Vanlig med vanskeligheter med å amme?

[MiaHI]

 Både min mormor og mor hadde store så vanskelig med å amme at det endte med flaske. De snakker som om de regner med at jeg også kommer til å slite med dette. Jeg ønsker virkelig å amme. Da jeg sjeldent hører om folk som ikke får til amming har jeg et håp om at veiledning/hjelpemidler har blitt mye bedre i senere år.

Hvor vanlig er det egentlig å ikke få til amming? Har det noe med gener å gjøre? 

[AnonymBruker]

Jeg leste at omtrent 25 % hadde store vanskeligheter og 10 % fikk det ikke til. Finner ikke kilden nå. 

Jeg var blant de siste 10 %. Etter siste besøk på ammepoliklinikken på Rikshospitalet der sykepleier satt med meg i 45 minutter og de etter veiing fant ut at baby hadde fått i seg fem milliliter, fikk jeg «lov» til å gi opp. 

Tror det er delvis arvelig, og delvis betinget av egen kropp - og av baby. 

Anonymkode: fb54d...51d

[Gjest Albbas]

Vet du hva de strevde med? 

Generelt vil jeg si at det er noe enklere å få veiledning i dag, spesielt takket være Internett og sosiale medier. "Alle" kjenner til Ammehjelpen og kan søke hjelp derfra, og mange mødre deler kunnskap både her inne og på FB slik at man får oppmuntret hverandre og gitt råd. En del dårlige råd som tidligere ble gitt har man også gått helt vekk fra. Tidligere ammet man for eksempel i større grad etter klokka, dette forårsaket for flere lite melk. Kunnskapen om stramt tungebånd var liten (det er fortsatt ikke bra, men bedre enn for bare 5 år siden). "Det skal gjøre vondt å amme i begynnelsen " var en vanlig antakelse, i dag vet man bedre viktigheten av å sikre et godt dietak fra første stund. Hud mot hud og tilbakelent amming har fått mer oppmerksomhet. Viktigheten av koppmating eller langsom flaskemating hvis man en periode ikke kan amme er man også mer oppmerksom på. 

Men samtidig er det mer travelt på barsel enn før, så kanskje får man ikke like god veiledning de første dagene som før. Det er i større grad lagt opp til at en selv må skaffe hjelp og kunnskap om amming. 

Din mors erfaring er kun hennes, ikke overfør den til deg selv. Min mor slet også med ammingen av alle sine 3 barn, og kun jeg ble ammet, og da kun i 6 mnd. Jeg har ammet begge mine barn i to år. Jeg hadde startproblemer jeg også, men med god hjelp også støtte har jeg kommet meg gjennom det. Mamma fikk, til sammenligning, kun høre fra sin svigermor at hun hadde for små pupper til å kunne amme, så hun ga raskt opp da problemene meldte seg. 

Min svigermor ammet heller ingen av sine barn, men hennes datter har ikke hatt noen problemer med amming. Alt det jeg og hennes datter forteller henne om amming er helt fjernt for henne, så hun hadde også store mangler på kunnskap. 

I dag er kunnskapen mer tilgjengelig for alle, mens tidligere var man i større grad prisgitt kunnskapen til de som man var omgitt av. historisk har også ammeraten gått opp de siste generasjonene, så det er jo tydelig at noe funker bedre nå enn for 40 år siden. 

[AnonymBruker]

Jeg tror du vet hvor vanlig denne problematikken egentlig er, men du ønsker bare å snakke om det 🙈 og det er hekt greit det og fint også! Men du vet jo at det er vanlig 

Anonymkode: b7652...133

[AnonymBruker]

MiaHI skrev (20 minutter siden):

 Både min mormor og mor hadde store så vanskelig med å amme at det endte med flaske. De snakker som om de regner med at jeg også kommer til å slite med dette. Jeg ønsker virkelig å amme. Da jeg sjeldent hører om folk som ikke får til amming har jeg et håp om at veiledning/hjelpemidler har blitt mye bedre i senere år.

Hvor vanlig er det egentlig å ikke få til amming? Har det noe med gener å gjøre? 

Min mor kunne ikke amme pga innovervente brystvorter. Selv måtte jeg bruke ammeskjold med begge barna i begynnelsen, det fordi de klarte ikke gape over brystet og få sugd. Med ammeskjold gikk det helt fint. 

Jeg vet om flere som slet med amming med førstemann enn de som det gikk knirkefritt for. 

Jeg tenker at det er viktig å forberede seg på komplikasjoner og ikke gi opp. Men også viktig å innse hvor grensen er for å kaste inn håndkleet. En skal jo ikke sitte igjen med smertefulle blodige brystvorter. 

Ammehjelpen er bra å få råd i fra! Jordmødre varierer veldig. Det er dem som gir blaffen, dem som grabber tak i puppen din og som ser ut til å forsøke å kverke baby med den, og dem som spør deg om å ta tak i puppen for å prøve å gjøre det lettere for baby å ta riktig sugetak..

Anonymkode: 8f4ba...3ad

[Gjest Albbas]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

 Jordmødre varierer veldig. Det er dem som gir blaffen, dem som grabber tak i puppen din og som ser ut til å forsøke å kverke baby med den, og dem som spør deg om å ta tak i puppen for å prøve å gjøre det lettere for baby å ta riktig sugetak..

Anonymkode: 8f4ba...3ad

Her er det stort forbedringspotensiale blant en del jordmødre og barselpleiere ja... Med begge mine barn fikk jeg kun veiledning av typen "pleier former puppen og putter babyen på". Jeg lærte jo ingenting av det, men de hadde rett og slett ikke tid til å LÆRE meg å gjøre det selv. Dro hjem med ræva ammeteknikk.

Tror og håper det blir mer bevissthet rundt akkurat det. Å ta tak i brystet på mor bør kun gjøres når verbal veiledning ikke fungerer og mor trenger å få det demonstrert. Og med tillatelse, selvfølgelig! 

[AnonymBruker]

Min mor fikk ikke til amming med meg. (Er eldst.) Men fikk til med mine yngre søsken. 
Årsaken var nok sammensatt, men bruk av epidural under fødsel var nok en viktig årsak. (Den gang var epidural-dosen sterkere enn det som brukes i dag, og det var vanlig at mor og barn var litt "bedøvet" etter fødsel. Hvis jeg husker det jeg ble fortalt rett.) 

Mine barn kunne amming fra dag 1, jeg har fått lite/ingen ammeveiledning, og ammet begge barna i 1,5 år etter fødsel. 
(Jeg kan fortsatt lite eller ingenting om amming, ettersom jeg ikke hadde behov for å måtte lære noe.) 
Har født med epidural første gang, men det påvirket ingenting.

Det som kan være greit, er å gå inn i dette med intensjonen om å amme, og å forsøke å få det til. Men å være åpen for at det KAN være det ikke går, og at dette ikke må bli et stort personlig nederlag for deg. 
Gjør en skikkelig innsats. Vær forberedt på at starten ikke går problemfritt, men pass på at du ikke utsetter deg og baby for mer stress enn ammingen faktisk er verd. 

Anonymkode: 86e58...e70

[MiaHI]

Albbas skrev (42 minutter siden):

Vet du hva de strevde med? 

Generelt vil jeg si at det er noe enklere å få veiledning i dag, spesielt takket være Internett og sosiale medier. "Alle" kjenner til Ammehjelpen og kan søke hjelp derfra, og mange mødre deler kunnskap både her inne og på FB slik at man får oppmuntret hverandre og gitt råd. En del dårlige råd som tidligere ble gitt har man også gått helt vekk fra. Tidligere ammet man for eksempel i større grad etter klokka, dette forårsaket for flere lite melk. Kunnskapen om stramt tungebånd var liten (det er fortsatt ikke bra, men bedre enn for bare 5 år siden). "Det skal gjøre vondt å amme i begynnelsen " var en vanlig antakelse, i dag vet man bedre viktigheten av å sikre et godt dietak fra første stund. Hud mot hud og tilbakelent amming har fått mer oppmerksomhet. Viktigheten av koppmating eller langsom flaskemating hvis man en periode ikke kan amme er man også mer oppmerksom på. 

Men samtidig er det mer travelt på barsel enn før, så kanskje får man ikke like god veiledning de første dagene som før. Det er i større grad lagt opp til at en selv må skaffe hjelp og kunnskap om amming. 

Din mors erfaring er kun hennes, ikke overfør den til deg selv. Min mor slet også med ammingen av alle sine 3 barn, og kun jeg ble ammet, og da kun i 6 mnd. Jeg har ammet begge mine barn i to år. Jeg hadde startproblemer jeg også, men med god hjelp også støtte har jeg kommet meg gjennom det. Mamma fikk, til sammenligning, kun høre fra sin svigermor at hun hadde for små pupper til å kunne amme, så hun ga raskt opp da problemene meldte seg. 

Min svigermor ammet heller ingen av sine barn, men hennes datter har ikke hatt noen problemer med amming. Alt det jeg og hennes datter forteller henne om amming er helt fjernt for henne, så hun hadde også store mangler på kunnskap. 

I dag er kunnskapen mer tilgjengelig for alle, mens tidligere var man i større grad prisgitt kunnskapen til de som man var omgitt av. historisk har også ammeraten gått opp de siste generasjonene, så det er jo tydelig at noe funker bedre nå enn for 40 år siden. 

Takk for svar! Jeg skal lese meg opp på kunnskap rundt amming innen fødsel  Nei, jeg vet ikke årsaken til hvorfor de ikke fikk det til. Tror ikke min mormor vet selv. For mammas del så høres det ut som stress kan ha vært en faktor. Hun prater om hvor stor påkjenning det var å ikke få til å amme, og et enormt press fra jordmor. 

[MiaHI]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg tror du vet hvor vanlig denne problematikken egentlig er, men du ønsker bare å snakke om det 🙈 og det er hekt greit det og fint også! Men du vet jo at det er vanlig 

Anonymkode: b7652...133

Nei det vet jeg faktisk ikke😅 Alle mine venninner har fått til ammingen, og når jeg tr opp bekymringen min sier de at det er så god hjelp og veiledning å få, at det sikkert går bra.

Syns forsåvidt 10% (som blir nevt over her) ikke er så voldsomt høyt og lavere enn jeg trodde.

Endret 7. april 2021 av MiaHI

[AnonymBruker]

Det er nok vanligere enn man tror og aller vanligst med første barn.

Jeg strevde veldig med min eldste, men fikk det til slutt til. Med de to neste hikke det uten problemer.

Be om hjelp (og fortelle gjerne at mor og mormor strevde) og prøve så godt du kan, men det er HELT GREIT å ikke få det til. Det går så fint med flaske også. Amming er bra, men det er mye viktigere med en mamma som er tilstede for babyen og ikke bare fortviler over vanskelig amming.

Anonymkode: 6b3a3...d49

[Moonies]

På den tiden våre foreldre og besteforeldre fikk barn var ikke amming og dens fordeler allmen kjent. Babyene lå feks på barnestuer, ble tatt hånd om av pleiere 24/7 og fikk bare komme inn til mamma for amming noen minutter hver 3 time osv. Dette er jo oppskriften på lite melk, ammeproblemer og hele pakka.
Nå vet vi bedre 😊 

[AnonymBruker]

Jeg leste mye om amming før fødsel, men jeg tror det er en av de tingene som best læres i praksis. Jeg hadde nok sett for meg at det skulle være litt enklere, at det bare skulle komme naturlig, men det var vanskelig med første barnet. Jeg fikk litt amme veiledning på barsel, men fikk fryktelig såre brystvorter og det var forferdelig vondt ved hver amming de første 2 ukene. Det var vanskelig få babyen til å ta ordentlig tak. Jeg var faktisk nær å gi opp hele greiene da det plutselig løsnet etter de to ukene. Fra da av gikk ammingen lett som en lek og det var ikke vondt en eneste gang siden. I mitt tilfelle handlet det nok om at babyen etter de to ukene ble flinkere til å ta ordentlig tak, i tillegg til at brystvortene ble mer herdet. Noen sier det ikke er tilfelle at brystvortene blir herdet av amming, men det har jeg absolutt tro på etter egen erfaring. 

Ved andre barnet var ammingen betydelig enklere, selv om hun var mer sugesvak i starten, men der var jeg også forberedt på dette med å bli sår de første ukene. Akkurat som ved første barnet, løsnet dette etter ca 2 uker. 

Etter å ha snakket med venninner så er det mange av oss som syntes amming var trøblete i starten. 

Anonymkode: d8624...355

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig.. det er mer jobb og vanskeligere enn man tror, ofte. Jeg hadde for eksempel lite melk, den kom aldri skikkelig i gang. Når jeg pumpet på sykehuset kom det ut 10 ml, maks 20. I tillegg fikk han ikke tak. Han bare suttet.  Det måtte alltid en jordmor til for å få hekta ham skikkelig på. Var på sykehuset i 7 netter, pga gulsott,  men vi fikk ikke dreisen ila de dagene. I tillegg bad de meg bare pumpe hver 3 t, de sa ikke noe om å powerpumpe eller legge ham til ofte/ kroppskontakt etc, slik jeg har fått tips om i etterkant.  Mitt beste tips er å kontakte ammehjelpen.no tidlig,  de har ofte masse tips som kanskje travle jordmødre og sykepleiere ikke får gitt. Jeg prøvde så godt jeg kunne,kjøpte ammepute,  prøvde alle mulige stillinger, pumpet og gav det på flaske, i tillegg til nan. Gikk 4 uker så orket jeg ikke mer, og gikk over på kun nan. 

Anonymkode: 67626...41a

[Gjest Albbas]

21 minutter siden, MiaHI said:

Takk for svar! Jeg skal lese meg opp på kunnskap rundt amming innen fødsel  Nei, jeg vet ikke årsaken til hvorfor de ikke fikk det til. Tror ikke min mormor vet selv. For mammas del så høres det ut som stress kan ha vært en faktor. Hun prater om hvor stor påkjenning det var å ikke få til å amme, og et enormt press fra jordmor. 

Men hva var det de ikke fikk til?  

Du trenger jo ikke lære deg alt om amming på forhånd, det kan fort bli mye informasjon. Men gjør deg kjent med med hvor du finner informasjon (ammehjelpen.no, helsedirektoratet/helsenorge har også begynt å få noen gode artikler om amming), kanskje les litt om viktigheten av riktig sugetak og selvregulering, og at det er vanlig at baby vil die OFTE de første ukene. Ammehjelpsgruppen på Facebook er også nyttig. 

Men det aller, aller viktigste er å være obs på å spørre om hjelp hvis du strever eller er usikker. Ikke bare vent på at det går seg til. Mange problemer er enklere å løse om man tar tak i de tidlig nok.

 

[MiaHI]

Albbas skrev (2 timer siden):

Men hva var det de ikke fikk til?  

Du trenger jo ikke lære deg alt om amming på forhånd, det kan fort bli mye informasjon. Men gjør deg kjent med med hvor du finner informasjon (ammehjelpen.no, helsedirektoratet/helsenorge har også begynt å få noen gode artikler om amming), kanskje les litt om viktigheten av riktig sugetak og selvregulering, og at det er vanlig at baby vil die OFTE de første ukene. Ammehjelpsgruppen på Facebook er også nyttig. 

Men det aller, aller viktigste er å være obs på å spørre om hjelp hvis du strever eller er usikker. Ikke bare vent på at det går seg til. Mange problemer er enklere å løse om man tar tak i de tidlig nok.

 

Det har de aldri spesifisert. Bare at det ikke gikk. Takk for råd! 

[AnonymBruker]

Jeg fikk rask gjennomgang om amming av jordmor på en kontroll også fikk jeg hjelp til å se på sugetak osv på sykehuset i tillegg til ammeveiledning hvor det ble fortalt hva som er vanlig og ikke osv. (et slags ammekurs) 

Jeg fikk skikkelig såre brystknopper og en periode tror jeg jr fikk i seg mer blod enn melk. Da pumpet jeg den puppen som var vondest og behandlet den med varme omslag og ammeinnlegg med en god ert med purelan. Ble bedre etter 4-5 dager og kunne ammes på igjen. 
En periode var det så vondt å amme at jeg hadde mest lyst til å legge hele greia på hylla, men så synes jeg det var litt mer komfortabelt å kunne amme i senga; slippe å måtte stå opp for å koke vann osv, så jeg gav det en ny sjanse. 
Jeg delammet en periode også fordi jeg trodde han ikke fikk i seg nok mat. 

Jeg har vært heldig og sluppet unna brystvegring, betennelse osv.

Jeg tenker at det beste du kan gjøre er å ta en dag av gangen, prøv deg frem og Finn ut hva som funker og ikke funker for dere. Uansett om du får til å amme 100%, om du delammer eller gir flaske så er du fortsatt den beste mamman for ditt barn ♥️ 
Jeg gikk i fødsel og amming med åpent sinn. Hadde ingen forventninger annet en at jeg forventet at kroppen skulle vite hva den skulle. Og det gjorde den.  Litt startproblemer, men med litt innsats og støtte i hjemmet gikk det seg til

Anonymkode: 69585...3bf

[AnonymBruker]

Jeg tror det er veldig vanlig med litt oppstartsproblemer i hvert fall, og kanskje særlig med første barn. Jeg delammet første etter enormt mye slit og dårlige råd fra helsestasjonen, mens andre gang gikk det helt fint. I min første barselgruppe var vi tre førstegangs, en pumpet en stund før hun ga opp, en sluttet tidlig (innen et par uker), og jeg måtte som sagt nøye meg med delamming. Jeg har to naboer der en ikke fikk til ammingen og en fikk til uten problemer. Blant mine venninner er det det samme, noen fikk det til fint, noen delammet lenge og noen fikk det aldri til.

Det avhenger av barnet også, noen er sugesvake, har stramt tungebånd etc etc

Tror jeg ville innstilt meg på at det kan bli vanskelig og vondt, men at det ofte går seg til etterhvert og hvis man er veldig heldig går alt helt fint 😃

Anonymkode: bb7cb...252

[AnonymBruker]

Som andre sier, det er nok relativt vanlig med litt startvansker, og for de fleste så går det seg til. 

Jeg fikk høre at kvinner i min familie ikke hadde nok melk fordi vi har så små pupper, hverken mamma, mormor eller tantene mine ammet barna. Jeg har minst like små pupper som dem, men hadde ikke så mye problemer. Litt startvansker, masse melk, fullammet begge barna. 

Anonymkode: f06fe...3c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg leste at omtrent 25 % hadde store vanskeligheter og 10 % fikk det ikke til. Finner ikke kilden nå. 

Jeg var blant de siste 10 %. Etter siste besøk på ammepoliklinikken på Rikshospitalet der sykepleier satt med meg i 45 minutter og de etter veiing fant ut at baby hadde fått i seg fem milliliter, fikk jeg «lov» til å gi opp. 

Tror det er delvis arvelig, og delvis betinget av egen kropp - og av baby. 

Anonymkode: fb54d...51d

Fikk lov til å gi opp???!!! Det er frivillig å amme. Jeg håper ikke du følte deg tvunget til det? Bare måten du ordla deg på, som jeg reagerer på. 

Anonymkode: 04c69...bfe

[AnonymBruker]

Ja, det er nok mer vanlig en helsepersonell og amme-fanatikerne vil ut med. Når man får barn for man jo bare høre at «Alle kan amme». Dette stemmer jo selvsagt ikke. Jeg fikk ingen melkeproduksjon etter fødsel, men på sykehuset var de så skråsikre på det at de sa «melken kommer natt til i morgen», osv. Dette viste seg å ikke stemme. Det kom aldri noe melk og etter stor vektnedgang hos baby og reinnleggelse på sykehuset uken etter fødsel måtte de innse at det bare bar å ta flasken fatt. På helsestasjonen var legen hoderistende til at dette ikke var blitt forsøkt tidligere. Kunne spart både meg og barnet for mye. I ettertid har de beklaget seg, og jeg har godtatt unnskyldningen.

Anonymkode: 93704...cfe