Hjelp meg å forstå hvorfor dere velge familieliv med barn og fulltidsjobb?

[AnonymBruker]

Det synes på meg at livet med 80t uke (hun og han), 2 barn og masse aktiviteter må være voldsomt tøft? Hvorfor gjør dere det? Hva er motivasjonen? Og synes dere at det er verdt det? 

Anonymkode: 5a9fb...874

[AnonymBruker]

Nei gidameg, det er heeelt uholdbart! Jeg endte opp med å adoptere bort gubben og ene barnet, og så gikk jeg til Nav og ba om uføretrygd. Så nå er alt så meget lettere.

Anonymkode: f0352...52c

[AnonymBruker]

Å jobbe begge to var helt nødvendig, og nei, det skyldtes ikke luksustilværelse. Vi hadde en billig bil og bodde i rekkehus i byens billigste strøk. Masse aktiviteter derimot har vi aldri hatt.

Mener du at vi skulle avstått fra å få barn fordi vi var lavtlønte, TS?

Anonymkode: 78a8f...bf6

[AnonymBruker]

Du fremstår det som at det er en enorm prestasjon 😂 De fleste oppegående, friske mennesker klarer dette helt fint og trives godt med et innholdsrikt liv.

Anonymkode: deba0...b17

[AnonymBruker]

Meg over; ja, det var verdt det. Barna mine er verdt mye større prøvelser enn å jobbe 37,5t/u. Jeg skjønner egentlig ikke hva problemet ditt er.

Anonymkode: 78a8f...bf6

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig slitsomt, men det er fordi jeg har en kronisk sykdom! Kunne blitt ufør/delvis ufør, men jeg vil virkelig jobbe! Så jobber fullt begge to og har to barn, hvorav et med spesielle behov. For mer har det fungert å fokusere på sunn kost, trene regelmessig, legge meg tidlig (sikre meg 9 timers søvn) bl.a. 

Anonymkode: 561e8...08a

[AnonymBruker]

Syntes ikke det er spesielt hardt, har riktig nok bare et barn i barnehagealder. Vi er jurist og økonom og elsker virkelig jobben vår, ganske mye fritid, men tiden sammen er enda finere enn før. Barnet vårt bruker endel tid med besteforeldrene sine også som gjør at vi fint kan jobbe overtid eller ha datekvelder da, så skjønner at det ikke er overførbart for alle. Elsker a4 livet haha. 

Anonymkode: 82332...73b

[AnonymBruker]

Det er egentlig enkelt, jeg er kjempeglad for jobben min. Den gir meg så masse, og jeg er en bedre mor fordi den gjør at jeg har noe annet i livet mitt som betyr noe også. Har kun et barn, og mulig jeg slutter å jobbe når det blir mer fritidsaktiviteter og/eller behov for mer oppfølging. Hun går i barnehagen nå.

Anonymkode: 04ae3...5c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Å jobbe begge to var helt nødvendig, og nei, det skyldtes ikke luksustilværelse. Vi hadde en billig bil og bodde i rekkehus i byens billigste strøk. Masse aktiviteter derimot har vi aldri hatt.

Mener du at vi skulle avstått fra å få barn fordi vi var lavtlønte, TS?

Anonymkode: 78a8f...bf6

Jeg har ingen mening verken den ene eller andre veien. Jeg spør fordi at jeg lurer på hvordan et slik liv er. Jeg har ingen skjulte motiver. 

TS

Anonymkode: 5a9fb...874

[AnonymBruker]

Fordi jeg liker jobben min og kunne ikke fått til en lederstilling på deltid. I tillegg har jeg jobbet i utlandet og ser derfor lettere hvor greit vi har det i Norge. Syns vi har masse tid med ungene, har 3 tette, men har da valgt bort nesten alt eget unntatt trening. Det er jobb og barn og trening vi har tid til. Hadde au pair en periode og har nå vaskehjelp. Ville heller ikke satt min karriere og pensjon på vent. Tilbød mannen deltid, men han ville ikke. 

Anonymkode: 4128d...3c9

[AnonymBruker]

Har aldri vurdert noe annet. Kunne nok gjerne hatt litt kortere dager på jobb så man fikk litt bedre tid til barna men vi har det veldig fint alle sammen. Huset holder vi og rent og ryddig selv med to barn og 40+ timers uker begge foreldre 

Anonymkode: a9b9e...568

[AnonymBruker]

Aldri noe problem, har tidlig gitt barnet ansvar i hjemmet og for egne aktiviteter. Dvs vi påtar oss drittarbeidet alle sammen slik alle kan kose seg på kvelden. Ser ingen kvalitet i å se på barnet trene- da kan jeg heller shoppe eller trene selv.

jeg ble ikke mamma for å miste livet, barna blir tilpasset vårt liv. En bonus er at jeg er sikker på at de ikke ringer for å spørre meg hvordan brødristeren fungerer når de flytter ut.

Anonymkode: 71e4e...093

[AnonymBruker]

Så abselutt verdt det. Jeg er 100% alene med tre barn i alder 11 til 15 og i full jobb. Dette er livet for meg.

Anonymkode: 2dd52...12f

[AnonymBruker]

Da barna var små jobbet jeg 60% og mannen 100% 

nå jobber jeg 80% og han 100%
de er nå tenåringer, og det fingerer fint for oss. Vi har bolig og biler vi har utgifter på, så inntekt må vi ha. 
min mann er ukespendler og jeg er mye alene med barna. Tok utdannelse i voksen alder og fikk meg fast jobb på dagtid. Før jobbet jeg i helsesektoren, og det var veldig slitsomt med skiftarbeid og barn. 
skal ikke legge under en stol at det ikke er travelt med nesten full jobb, men det går. Vi lever ikke luksus. 

Anonymkode: 070d0...2a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Da barna var små jobbet jeg 60% og mannen 100% 

nå jobber jeg 80% og han 100%
de er nå tenåringer, og det fingerer fint for oss. Vi har bolig og biler vi har utgifter på, så inntekt må vi ha. 
min mann er ukespendler og jeg er mye alene med barna. Tok utdannelse i voksen alder og fikk meg fast jobb på dagtid. Før jobbet jeg i helsesektoren, og det var veldig slitsomt med skiftarbeid og barn. 
skal ikke legge under en stol at det ikke er travelt med nesten full jobb, men det går. Vi lever ikke luksus. 

Anonymkode: 070d0...2a3

Kan jeg spørre hva slags utdannelse du tok? Spør fordi jeg er i samme situasjon: Midten av tredveårene med små barn og skiftarbeid (100%), må ta mer utdannelse hvis jeg skal få dagjobb, men aaaner ikke innen hva, ønsker tips.

Anonymkode: 8826e...ce8

[Snedig]

Uavhengig av barn så ønsket jeg en 7,5 time jobb med vanlig kontorti. Jeg takler ikke skift, det blir for altoppslukende for meg. Men å gå på jobb fra 8-16 fem dager i uken er virkelig ikke noe stor greie for meg. For å være ærlig er det mitt lille fristed, er veldig takknemlig for å ha en daglig rutine i livet mitt som handler om meg uten barna på slep.

[AnonymBruker]

Fordi barn er koselig og jobb er gøy. Vi har heller ikke noe behov for å la barna lesses ned med ørten fritidsaktiviteter, det tror jeg ikke er bra for hverken barn eller voksen. Litt utprøving av forskjellig er greit, men finn en du liker og hold deg til den. 

Anonymkode: e0b8e...d4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har ingen mening verken den ene eller andre veien. Jeg spør fordi at jeg lurer på hvordan et slik liv er. Jeg har ingen skjulte motiver. 

TS

Anonymkode: 5a9fb...874

Du ber om hjelp til å forstå hvorfor jeg valgte familieliv med barn og fulltidsjobb. Jeg har forklart at fulltidsjobb var nødvendig fordi vi var lavtlønte. Er det det at vi fikk barn som lavtlønte som er vanskelig å forstå? At man må jobbe for å betale nødvendigheter? At vi var lavtlønte?

Anonymkode: 78a8f...bf6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du ber om hjelp til å forstå hvorfor jeg valgte familieliv med barn og fulltidsjobb. Jeg har forklart at fulltidsjobb var nødvendig fordi vi var lavtlønte. Er det det at vi fikk barn som lavtlønte som er vanskelig å forstå? At man må jobbe for å betale nødvendigheter? At vi var lavtlønte?

Anonymkode: 78a8f...bf6

Vet du, du skjønner ikke TS sitt spørsmål så drit i og svar, ok? 

De som skjønner hva TS mener kan heller svare . 

 

Anonymkode: 2845a...dc8

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige. Jeg valgte fulltid og barn fordi jeg i motsetning til mine foreldre tjener godt. Her har jeg altså muligheten til å sikre nedbetaling av lån, sparing, investeringer og gode opplevelser for barn. Jeg har med denne jobben muligheter til å gi en god start på voksenlivet. 

Mange jeg kjenner med lav inntekt, deltidsjobb etc har ikke den muligheten, og barna blir slik som foreldrene. Lavtlønte, hvor hele verden er ansvarlige for at de ikke har råd til ditt og datt. 

Det handler om å gi de den starten jeg ikke fikk, lære de verdien av hardt arbeid og penger. 

Anonymkode: dbfe7...ce8