Hvordan kjennes angst ut?

[AnonymBruker]

Tenker ikke på panikkanfall som kommer og går, men mer den følelsen som er i kroppen når man «har angst». Hva kjenner du, hva slags tanker har du osv. Hvordan føles dem generelle angsten ut?

Anonymkode: 9ccd5...927

[AnonymBruker]

Får lett hang-ups, irrasjonelle tanker, tvang når jeg blir stresset, men angst for meg er i all hovedsak fysiske symptomer og i mindre grad tanker.

 

Anonymkode: 28202...f4c

[AnonymBruker]

For min del

 Svette hender, urolig. Det kan føles ut som om jeg har "fylleangst", at jeg har gjort noe dumt men ikke vet helt hva.. Overtenker på situasjoner (noe helt ekstremt, på helt teite ting). Det kan føles ut som om noe dumt kommer til å skje. Og magesmerter, eller nei ikke smerter sånn sett, men sommerfuglerer (når jeg beskriver det for psykologen har jeg vel sagt at det føles som klissete olje som sjøfugler drukner i, jada ikke særlig presist kanskje, men akkurat den følelsen..) ellers en del muskelsmerter i nakke og kjeven.

Anonymkode: b8063...561

[moho]

Jeg får tung pust, som å ha et trang bånd rundt brystkassen som gjør at jeg ikke får fylt lungene ordentlig. Blir svimmel.

Generelt blir jeg ikke urolig i kroppen, men tvert i mot totalt passiv. Vil helst bare være helt i ro, ikke snakke med noen, ikke tenke, ikke gjøre husarbeid. Gjerne finne en serie med hundre episoder jeg kan se. 

Er i en periode med angst nå, vet ikke hva som har utløst det. Kan kverne med tanken på en ubetalt regning eller en oppgave som ikke er gjort, men det er ikke det som utløser angsten, angsten gjør bare at jeg henger meg opp i det. 

Første gang jeg fikk angst var det bivirkning av medisiner da jeg var rundt 25. Nå er jeg 45 og dette er kanskje fjerde-femte gang jeg har en slik periode. Det er slitsomt og vondt, men for min del har det gått over av seg selv etter noen uker/måneder. 

Jeg tenker hver gang at jeg skal oppsøke hjelp når det går over, men så går det jo over og da vil jeg ikke snakke om det. Og når jeg er i det klarer jeg jo ingenting, i hvertfall ikke kontakte noen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Får lett hang-ups, irrasjonelle tanker, tvang når jeg blir stresset, men angst for meg er i all hovedsak fysiske symptomer og i mindre grad tanker.

 

Anonymkode: 28202...f4c

Hva mener du med hang ups og tvang? 

Anonymkode: e2d1b...8e9

[Dråpe]

Jeg opplever det, som en annen også nevner her, som fylleangst eller vond indre uro og "klump i magen" uten årsak. 

Tvangshandlinger er også en del av min angst. Eksempler kan være at jeg MÅ ha på den samme genseren hver dag - orker ikke å forholde meg til noe annet, en annen farge etc. Og at jeg alltid må ha med meg noe spiselig, f.eks. en banan, uansett hvor jeg er. 

Jeg trodde aldri at det skulle gå over eller at jeg skulle bli "meg selv" igjen - men det ble jeg heldigvis!

[AnonymBruker]

Jeg får tung pust, skjelver, det prikker i hender og føtter, jeg blir kvalm,  svimmel og stresset. 

Anonymkode: 27c29...e33

[Uakseptabel]

Hvis det egentlig er angst da. Kanskje jeg har det fordi det virker så vanlig at jeg har begynt å tro at jeg også må lide av dette. Men noe er det jo. Jeg kjenner på et stress. Er ikke redd for noen eller en spesiell situasjon, jeg bare er generelt urolig. Får masse tanker som egentlig er helt bortkastet å tenke på, for en dag kan det være en ting mens neste dag kan det være noe helt annet som er i fokus. 
Begynner å analysere noe veldig. Jeg kan ikke beskrive til deg helt, men jeg kjenner en slags stråling som pumper opp energien til hodet. Altså, jeg er liksom veldig våken. 

[Gjest supernova_87]

I en podkast om OCD postulerte Dr. Michael Greenberg at angst er grubling. I stedet for å si at angst er en følelse i kroppen så er angsten rett og slett handlingen grubling. Uten grubling, så ville man ikke kjenne angst. Da jeg tenkte over dette så ga det utrolig mening. F.eks kan jeg få en flyktig følelse av uro, men problemet oppstår når jeg prøver å finne ut hva denne følelsen er. Jeg grubler over det, og angsten vedvarer. Dersom man greier å stoppe seg selv i grublingen vil mye av angsten forsvinne. 

For meg vil jeg også si at angst setter seg i kroppen som smerter, anspente muskler, hodepine, magesmerter. Samtidig vet jeg ikke om dette ville skjedd dersom jeg ikke grublet i utgangspunktet. De øyeblikkene jeg er fri for angst, så er det fordi jeg er til stede i noe jeg gjør på, jeg grubler IKKE. 

[AnonymBruker]

Det varierer. Ekkel følelse i brystet, tungt å puste, anspente muskler, svette, hjertebank, vondt i magen, uvirkelighetsfølelse, ser for meg alt som kan gå galt igjen og igjen.

Anonymkode: ccc39...7a1

[Daryl Dixon]

Får et slags press i hodet og hals, økt puls, og kaldsvetter. Blir urolig i kroppen, som om jeg stresser og gruer meg til noe. Er nok mye av det Rainstorm sier, det er grubling som utløser mye av det, men kan og komme akutt om noe kommer overraskende på meg. Angsten kan sitte i lenge, ikke bare anfall som kommer og går, men en hel dag. Jeg klarer ikke samme tankene mine og finne ut hva som utløser det, er ganske ofte alene når det skjer. Blir urolig og går mye frem og tilbake, og så blir jeg ofte veldig vekselsvis kald og varm. 

[Gjest supernova_87]

Daryl Dixon skrev (2 minutter siden):

Får et slags press i hodet og hals, økt puls, og kaldsvetter. Blir urolig i kroppen, som om jeg stresser og gruer meg til noe. Er nok mye av det Rainstorm sier, det er grubling som utløser mye av det, men kan og komme akutt om noe kommer overraskende på meg. Angsten kan sitte i lenge, ikke bare anfall som kommer og går, men en hel dag. Jeg klarer ikke samme tankene mine og finne ut hva som utløser det, er ganske ofte alene når det skjer. Blir urolig og går mye frem og tilbake, og så blir jeg ofte veldig vekselsvis kald og varm. 

I den podkasten forklarte han at vi får kortvarige fryktresponser, og disse setter ofte i gang grubling, som da er den angsten som vi kjenner på. F.eks som du beskriver, det kommer akutt og så greier du ikke finne ut hva som utløser det, og den grublingen på å finne ut hva som forårsaker det eller finne ut hva som er feil, er ikke det nettopp grubling? Jeg tenkte en del over dette selv skjønner du, og så innså jeg at ofte når jeg får fryktresponser som akutte reaksjoner på triggere (som følge av tidligere traumer osv), så begynner jeg ofte å klandre meg selv, gruble over hvorfor jeg tåler så lite, eller prøver å komme til bunns i hva det er som egentlig gjør at jeg reagerer som jeg reagerer osv. I følge teorien til Greenberg er det nettopp disse grublingene som fører til det store problemet. Fryktresponsen er det mindre å gjøre med. Jeg driver og utforsker dette nå, om jeg kan greie å gi slipp på grublingen og se om det fører til mindre angst. Litt spennende. 

[AnonymBruker]

Som at du skal opp på en scene å fremføre noe du ikke har planlagt. Men du skal ikke på noe scene, du sitter alene i sofaen 🙃

Anonymkode: eb439...7dc

[Daryl Dixon]

Rainstorm skrev (2 minutter siden):

I den podkasten forklarte han at vi får kortvarige fryktresponser, og disse setter ofte i gang grubling, som da er den angsten som vi kjenner på. F.eks som du beskriver, det kommer akutt og så greier du ikke finne ut hva som utløser det, og den grublingen på å finne ut hva som forårsaker det eller finne ut hva som er feil, er ikke det nettopp grubling? Jeg tenkte en del over dette selv skjønner du, og så innså jeg at ofte når jeg får fryktresponser som akutte reaksjoner på triggere (som følge av tidligere traumer osv), så begynner jeg ofte å klandre meg selv, gruble over hvorfor jeg tåler så lite, eller prøver å komme til bunns i hva det er som egentlig gjør at jeg reagerer som jeg reagerer osv. I følge teorien til Greenberg er det nettopp disse grublingene som fører til det store problemet. Fryktresponsen er det mindre å gjøre med. Jeg driver og utforsker dette nå, om jeg kan greie å gi slipp på grublingen og se om det fører til mindre angst. Litt spennende. 

Høres veldig kjent ut, å klandre seg seg selv.. Er den podcasten på Spotify? 

[AnonymBruker]

Eller som å ta tundercoaster på Tusenfryd, spenningen øker jo høyere og nærmere du kommer droppen. Men du sitter ikke i tubercoaster, du sitter bare hjemme i sofaen 🙃

Anonymkode: eb439...7dc

[AnonymBruker]

For min del er den verste angsten katastrofetankene, der jeg går rundt og er i konstant i beredskap, er rastløs, skvetten og klarer ikke å finne roen, kan bli kvalm/svimmel, orker ikke snakke med noen, klarer ikke å konsentrere meg, sitte rolig og se en film kan jeg glemme og ofte ender jeg med å rydde klesskapet, sortere/rydde papirer/vaske i alle kjøkkenskap når det er som verst. Innimellom så tenker jeg det blir litt samme følelsen man kan ha hvis man har en klump i magen/vond følelse foran en stor eksamen/framføring man har grudd seg til lenge og egentlig ikke føler seg forbedret til. (bare det første jeg kom på som folk uten angst kan relatere til) Den typen bekymring, bare at den er mye verre og konstant. Og handler da om alt mellom himmel og jord som kan gå galt og gjerne at konsekvensene er mye verre enn 0 ta opp igjen en eksamen. 

Anonymkode: 5e35e...1d5

[AnonymBruker]

Eller at du sitter på kino og bare venter på å skvette. Men du er ikke på kino, du sitter hjemme i sofaen og ser på 90 days to wed 🙃

Anonymkode: eb439...7dc

[AnonymBruker]

Jeg er redd edderkopper, og angst kjennes ut som om det er en stor edderkopp løs i rommet jeg er i, men uten at jeg finner den. Det er en frykt, men så diffus at jeg ikke får tak i den. Fysisk reaksjon er som annen frykt, økt puls, klamme hender, uro, vanskelig å konsentrere seg, kvalme. Etterhvert hodepine, om det varer lenge. 

Anonymkode: a87c3...21c

[Gjest supernova_87]

Daryl Dixon skrev (1 minutt siden):

Høres veldig kjent ut, å klandre seg seg selv.. Er den podcasten på Spotify? 

Jeg fant den igjen til deg: The OCD stories #269: Dr Michael Greenberg Putting Rumination and Agency at the center of ERP. 

Hele podkastserien omhandler OCD og også denne episoden, men ideen er den samme om hvilken som helst type angst.  

[AnonymBruker]

Jeg svetter enomrt, det renner under armene og på ryggen. Jeg kjenner selv også at "angst-svette" lukter mye sterkere. Ett fem minutters angstanfall gjør klærne mine mer våt enn 3km jogging. Gjør jeg noe som trigger angsten må jeg vanligvis skifte overdel etterpå fordi det rett og slett stinker. Kan kun bruke overdeler som tåler 60grader vask, ellers får jeg ikke bort lukt...

Ellers så blir jeg tett i halsen, sliter med å svelge, og puste med munnen. Pulsen øker. Noen ganger blir jeg svimmel, eller får tåkesyn, eller brekninger.

De første årene etter jeg fikk angst så fikk jeg ofte diare etter angstanfall, ble så utmattet at jeg måtte legge meg noen timer. Kunne bli så skjelven at jeg ikke klarte låse opp ytterdør, slå kode på bankterminal eller lignende... nå er svetten det største problemet, alt annet har jeg lært leve med såpass at det ikke er veldig plagsomt, bare irriterende 🤷

Anonymkode: 632d8...3b6