Skal jeg gå videre eller tilgi han

[AnonymBruker]

Hei, jeg skriver dette som utrolig fortvilet og frustrert kone/mor

jeg er en dame i 50 årene med to voksne gutter, 18 og 21 år. En bor hjemme og en har forlatt rede.
min mann og jeg har vært gift i 23 år - og har trivdes godt med hverandre og vårt. Vi snakker aldri negativt om hverandre til noen og begge er glade i hverandre (jeg elsker mannen min). Barna elsker faren sin som en god og oppfølgende far som følger opp med skole, fritidsaktiviteter og trener med dem (de har jo blitt mye sprekere enn han 🤭)

vi har 2 flotte hyggelige veloppdragne barn (andre forteller oss det gjentatte ganger så de kan ikke være så gale) 😅😘
I tillegg hund, 2 hytter, bil, trygge jobber, en del venner osv - kort sagt en ganske god ramme for å kunne trives.
jeg har riktignok en 50% stilling  pga noe nedsatt funksjonsevne - så mannen min tjener da en del bedre enn meg (mannen min har arvet så det er grunnen til det ekstra vi har fått til )

Så til saken, min mann har bedratt meg ovenfor en annen. De møtte på jobb, hun bor i England og er 10 år yngre, hun har egne barn og en normal dame i full jobb. De har treffets 8 ganger på ca 18 mnd han har vært åpen om dette
Dette skjedde for ca 3 år siden, han fortalte det selv etter det var godt ca 1,5 år, jeg hadde ingen anelse om hva som foregikk. Vi besluttet sammen å gå til terapi for å redde ekteskapet. Her kom det en del frem, mye positivt og noe negativt. Det positive er nevnt over samt at vi begge oppfattes som trivelige, gjestfrie og omgjengelige personer - ingen av våre venner vil skjønne noe av dette.

på den negative siden, vi har hatt ekstremt lite sex, her må jeg ta på meg en del skyld. Jeg har ikke hatt så mange partnere og når barna var små gikk tiden med til alt annet 🤱🏼🤷🏼‍♀️. Han var ikke særlig aktiv selv heller da, han løste behovene sine på eget vis opp igjennom og sidespranget. Lite felles interesser i aktiv væremåte annet enn å gå litt tur til fots og med hundene. 

i terapien gikk det bra, vi hadde fokus på mere sex ( som var viktig for mannen min, det var godt også ☺️, han er ganske god i senga), snakket godt sammen, fant på litt av hvert laget mat sammen, gikk turer mm.

så etter ca ett års tid ble mannen min mer og mer fjern og det viste seg at han hadde kontaktet elskerinnen igjen, de kan jo ikke treffes så enkelt uten å bli oppdaget nå pga karantene mm. Så de kun prater sammen og planlegger et liv sammen på hver sin kant han blir boende i Norge og hun i England.

Mannen min sier han vil skilles og vi fortalte barna det i vinterferien og da la mannen min kortene på bordet og fortalte det hele til barna, det ble mye tårer og ergrelse fra barna. De ble superskuffet over far og tok mitt parti, jeg sier de må snakke med pappa og evt forstå hans side. Det Vil de ikke - de er høflige ovenfor han, men snakker lite, trener ikke med han, spiller ikke spill med han også videre.
skilles vi vil jeg komme ok ut av det gjeldfri leilighet og noe til overs, hytter med alle de gode minnene går i dragsuget 🥲

Jeg elsker mannen min og alt hva vi har bygget opp sammen med barn, nettverk, hjem og hytter. Jeg kan ikke tenke meg noe liv uten han selv med det han har gjort mot meg. Jeg har snakket med en del venninner som har opplevd det samme og redde er bedre enn å starte på nytt.

jeg sager hjerne av meg armen for å beholde han, barna har sagt at de kan leve med pappa som har bedratt meg om jeg kan. De legger ikke press på meg. Vi bor fortsatt under samme tak alle sammen i påvente av salg av leilighet og evt komme oss videre.

han har uten tvil vært en skikkelig drittsekk ovenfor meg og barna, det vet han og det vet vi.

skal jeg forsette å jobbe med dette en siste gang eller bare gå videre med det dette medfører av tap. For meg som person er det større nederlag å la han gå enn å jobbe for å redde dette.
 

Anonymkode: e8633...9ff

[AnonymBruker]

Men mannen din - han har jo bestemt seg. Og, det virker jo ikke å være mannen du er mest opptatt av men godene livet med han fører med seg.

Nei, flytt fra han. Barna dine høres mest oppegående ut her, hør på dem!

Anonymkode: c1a55...9ce

[Sokkar]

Det der er ikke vits å kjempe for. Bruk heller tid på alt som skal gjøres i forbindelse med skilsmissen og egen fremtid, ikke bruk opp energien på å kjempe for noe som er avsluttet. Mannen din ønsker skilsmisse, ta han på ordet så du ikke gjør ting vanskeligere enn det allerede er. 

[Million]

Jeg skjønner ikke helt det du skriver. Du skriver at han har sagt han vil skilles og egne seg til elskerinnen fra England. Og så skriver du i neste øyeblikk at du vurderer å tilgi han og beholde han.... men det er da ikke opp til deg å bestemme? Han har bestemt seg for å skilles, vil ikke være gift med deg lenger. Så det er liksom ikke opp til deg lenger. Du har ikke noe annet valg enn å skille deg.

Har han overhodet gitt noe tegn eller hint til at han ønsker å bli værende i forholdet? Du skriver ingenting som tyder på det. Heller tvertimot. At han har bestemt seg for å satse på den andre. Så da,  for å svare på overskriften din, må du gå videre i livet.

Det er leit at du opplever dette, kan tenke meg det er svært vanskelig.

Endret 7. april 2021 av Million

[AnonymBruker]

Han har bestemt seg jo, han elsker deg ikke og vil ha en annen. På tide skjønne det nå. 

Anonymkode: 8850e...1f2

[Nymerïa]

Spørsmålet ditt i overskriften er ikke noe enten eller, jeg tror det beste er å tilgi han og gå videre. Forutsatt at du klarer å tilgi selvfølgelig. Jeg skjønner det om du ikke klarer det.

Og få et godt skilsmisseoppgjør. Hvis han er så fantastisk som du påstår unner han deg det. Eventuelt overdriver du hans fortreffelighet men han er villig til å strekke seg langt for å unngå mer drama.

Endret 7. april 2021 av NymeriaRhoynar

[Ginny]

Det er ingen vits å kjempe for forholdet alene. Han har tatt sitt valg, og det må du dessverre akseptere. Når det gjelder hytter og sånn så må dere jo se på hva slags fordeling som er rett. Hvis du har nedsatt funksjonsevne har du vel krav på noe uføretrygd eller noe for å dekke det du ikke klarer å jobbe? 

[Gjest ABM]

Jeg tror jeg forstår hva mannen din føler, han vil bare kjenne det bruser i blodet en siste gang før solen går ned. Trolig mannens over/undergangsalder :) La ham gå i fred uten styr og få deg heller en ny mann når du føler for det, du kan trolig ikke stoppe ham uansett

[AnonymBruker]

Hvis du klarer, så tilgi han, og skill dere som venner. Dere kan ikke fortsette som ektepar og kjærester, for dere må være to i et forhold. Men dere kan fortsatt være venner. Han kan fortsatt være en god person, en god venn og en god far selv om han ikke elsker deg lenger. Selv om han har vært utro. Men han kan ikke være en god ektemann for deg mer. Ikke når han ikke elsker deg. Ikke når han elsker en annen. Ikke når han ikke vil. Men dere kan være gode venner og foreldre sammen. Og du kan tilgi han. Ikke minst for din egen del. ❤️

Anonymkode: 4d7bf...536

[AnonymBruker]

He loves you,but is not in love with you ! 

Gå ! 

Anonymkode: 86fc4...5cf

[AnonymBruker]

Æsj, ble kvalm av å lese dette. Søppel og ingenting å samle på i det hele tatt. 

Gå, kjære deg, dette vil ikke bedres fra hans side uansett hvor mye du skulle ønske det. Han virker jo ikke interessert i å forbedre det dere har, så da er det i hvert fall ikke noe vits. HAN burde i så fall hatt kjempet for DEG, ikke motsatt. 

Anonymkode: 52410...e03

[miSs.]

Kjærligheten mellom dere er ikke gjensidig lenger, vanskelig situasjon etter så mange år sammen... Men noen ganger må man stå midt oppi det, for så å komme seg videre. Dette klarer du å overleve! 

[AnonymBruker]

Han har tatt et valg, har han ikke det da ?

Skjønner ikke helt hvorfor du spør om du skal tilgi eller gå. Det er opp til ham hva han ønsker. Du er tydeligvis ikke inkludert i hans planer for fremtiden.

Anonymkode: 3ef46...29f

[got2go]

Synd å lese, ts. Håper du vil få det bedre med tiden. Men å kjempe for et forhold hvor bare en er interessert vil ikke gå i lengden. Han vil skilles, da er det ikke mye du kan gjøre.

Med mindre dere gjør en avtale om å fortsette å bo sammen og dele alle materielle tingene fortsatt, samtidig som at han har fri tilgang til å ha et forhold til denne elskerinnen. Og det kommer du ikke til å klare, vel?

[AnonymBruker]

Han har tatt et valg som dessverre går ut over alle. Jeg hadde bare godtatt det og flyttet inn i din egen leilighet. Jeg er selv skilt etter 20 års samliv og ekteskap. Han var utro og ville skilles. Etter 3 år er det klart at jeg fortsatt savner å leve som en familie men jeg har gått fra å se bakover i tid til å leve her og nå. Han angret seg etter et halvt år og ville ha meg tilbake. Da sa jeg nei. Du klarer dette. Det går bedre etterhvert. Jeg har brukt 3 år på bearbeiding av bruddet og tro meg, jeg har vært helt i kjelleren. 

Anonymkode: e4f04...73e

[Blue81]

Hvorfor vil du kjempe for en mann som helt tydelig ikke synes du er verdt å respektere eller kjempe for? Du er da vel verdt mer enn det? Han har oppført seg som en skikkelig drittsekk i flere omganger her. Gå videre med ditt eget liv. Slipp taket i ham. Du trenger ikke tilgi,men du må gå videre.