AnonymBruker Skrevet 6. april 2021 #1 Skrevet 6. april 2021 I min familie er vi mye sammen, dvs bor på samme sted, og møtes ofte på middager osv. i alles øyne har jeg alltid vært den «vanskelige» mens mine søsken har alltid vært de flinke og voksne og fornuftige. Jeg har alltid blitt pirket på og hakket på. Min mor kan gjerne få ut ting på meg, når hun er frustrert. Men skåner mine søsken. Eks sur på meg fordi jeg ikke har besøkt henne i påska, men hun sier ikke noe til de andre søskenene mine som ikke har besøkt henne.. når det er konflikter eller uenigheter har de andre en felles enighet om at det er jeg som er vanskelig og som lager problemer. det er alltid meg. kjenner jeg blir litt fucka i hodet hvis jeg kan si det. Blir veldig usikker på meg selv. Er det slik de tenker? Er det alltid meg? flere som har opplevd lignende eller som har noen råd? Anonymkode: 0183b...491
Fjaselina Skrevet 6. april 2021 #3 Skrevet 6. april 2021 Det høyrest ut som ei vanskelig sak. Dersom du konfronterer dei andre med dette, vil dei kunne vri det til at det er du som har problem uansett. Kan du snakke med ein av søsken dine? Kanskje det er lettare å ta ein om gongen, og evt mor til slutt? 1
AnonymBruker Skrevet 6. april 2021 #4 Skrevet 6. april 2021 Fjaselina skrev (3 minutter siden): Det høyrest ut som ei vanskelig sak. Dersom du konfronterer dei andre med dette, vil dei kunne vri det til at det er du som har problem uansett. Kan du snakke med ein av søsken dine? Kanskje det er lettare å ta ein om gongen, og evt mor til slutt? Helt riktig, ingen skal innrømme feil. Hvis jeg tar opp ting er det litt sånn.. uff, begynner du igjen nå, mer styr nå.. kan du ikke la ting ligge. de føler seg jo ok, for de har jo en felles oppfatning av hvem som eier problemet. men for meg er dette forferdelig vondt. Ble sykemeldt i dag av hele greia. kan ta en samtale med søster etterhvert, men ikke nå når ting er så betent. Anonymkode: 0183b...491
AnonymBruker Skrevet 6. april 2021 #5 Skrevet 6. april 2021 Høres litt usunt ut....hadde de søsknene dine vært venninner / venner hvis dere ikke var i familie....? Du kan jo redusere kontakten med dem. Anonymkode: f37ca...041 1
AnonymBruker Skrevet 6. april 2021 #6 Skrevet 6. april 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Høres litt usunt ut....hadde de søsknene dine vært venninner / venner hvis dere ikke var i familie....? Du kan jo redusere kontakten med dem. Anonymkode: f37ca...041 Jeg og min søster er venninner. Vier både like og ulike. Men vår bror hadde jeg aldri vært venn med. Vi kjenner hverandre dårlig selv om vi er søsken. Mest fordi han både er mye eldre og at vi har vokst opp - han med far, jeg med mor. Siden jeg var 10 år. Anonymkode: 0183b...491
AnonymBruker Skrevet 11. april 2021 #7 Skrevet 11. april 2021 Har ikke noen tips, TS, men vil si at jeg sitter i AKKURAT samme situasjon selv. Du er ikke alene! Anonymkode: 17f39...964
AnonymBruker Skrevet 11. april 2021 #8 Skrevet 11. april 2021 Hvis de syns at du er så vanskelig, kan de jo få slippe i å ha så mye med deg å gjøre. Altså, det er jo de som er vanskelige - ikke du. Det er så slemt å behandle barnet og søskenet sitt på denne måten. De skal liksom være de som elsker deg mest, men så plukker de deg fra hverandre. Jeg tror du gjør lurt i å ha mer avstand mellom dere, og å begrense kontakt. Dropp de middagene. Du MÅ ikke selv om de er familie. Du hadde ikke orket å hengt med venner som behandlet deg på samme måte? Ta vare på deg selv, så kan de ta vare på seg selv - uten å ødelegge deg. Uff, jeg har vokst opp med den samme dynamikken, som familiens hakkekylling. Det har blitt bedre i voksen alder, hvis ikke hadde jeg måttet bryte. Men de rakk å bryte meg ned. Og som voksen har jeg bosatt meg langt unna slik at vi ikke har så mye kontakt i det daglige. For man blir helt ødelagt av å vokse opp med slik hakking. Jeg fikk helt vondt av deg. Sender deg en god klem❤️ Anonymkode: a0235...034 1
AnonymBruker Skrevet 11. april 2021 #9 Skrevet 11. april 2021 Story of my life. Er familiens sorte får på begge sider av familien. Jeg har adhd da. Så regner med det er mye derfor rett og slett. Fordi jeg funker litt annerledes enn dem. Jeg er og mer selvstendig og mindre avhengig av dem enn de er av hverandre. Og det gjør nok og sitt. Jeg tør å si nei eller sette grenser. Anonymkode: 7c9b4...cb2 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå