Er vi forskjellige til å være venner...? Hvilken type er du?

[AnonymBruker]

Jeg er en sånn som liker å planlegge hva jeg skal gjøre. Om jeg skal gjøre noe på lørdag ønsker jeg å vite det minst en dag i forveien. Om noen spør meg lørdag kl 6 om jeg vil møtes om en time så sier jeg så å si alltid nei. Jeg liker å vite det i god tid, og det er så ork å plutselig må gjøre seg klar for å være sosial når man har innstilt seg på alenekveld. Det skal sies at jeg er introvert og at jeg elsker å være alene. Selv om jeg også har behov for å være sosial i ny og ne. 

Men så har jeg noen venner som er helt motsatt av meg. Om jeg spør om vi skal finne på noe på fredag får jeg svar som at "de må se det an" og at de "ikke vet hvordan helgen ser ut enda", altså helt umulig å planlegge noen dager frem i tid, men de kan fint sende en melding samme ettermiddag/kveld for å spørre om jeg er gira på og møtes NÅ. 

Jeg er sånn at jeg må innstille meg på å være sosial og det å være sosial på kort varsel det orker jeg rett og slett sjeldent. Det hender at jeg sier ja likevel og at vi har det hyggelig. Men jeg foretrekker helt klart å vite om det litt i forveien. 

Hvilken type er du?

Anonymkode: 9225d...a0c

[Raven.Writingdesk]

Jeg er nok en blanding.. på en måte hater jeg at det ringer på ringeklokka mi og at folk «står på døra» uinvitert. Og jeg liker som du å ha mulighet til å forberede meg litt hvis jeg skal møte noen eller ut. Samtidig kan jeg synes at det å planlegge frem i tid føles så fastlåst og jeg kan begynne å grue meg for at jeg egentlig heller vil slappe av enn å møte noen, også begynner jeg å vurdere om jeg skal avlyse heller for tidlig enn for sent 🙈 Og jeg kan ofte bli spontant i et veldig godt og energisk humør som gjør at jeg har lyst til å møte noen samme kveld, så jeg ringer og spør om vi skal finne på noe sånn på sparket. Det blir ofte de beste kveldene  

[AnonymBruker]

det kommer an på hvem og når. veninner som bor nærme spør av og til om vi kan treffas innen en halv time, og om det passer sier jeg ja. passer det absolutt ikke sier jeg nei, og foreslår en annen dag. men jeg nekter å være lenket til leiligheten fordi min bror er på gjennomreise, og ønsker innom å ta en kaffe. altså han er velkommen, men jeg må ha ett ca tidspunkt å forholde meg til uansett. ellers blir det bare stress. har ikke mulighet til å sitte inne hele dagen pga en kaffekopp. foretrekker klart en smule planlegging. handler litt om respekt for andres liv og da.

Anonymkode: 2d4d8...db9

[AnonymBruker]

Enig med deg, vil ihvertfall ha et tidspunkt dagen før. Dersom folk ikke klarer å inngå en avtale tenker jeg at det ikke er viktig for dem og da legger jeg gjerne andre planer. Jeg sier alltid nei på kort varsel for da har jeg planlagt noe annet (selv om det kun er en joggetur og middag ol). Har mistet kontakten med en del som ikke klarer å planlegge fordi det ikke fungerer. 

Anonymkode: 6e95e...65a

[Gjest Lommerusk]

Jeg er veldig for spontanitet, blir stresset av fastsatte planer. For lin del blir det fort krasj om jeg er venn med en som er helt avhengig av planlegging. 

[AnonymBruker]

Jeg er nok også en blanding. Jeg er introvert og glad i alenetid. Og jeg liker spontane treff og syns det er vanskelig å planlegge for langt frem i tid. Å avtale noe kvelden før liker jeg imidlertid mye bedre enn å lage avtaler en uke frem i tid. 

Jeg liker heller ikke så godt at det plutselig ringer på døra da, da kan man liksom ikke si nei. For det er en del av spontaniteten for meg, at man kan slenge seg med hvis man vil og si nei hvis man ikke kan/vil/orker. 

Anonymkode: 55f4c...98b

[tussi84]

Etter jeg fikk barn må det meste planlegges. Noen ting kan jeg ta med barnet på, men jeg prøver å unngå det fordi jeg trenger å være noe annet enn bare mamma. Så jeg må enten vite på forhånd at mannen min er hjemme og kan passe baby, eller jeg må forhøre meg om noen andre kan passe. Å bare dra ut å møtes om en time feks er vanskelig. Det avhenger også av om barnet skal sove i den perioden eller feks spise. Skal jeg ta med barnet skal baby både ha spist og være uthvilt. Hans behov kommer før mine. 

Jeg foretrekk før jeg fikk barn litt av begge deler. Jeg avtalte gjerne ting både flere dager- uker i forveien, til å spontant kunne dra på en kafé tur med venner om det passet. 

[Skogkatten]

Jeg heller nok mest mot å være som deg, TS. Jeg trenger ikke legge planer lang tid i forveien, og jeg trenger ikke detaljerte planer hvor alt er hugget i stein, det er nok for meg at vi blir enige på fredag om at lørdag ettermiddag finner vi på noe sammen, og så blir vi enige om hvor og når. Om noen vil ha meg med på noe med kort varsel så har jeg ofte lagt andre planer, selv om det kanskje bare er snakk om yoga på stuegulvet eller at jeg vi lese ferdig en bok.

Ikke minst synes jeg det er å vise lite respekt for meg og min tid, folk flest er ikke så viktige at jeg sitter på kanten av sofaen og venter på at de skal ringe og invitere meg med på noe. Om de ikke er villige til å ordne i det minste en løs avtale på fredag så har jeg nok av andre ting jeg kan finne på, og som introvert er jeg så heldig at jeg kan ha det kjempefint uten andre mennesker involvert. Om dette hadde vært noe som gjentok seg over tid så hadde jeg nok også begynt å lure på om jeg var plan B, om grunnen til at de ikke ville legge planer var for å holde døren åpen for noe morsommere, men når noe morsommere ikke dukket opp så fikk jeg duge.

[AnonymBruker]

Jeg er som deg og jeg hater det. Skulle ønske jeg var en sånn en som likte uanmeldt besøk for eksempel, eller som bare slenger på meg jakka og blir med ut på noe når noen spør selv om jeg egentlig var innstilt på en kveld hjemme. 

Jeg kjenner også mange sånne "må se det an"-folk. Og det er jo veeeeldig typisk at de gangene jeg har dusjet, pyntet meg og er klar i tilfelle de blir med på det jeg har foreslått- så hører jeg ingenting og det blir ikke noe av. Mens når jeg har tatt av meg linsene, ligger i sofakroken med potetgullbollen og halvsover ja DA ringer de selvfølgelig og er klar for å sosialisere 😒

Anonymkode: 39306...426

[GammelKaktus]

Jeg er nok en god blanding. Før jeg fikk samboer og så barn så likte jeg best å planlegge ting i forkant og var nok i bunn og grunn som deg. Men eksen var nok en god del mer spontan enn meg, skal ikke så mye til, så da ble jeg liksom med på hans opplegg. Så fikk jeg barn og ingen samboer så da ble det litt mer mitt opplegg med avtaler og slikt. Når guttungen begynte i barnehagen og skole så ble det både avtaler og spontanitet i hytt og pine. 😄 

Så jeg er god til å innrette meg etter forholdene, men hadde jeg vært alene så hadde jeg nok endt opp som jeg egentlig var. Ser for meg jeg går tilbake til "eneboer" tilværelsen når guttungen blir voksen og flytter ut. Slik det er nå så er det sjelden en dag vi ikke har besøk, men det er jo ikke jeg som må stå for noe "underholdning", barna er så store at de klarer seg selv så det er nå greit nok. Liker ikke uanmeldte besøk av mine egne venner da, så lenge det ikke er krise, liker å ha ting avtalt på forhånd for jeg har jo som regel lagt opp en plan for dagen.  Ja og så er jeg nok mer "spontan", hvis man kan kalle meg det, på sommeren enn på vinteren. 

[sommerkroppen]

Jeg liker veldig godt å spikre avtaler. Har stort sett fulle dager ellers, med jobb, trening og andre gjøremål så jeg planlegger dagene mine. Om noen vil finne på noe om bare en time f.eks så går ikke det. Jeg er opptatt. Men om de spør dagen i forveien, så kan jeg kanskje heller få det til. 

Jeg synes det er fascinerende at folk har så mye fritid at de bare kan kaste seg rundt å bli med på alt mulig, når man har jobb, familie og ørten forpliktelser. 

Endret 8. april 2021 av sommerkroppen

[AnonymBruker]

Lommerusk skrev (På 7.4.2021 den 13.34):

Jeg er veldig for spontanitet, blir stresset av fastsatte planer. For lin del blir det fort krasj om jeg er venn med en som er helt avhengig av planlegging. 

Men hvordan får du det til å funke sånn i forhold til jobb og familie? Man må jo ha et minimum av planlagt kalender om ukene skal gå opp!

Anonymkode: 9600c...f27

[Cleo88]

. 

Endret 10. mai 2021 av Cleo88

[Gjest Lommerusk]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men hvordan får du det til å funke sånn i forhold til jobb og familie? Man må jo ha et minimum av planlagt kalender om ukene skal gå opp!

Anonymkode: 9600c...f27

Vi er jo to voksne. Kan komme hjem fra jobb og si «ikveld drar jeg til ***». Altså, det meste skjer kveldstid i hverdagen  Det funker best når jeg har to små barn. Selvsagt må noe planlegges , spesielt når det er før leggetid for barna. Må klareres litt da 😂

[AnonymBruker]

Jeg er nok mer spontan. Men mye fordi jeg ikke vet hvor sliten jeg vil være etter en jobbuke. Kan bli litt stressa av planer lang tid i forveien (bortsett fra større begivenheter, da). Noen ganger så orker jeg bare ikke den planlagte venninnevorsen, mens andre helger så er jeg full av energi, og får plutselig lyst å finne på noe på kort varsel. Jeg skjønner selvfølgelig at det ikke måtte passe for alle, da. 

Anonymkode: 3111a...8f9

[Emma_123]

Raven.Writingdesk skrev (På 7.4.2021 den 10.31):

Jeg er nok en blanding.. på en måte hater jeg at det ringer på ringeklokka mi og at folk «står på døra» uinvitert. Og jeg liker som du å ha mulighet til å forberede meg litt hvis jeg skal møte noen eller ut. Samtidig kan jeg synes at det å planlegge frem i tid føles så fastlåst og jeg kan begynne å grue meg for at jeg egentlig heller vil slappe av enn å møte noen, også begynner jeg å vurdere om jeg skal avlyse heller for tidlig enn for sent 🙈 Og jeg kan ofte bli spontant i et veldig godt og energisk humør som gjør at jeg har lyst til å møte noen samme kveld, så jeg ringer og spør om vi skal finne på noe sånn på sparket. Det blir ofte de beste kveldene  

Wow, vi er kliss lik! 😂 Jeg kunne ikke forklart det bedre selv 

Endret 9. april 2021 av Emma_123

[AnonymBruker]

Jeg var spontan før, men etter jeg ble sammen med samboer ønsker jeg at ting skal planlegges i forveien først. Synes det er bedre nå, fordi jeg tror nok at jeg ble lett utnyttet. Jeg var jo hun du kunne henge med, når de andre ikke hadde noen andre. 

Anonymkode: e6638...488

[Snabeltann]

Spontan. Elsker når folk bare stikker innom. Liker ikke at alt skal detaljfestes lang tid i forveien. 

[Gjest ti10]

Er også en som liker å planlegge. Liker å være både praktisk og mentalt forberedt. Så liker jeg å vite hva som skjer der man skal. Men det har jo også hendt at jeg har blitt glad for spontane forslag, det er bare ikke normen.

Og jeg hater det når man snakker om å gjøre noe om ca. en uke eller mer, og den andre parten ikke klarer å sende en bekreftende melding før kvelden før eller samme dag. 

[Trolltunge]

Så lenge det er sosialt og gøy er jeg med. Foretrekker vel mest å vite på forhånd... tror jeg. Jeg er faktisk ikke sikker på om det betyr noe. 

Det jeg virkelig hater er å bli utelatt fra noe kjekt. Det skjer oftest om det er spontant påfunn, og andre gjerne ikke tenkte på å be med meg akkurat fordi det er en spontan ting.

Så jeg liker kanskje mest at det er planlagt, fordi da er det mindre sjanse for at jeg går glipp av det. 🙃