelig å vite på forhånd hva man trenger hjelp med /ønsker av besøk når barnet er født. Jeg syns det var helt nyyydelig da svigermor (eller min egen mamma) kom innom og bysset og bar barnet i søvn så jeg fikk litt avlastning og etterhvert bare kom innom så jeg fikk dratt i butikken eller at de kom å trillet 1-2 timer. Det var helt nyyydelig for meg. Mens for andre så er de kanskje ikke klare for å være borte fra barnet og ikke øsker den type hjelp, og da kan det jo fort virke påtrengende at noen maser om at du må komme deg ut eller ønsker å trille. Men sånt vet man jo ikke på forhånd.

 

Og angående å savne barnebarn som hun nevner nå når det har gått  dager, så trenger ikke det å bety at hun kommer til å renne inn døren hos deg. Vet at besteforeldrene hos oss på begge sider gjerne skulle sett barnebarnet oftere, men alle respekterer som nevnt tidligere at hjelpen og besøkene må være på våre premisser. 

 

Lykke til  Tror hvis man tør å være ærlig på det man føler og si ting på en fin måte, så kommer dere til å fortsette det gode vennskapet dere har og en nær og god svigermor kan være en kjempefin og bra ressurs for deg og barnet som kommer  

Anonymkode: 6d375...d2d

[AnonymBruker]

Du kommer nok lengst med å være ærlig før barnet kommer på en fin måte.

»Jeg er nok av typen som ville trukket meg litt unna om jeg fikk kommentarer - fort gjort å føle seg litt utilstrekkelig». 

Kommentarer til dere er ikke spesielt hyggelig synes jeg. 

 

Anonymkode: bf7cb...8f2

[Hactar]

Jeg ville hatt litt is i magen med tanke på at din svigermor nå får to babyer å fordele oppmerksomheten på. Ikke sikkert det blir like intenst da.

Angående kommentarer om hvordan dere gjør ditt eller datt med babyen: Hvis du og barnets far er enige, kan du egentlig parere det meste med at "slik velger vi å gjøre det". Blir hun for intens og kritisk, kan det lønne seg at din mann tar praten i første omgang. Deres relasjon er mer solid, og det er sterke følelser i sving når det kommer til både eget barn og barnebarn.

Ellers går det også som nybakt mamma an å være bevisst på å tenke at innspill kommer i beste mening, så hvis hun bare kommer med forslag eller ønsker, er det ikke nødvendig å ha piggene ut selv om det oppleves som hun blander seg. Tenk en ekstra gang gjennom om du tror hun mener å være kritisk, eller om det bare oppleves slik fordi alt er sårbart. Du skal selvsagt følge din egen magefølelse uansett, men måten man setter grenser på påvirkes gjerne av hva slags motiver man mener den andre har.

[AnonymBruker]

Ta gjerne en uformell prat med farmor, men det er nok også lurt at du jobber/forbereder deg selv på hvordan du skal reagere. 
Fortell deg selv hvor fantastisk det er for barnet ditt at noen vil elske det nesten like mye som dere gjør. Fortell deg selv at du skal utnytte muligheten til å få hjelp. 
Tenk over det han hun er redd for å bli utelatt, og aktivt inkludert og inviter henne med. Still henne spørsmål, be om tips (selv om du kanskje ikke trenger det) og uoppfordret send henne snaps/meldinger hvor du oppdaterer henne på babyen. Da vil hun føle seg inkludert og viktig i babayens liv, og vil kanskje ikke føle like stort behov for å presse seg på.

Mitt (allerede gode) forhold til svigermor ble enda bedre av å få barn. Den uendelige kjærligheten og omsorgen vi delte for babyen knyttet oss bare sterkere sammen, og det er herlig med noen som oppriktig er interessert i alle de ubetydelige småtingene man blir så opptatt av i babybobla.

Anonymkode: 74c46...e44

[Raven.Writingdesk]

Min opplevelse er ikke at det blir dårligere, tvert imot, men det blir nok flere utfordringer enn tidligere. Dette skyldes jo at dynamikken endrer seg mellom dere og begge to vil få ulike motiv og agenda når en baby blir født.

1.) Enkelte besteforeldre er opptatt av at det er foreldrene som bestemmer og besteforeldre skal respektere grenser og oppdragelsen som foreldrene (altså deres barn) - setter.

2.) Andre besteforeldre mener det er deres og barnets privilegium å få hoppe bukk over regler, grenser og rammer som preger «hverdagen», fordi det må jo få være ekstra stas når bestemor/bestefar er sammen med barnebarnet.

Det samme gjelder foreldre, de/vi mener ofte enten alternativ 1 eller alternativ 2. Problemet oppstår når besteforeldre og foreldre ikke enes om hvilket alternativ som er greit. Det er som regel (ujevne) forventinger som man føler ikke blir innfridd, som skaper konflikt. 

Det høres ut som at din svigermor faller under alternativ 2 og du er i alternativ 1. Du ønsker at hun må respektere de regler og grenser dere setter og vil ikke at hun skal «blande seg» eller overstyre reglen deres.

Jeg er enig med @Bokdamen at jeg tror en samtale med besteforeldre før fødsel kan være lurt. Men Den samtalen bør din mann ta, ikke du. Og den bør ikke involvere andre enn dere selv (ikke erfaringen til den andre svigerdatteren) 

Likefullt kan en slik samtale også skape konflikt og misnøye, fordi besteforeldrene føler de ikke får ta rollen som besteforeldre slik de ønsker det. Da handler det om at de føler at de blir frarøvet noe. Jeg tror derfor at det å fremsnakke alternativ 1 på en diskré måte også kan være lurt.
 

På en måte handler dette mye om grensesetting, og rollene mellom voksne foreldre med voksne barn skiftes på en merkelig måte når barn blir foreldre og Foreldre blir besteforeldre, det er min erfaring. Plutselig er det vi som sier «nei, nok sjokolade nå»! Og «Nå er det faktisk sengetid»! - til våre foreldre, for som besteforeldre har de ikke samme ansvar selv og da er det då gøy å få «være i leken», kose seg, ikke tenke på «kjedelige ting» som sengetid og kosthold 😂🙈 

Jeg tror også man gjør lurt i å vite at uansett om man ønsker seg alternativ 1 og besteforeldre sier seg enig i at de skal respektere dette, så vil besteforeldre som mennesker flest kunne tråkke over og gjøre feil noen ganger. (I enkelte tilfeller, ofte) - Da er det en kunst å velge sine kamper, noen ganger får man være overbærende om svigermor har en mening om noe hun strengt tatt ikke bør blande seg i, eller svigerfar serverer is nummer tre rett før sengetid. Det er ikke disse «feilene» som definerer barndommen til barnet deres eller deres identitet, og besteforeldre mener nok ikke å tråkke på tær eller undergrave sine egne barn, men blir det for voldsomt får man velge å ta kampen og få heller respekt og god stemning i det lange løp fremfor konstant irritasjon og gnissing mellom de voksne.

Lykke til! ❤️

Endret 7. april 2021 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

veldig vanskelig og gjenkjennelig problemstilling. Jeg hadde et godt, men ikke spesielt nært forhold til min svigermor før jeg ble gravid. I det jeg ble gravid ble alt kommentert. Hva jeg spiste, hvor mye jeg spiste, hvor vi burde flytte, at familien min hadde mindre å tilby enn hennes familie osv. Det førte til enormt mye krangler med min mann, da jeg ikke syns han forvarte meg nok. 

I retrospekt skulle jeg ønske jeg hadde satt klare grenser tidligere og fjernet meg fra situasjonen. Det er jo lettere sagt enn gjort begge deler. Man blir så sjokkert første gang det kommer en sånn kommentar så man håper det var en glipp, så skjer det igjen og det er lett å resignere. Om du blir sint så trekk deg unna og tenk før du snakker. Om hun kommer med kommentarer som er mer generelle råd ville jeg prøvd å ikke ta det inn. Jatt med, vis at du syns det er kjedelig. Om det går på deg som mor eller person spør henne hva hun mener med det hun sa. Om dere er mange tilstede gjør ingenting. Spør framfor å gå til angrep. Si at du blir lei deg. 

Anonymkode: c4212...5b7

[AnonymBruker]

For min del så gikk forholdet til svigermor fra noe som var iskaldt til noe som ble mer "aksepterende". Vanskelig å finne ord for hva slags forhold vi har i dag, men det er heldigvis ikke dårlig lenger. Hun elsker datteren vår, det ser jeg, og jeg har selv et ekstremt nært forhold til min bestemor (er mer glad i henne enn min i egen mor). Er det noen som forstår hvor viktig forholdet er mellom barnebarn og besteforeldre så er det meg  Jeg er ikke superfan av svigermor, men barnet skal forhåpentligvis ha et veldig godt forhold til henne! 

Anonymkode: 06e6b...041

[AnonymBruker]

Takk for gode tips, alle. Tror jeg bare må se an hvordan det går når barnet er født. Hvis hun kommer med kommentarer om stell, oppdragelse eller amming tror jeg at jeg bare skal være ærlig. Si at jeg er ekstra følsom, og må finne ut av ting selv. Og at kommentering på alt mulig er veldig irriterende. Tror faktisk at hun vil beklage seg og godta det hvis jeg sier ifra. 
 

Er derimot litt mer bekymret for at hun kommer mye på besøk eller forventer å se barnet flere ganger i uken. Selvfølgelig fordel at dette er barnebarn nummer to, men likevel. Hvis alle i familien (mine foreldre, søsken) skal se barnet så ofte får vi aldri alenetid eller tid til venner. Håper jeg blir en mor også kan la henne trille/passe barnet mens jeg slapper av eller gjør ærend. Da vil hun jo kunne bli en skikkelig ressurs!

Anonymkode: 1f786...e0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Takk for gode tips, alle. Tror jeg bare må se an hvordan det går når barnet er født. Hvis hun kommer med kommentarer om stell, oppdragelse eller amming tror jeg at jeg bare skal være ærlig. Si at jeg er ekstra følsom, og må finne ut av ting selv. Og at kommentering på alt mulig er veldig irriterende. Tror faktisk at hun vil beklage seg og godta det hvis jeg sier ifra. 
 

Er derimot litt mer bekymret for at hun kommer mye på besøk eller forventer å se barnet flere ganger i uken. Selvfølgelig fordel at dette er barnebarn nummer to, men likevel. Hvis alle i familien (mine foreldre, søsken) skal se barnet så ofte får vi aldri alenetid eller tid til venner. Håper jeg blir en mor også kan la henne trille/passe barnet mens jeg slapper av eller gjør ærend. Da vil hun jo kunne bli en skikkelig ressurs!

Anonymkode: 1f786...e0b

På første min så var svigermor innom 6 av 7 første dagene. Så ble hun sur for at vi ønsket litt tid for oss selv. Så etter det måtte hun ha en fast dag i uken. 

Anonymkode: 31001...856

[AnonymBruker]

Jeg flyttet til mannens hjemsted og dermed 100 mil fra min egen familie. Dermed har vi kun mannens familie som kan gi støtte og jeg er meget takknemlig å ha så engasjerte svigerforeldre. Jeg har aldri vært eiesyk med mine barn og syns det er bare koselig at noen andre ønsker en nær relasjon til dem også. Særlig når de er små er det jo hyppige besøk som er viktig, som da kan være kortere. Helt topp at svigermor kom 3-4 ganger i uka, da kunne jeg ha litt egentid til å dusje, ta en lur eller hva det måtte være.

Nå skal det sies at svigermor aldri trakk over grense, hun kom ikke inn i huset uten å spørre for forhånd, var det uryddig kommenterte hun ikke og hun spurte ofte hva som er greit og hva som ikke er greit.

Jeg opplevde mine svigers som en enorm ressurs og nå høstes det for innsatsen, mine barn har et fantastisk forhold til svigers og jeg og.

Anonymkode: 8fb65...c6f

[AnonymBruker]

Det er alltid mest spesielt med det første barnebarnet.

Så er min erfaring at svigermor er ekstremt interessert de to første ukene, også ikke noe interessert omtrent resten av livet.

Det er du og din bedre halvdel som er deres barns foreldre. Det tror jeg også din svigermor forstår. Hun har vært i din situasjon før. Ikke ta sorgene på forskudd.

Anonymkode: 33376...51a