Er det første barnet en får spesielt?

[AnonymBruker]

Jeg har 4 barn. Jeg elsker alle 4.  Men så er det enslags ekstra hjertevarme for nr 1. Det til tross for at h*n aldeles ikke var en enkel unge.. og heller ikke som ung voksen. Plager meg litt med dette. Er det vanlig? Er det litt ekstra mammahjerte med det første barnet i en barneflokk?

Anonymkode: 35de1...b7f

[Brunello]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har 4 barn. Jeg elsker alle 4.  Men så er det enslags ekstra hjertevarme for nr 1. Det til tross for at h*n aldeles ikke var en enkel unge.. og heller ikke som ung voksen. Plager meg litt med dette. Er det vanlig? Er det litt ekstra mammahjerte med det første barnet i en barneflokk?

Anonymkode: 35de1...b7f

Vil ikke si at jeg elsker førstemann mer. Men det var mer spesielt. Med andremann hadde jeg jo opplevd å bli far før. Og man kan aldri ta bort at det var med eldstemann vi opplevde alt først. På den måten er den eldste «spesiell».

[AnonymBruker]

For meg er det motsatt, her er det yngste av mine tre som gir meg ekstra "hjertevarme". Kanskje det endrer seg når alle tre blir voksne?

Anonymkode: 82a64...265

[AnonymBruker]

Nei, tror det kan være litt tilfeldig hvem som får «en slags ekstra hjertevarme». Ofte kan det jo være den yngste? Du sier barnet ikke var helt enkel, dette kan jo også bidra til at barnet fikk mer tid og oppmerksomhet, flere bekymringer, flere varme betryggende klemmer og kos. Altså at som foreldre må man «invitere» mer tid i de «mindre enkle barna» og dermed knytter man også sterkere bånd..  ? 

Anonymkode: 92178...1bc

[AnonymBruker]

Vet at jeg reddet mamma fra å ta selvmord da hun fant ut at hun var gravid med meg, og at jeg derfor har en spesiell plass i hjertet hennes. Det betyr ikke at hun elsker søsknene mine noe mindre. Hun har aldri gjort forskjell på oss og vi føler oss veldig elsket alle tre. Kanskje ikke akkurat nå da, yngste er midt i puberteten og tror at verden er designet for å plage henne, inkl mamma 😂❤

Anonymkode: 07ebb...e67

[AnonymBruker]

Har to barn. 
Da jeg var gravid med minste var jeg redd jeg ikke klarte å være like glad i han. Første barnet var jeg 200% forelsket i, var livredd for at jeg ikke klarte å være like forelsket i nr 2. følte nesten jeg var utro mot store når jeg var sammen med lille. Men det gikk seg til. 
elsker begge like høyt. 

Anonymkode: c0191...14f

[AnonymBruker]

Jeg er mer glad i sønnen enn dattera mi.

Anonymkode: 67d3e...3eb

[AnonymBruker]

Har 4 barn vi også. De er mellom 24 og 7 år. Og det er minstmann som er vår mest hjertenskjær🥲🥰 Fordi hn er yngst. 

Anonymkode: 36773...a75

[AnonymBruker]

Som "dritten i midten" får jeg herved bekreftet at det ikke bare er innbilning at yngste/eldste er favoritter.... 😅

Anonymkode: 41730...3b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Som "dritten i midten" får jeg herved bekreftet at det ikke bare er innbilning at yngste/eldste er favoritter.... 😅

Anonymkode: 41730...3b8

Her og😂 Men hos oss vet jeg mamma og pappa var svakest for yngste. Det utnyttet vi jo ved at vi fikk henne til å spørre om vi kunne få is osv

Anonymkode: c10f9...4f6

[AnonymBruker]

Nummer en er jente 🥰 og det var hun som gjorde meg til mamma første gang. Helt klart ekstra spesiell for meg. 

Anonymkode: d1f21...e14

[AnonymBruker]

Jeg er en av fire, eneste jenta blant tre brødre. Og moren min har i alle fall i alle år vist tydelig at det er eldste og yngste som er hennes favoritter. Hespetreet prøvde ikke skjule det en gang. Jeg gikk for lut og kaldt vann og fikk kjeft og ble skreket til for alt mulig, mens yngste og eldste i hennes øyne aldri kunne gjøre noe galt. 

Anonymkode: 51e94...417

[AnonymBruker]

Her føler jeg ikke at en av barna er mer spesiell enn den andre. Første var jenta jeg alltid har ønsket meg og som gjorde meg til mamma. Derfor spesiell og enestående på den måten. Minstemann og andre/siste barnet var like så spesiell da han ikke var noe selvfølge, en reise jeg gikk igjennom alene. Føltes like så stort, og føltes som «første» gang. Han var noe jeg hadde ønsket meg i mange år uten å vite om det ble noe av. 
 

Så for meg er det ingen av barna som er mer spesiell enn den andre, men spesiell av ulike årsaker. Føles også slik i hjertet.

Anonymkode: eb1e2...d5f

[AnonymBruker]

Eksen min likte bare sin førstefødte og brydde seg ikke om nr 2. (var ikke mine barn) 

var trist, men han var også udugelig på alle plan 

Anonymkode: 527c6...545

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg er en av fire, eneste jenta blant tre brødre. Og moren min har i alle fall i alle år vist tydelig at det er eldste og yngste som er hennes favoritter. Hespetreet prøvde ikke skjule det en gang. Jeg gikk for lut og kaldt vann og fikk kjeft og ble skreket til for alt mulig, mens yngste og eldste i hennes øyne aldri kunne gjøre noe galt. 

Anonymkode: 51e94...417

Jeg var også eneste jenta, med en lillebror og en storebror (alle innom 3,5år). Jeg var den eneste som var planlagt, og jeg var jente. Alltid følt meg spesiell av den grunn (jente) og alltid vært pappas lille jente. Vi hadde liksom hver vår plass, hvor alle var spesiell på hver vår måte. Følte hvertfall vi barna, kan ikke snakke for foreldrene mine. Vet mange som midterste barn føler på dette, men oppleves også ulikt tenker jeg

Anonymkode: eb1e2...d5f

[AnonymBruker]

Nå elsker jeg barna mine like høyt. Men er kanskje yngste som har en litt større plass. Men det har og med å gjøre, at eldste har alltid vært svært selvstendig, og sosial. Så har klart seg selv i stor grad, og alltid hatt mange venner, så ikke vært hjemme så mye. Mens yngste er helt motsatt, har og 2 diagnoser, så har jo måtte kjempe flere kamper for det yngste barnet, og det trenger meg på en helt annen måte. 

Her så var ikke første barnet planlagt heller, og jeg var vel ikke 100% mentalt klar for å få barn da. Mens med yngste så prøvde vi i 3 år, og jeg mistet flere ganger. Så det var jo veldig etterlengtet barn, og var og fullstendig klar over at det var siste barnet jeg skulle ha. 

Anonymkode: 4b016...cae

[AnonymBruker]

Elsker alle tre like mye og vil egentlig si de har akkurat like stor plass. De er alle små enda, mellom 2 og 6 år. Men det er kanskje han i midten som jeg tenker mest på når jeg er vekke fra de (type på jobb), for personligheten hans er så spesiell. Han er så sårbar og følsom, og samtidig sta som et esel. Veldig intelligent - men siden han er så sta, kan han oppleves «vanskelig» og blir fort lei seg og sint hvis andre ikke forstår. De andre to er mye tøffere 

Anonymkode: 6c793...ce3

[AnonymBruker]

Graviditeten og den første perioden var mer spesiell med førstemann. Husker mer fra den tiden, men utover det kjenner jeg meg ikke igjen. Jeg har to barn med vidt forskjellig personlighet. Lillebror har alltid vært «enklere», dvs roligere, blidere og generelt mer omgjengelig. Eldstemann har krevd mer av oss opp gjennom, men begge to har en like spesiell plass i hjertet mitt. 

Anonymkode: 99a1f...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har 4 barn. Jeg elsker alle 4.  Men så er det enslags ekstra hjertevarme for nr 1. Det til tross for at h*n aldeles ikke var en enkel unge.. og heller ikke som ung voksen. Plager meg litt med dette. Er det vanlig? Er det litt ekstra mammahjerte med det første barnet i en barneflokk?

Anonymkode: 35de1...b7f

Er like glad i begge.Begge er like spesielle. En gutt og en jente.

Anonymkode: bb503...e8b

[Arkana]

Jeg elsker barna mine like høyt. Alt som skjer med den eldste er jo nytt og spennende, upløyd mark, så sånn sett kan man jo si at det er noe spesielt ved det, men det handler ikke om kjærlighet.