Hvilke av disse to typene er du?

[AnonymBruker]

Jeg liker å inspireres. Å prøve nye ting. Liker mennesker som er annerledes enn meg og liker å bli inspirert til å tenke nytt. 

Et eksempel. Jeg var for en tid tilbake på en veldig fin hjemmedate hos en hyggelig mann. Han var i full sving med middagen når jeg kom, og han ønsket velkommen og jeg fikk et glass vin mens han fortsatte kokkeleringen. Han hadde satt på noe jazzmusikk som spiltes i bakgrunnen, og selv om jeg ikke liker jazz selv eller ville valgt å høre på det så passet det så utrolig godt inn i den settingen der. En laidback og supertrivelig stemning var det, som jeg gled godt inn i og fikk meg til å slappe av.  Hele kvelden gjennom ble det spilt jazz,  og jeg gikk fra å ikke like sjangeren i det hele tatt til å spørre litt rundt musikkstilen, og har også lett frem litt jazz på Spotify i ettertid. 

Men når jeg prøver meg på noe av det samme selv (det være seg date eller bare besøk av venner) så blir de fleste lei av det jeg har valgt av musikk, og tar selv over som dj i mitt hjem. "Hva er det for slags rar musikk du hører på?? Nå skal jeg sette på noe musikk du kommer til å digge". Eller "ååå, jeg vet om en sang du bare MÅÅ høre!" Min musikk blir skrudd av til fordel for noe min gjest vil høre på. Jeg protesterer ikke på dette eller blir vanskelig, men synes jo det er litt trist. 

Når jeg er på besøk hos noen så er jeg veldig sånn "go with the flow". Kunne liksom aldri falle meg inn å skru av eller bytte musikk på besøk hos andre, men det virker som veldig mange andre er helt motsatt? 

Anonymkode: d94a4...d91

[Gjest AthenaRavenLuna]

Jeg er som deg jeg også.  Jeg syns det er ganske frekt å bare gå å bytte eller skru av musikken i andres hjem, samme det å gå å rote i skuffer og skap. 

[GammelKaktus]

Jeg innretter meg etter hvor jeg er. 

[AnonymBruker]

Jeg sier fra på et eller tidspunkt om jeg ikke kan fordra musikken. Spør da om vi kan høre på noe annet. Synes det er merkelig å insistere på en type musikk hele kvelden uten å spørre gjester hva de liker. 

Anonymkode: 52b37...22b

[Raven.Writingdesk]

Om jeg synes musikken er anmasende, skaper feil stemning eller rett og slett er dårlig, så klarer jeg ikke konsentrere meg om noe annet.

I eksemplet du nevner så sier du jo at musikken var behagelig og du likte å høre på den selv om du ikke ville valgt den selv. Hva om det var Black metal han hørte på? Ville du hatt samme tilnærming? Eller kan det være at det handlet ikke «bare» om at du var mottagelig,  men også at musikken var «innafor» ditt smaksregister, du har bare ikke vært åpen for det før? 

For jeg kan også høre på så som si alt, og hadde noen spilt jazz som var ny for meg i deres hjem så ville jeg nok hørt på musikken og vært som du. Men jazz er jo ikke bare jazz. Du har jazz som høres mer ut som taffel musikk og er dermed veldig «lett fordøyelig» også har du jazz som er så voldsom og alternativ at det er kun spesielt interesserte som makter å høre på. Om det var førstnevnte ville jeg nok ansett musikken som behagelig bakgrunnsstemning, var det sistnevnte så hadde jeg ikke takla å hørt på det.

Til slutt så tenker jeg at om man har en date på mange timer, så er det rom for at begge deler noe fra sin egen musikksmak.

Det er også forskjell på spørre pent om man kan få spille en sang eller to man ønsker å dele fordi man tror den andre vil like det, og å overta anlegget, vrenge opp «Rai rai» med DDE, og kjøre løpet med en luftgitarsolo på stuegulvet.. 

 

Endret 7. april 2021 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Jeg kan være begge deler.

Hvis settingen er en rolig, avslappende kveld, der det er lagt opp til samtaler, og musikken enten står for høyt på, eller tar fokuset bort fra samtalen på annen måte, kan jeg spørre om musikken kan dempes, eller om noe annet kan spilles. 

Et eksempel på at musikken kan ta fokuset bort fra andre ting er da en venn satte på Arne Nordheim ved en anledning,  og Olga Marie Michalsen (!) ved en annen. 

Da klarte jeg ikke la være å si noe.

Anonymkode: 3b023...dc3