Skravler du om privatlivet ditt på jobb?

[MiniMjau]

Bare litt "instant" utløp for irritasjon her på jobben.... hehe...det er ei som konstant prater om sitt privatliv, sine private sysler og prosjekter. Altså ikke sånne "store" begivenheter som huskjøp, ferieturer osv....neida, nå har hun f.eks snakket i 30 minutter om hvordan hun lakket en barneseng og hennes vurderinger opp og ned og i mente om denne lakken og denne sengen. I tillegg får vi høre om hennes manns vurderinger om samme sak og hvor enige eller uenige de da var.... altså hun må bare prate altså, det er heldigvis ikke til meg hun prater og det er ikke jeg som må sitte å nikke å smile og late som om jeg er interessert. Men jeg lurer på om det er andre der ute som enten plager eller blir plaget av kolleger med slik "snikk-snakk"......

Hun brukte en annen dag ca 5 minutter på å diskuterere med seg selv høylydt hvorvidt hun skulle lese den ene eller den andre avisen.... interessant... hehehehe... :grine2:

[Gjest Milah]

Nei, jeg snakker veldig lite om privatlivet mitt på jobb!

[Gjest Gjest]

Bryr det deg så fælt at jeg prater om slikt?

[Gjest Mrs. Potter]

Jeg prater ikke om privatlivet mitt på jobb,men har en kollega som er ekstrem.

Snakker om seg selv hele tiden,og avbryter andre som prøver å si noe.

[Gjest gjest1]

Jeg forteller og snakker hvis folk spør og er interessert, men snakker ikke høl i hue på folk heller. Derimot skjønner jeg godt hva du mener:

Har en tidligere klassevenninne som er helt ekstrem, hvis jeg møter henne på gata tilfeldigvis stopper hun meg og da begynner skravla å gå: Vet du hva eller nå er hun sammen med han der vet du og han er sånn og sånn, og så var jo han utro da og herreguuud altså, og hun som var gravid og så måtte jo hun ta abort da, og moren hennes bare sååå sint da, jeg mener hun hadde jo en unge fra før da kunne hun jo bare ha en til, også han da, bare sååå lei seg da og han ville jo at hun skulle tilgi henne da, bare heeelt på knærne, men det er ikke så lett da, ikke når venninna hennes hadde hatt seg med han mens det var slutt, herreguuud vil jo ikke dele mann heller da, og nå skal hun til legen for hun tror det er noe galt nedentil, for det klør litt liksom.

jaha ja. overdriver ikke. Det er ikke vits i å prøve å svare innimellom heller. Det tar en halvtime å riste henne av seg, blir helt sjokkert over hvor lite "privat" hun er, ser henne sjelden og vi er ikke venninner som er sammen i fritiden eller noe. Stakkars de som jobber sammen med henne, jeg hadde fått vondt i hodet...

[Gjest gjesten]

For meg går det en grense for hva i mitt privatliv som jeg snakker om på jobben. For eksempel om det kommer opp en diskusjon om lakking av barneseng eller annet, så er man da med i samtalen med sine erfaringer om man har noen. Det er vel også vanlig å snakke om hvor man skal på ferie, hobbyer på kveldstid etc. Men private intimdetaljer fra dagliglivet holdes helt klart tilbake.

Tror at det er litt forskjell på arbeidsplasser også. Har nylig vært borti et eksempel der en person ble stemplet som asosial fordi denne ikke la nok ut om privatlivet på jobben. Kollegaene var tydeligvis litt for nysgjerrige på andres liv

[monja]

Jeg snakker litt om mitt privaliv på jobben, men jeg snakker ikke høl i huet på noen nei. Det har vi en annen kollega som klarer fint alene

[Gjest ¤Humlen¤]

Ikke det at jeg prater höyt og lytt om hva som interesserer meg - heletiden, men småprating blir det jo masse av. Men herregud! Tar de fleste slikt til irritasjon? Det trodde jeg ikke..

Det er da bedre å prate litt for ofte enn litt for lite.

Ahh så kjedelig :grine2:

[Gjest Gjest]

Har en kollega som er på velsignet barselpermisjon nå.. Hun praaater og praaaater og praaaaater om ungene sine, hvor mye de gjorde i bleia, hvor vanskelig det var å få dem til sengs, hvor lenge de lekte med bilen de fikk av farmor o.s.v.

Jeg har ikke unger, og driiiiiiiiiter i barneprat!!! LITT er helt greit, men her er det snakk om HELE tiden!!

Det er UTROLIG irriterende!

[MiniMjau]

Har en kollega som er på velsignet barselpermisjon nå.. Hun praaater og praaaater og praaaaater om ungene sine, hvor mye de gjorde i bleia, hvor vanskelig det var å få dem til sengs, hvor lenge de lekte med bilen de fikk av farmor o.s.v.

Jeg har ikke unger, og driiiiiiiiiter i barneprat!!! LITT er helt greit, men her er det snakk om HELE tiden!!

Det er UTROLIG irriterende!

←

Akkurat sånn jeg mener, altså å sitte å diskutere huslige ting og utveksle erfaringer er jo en ting, men å sitte og baaaaaaaaaaaaaaaaaable om den berømte sengen som skulle lakkeres er jo en annen ting. og for ikke å snakke om hva de gjorde mens sengen tørket etter at de hadde vasket av pussestøvet, da laget de salaaaaaaaaaaaaat og mannen skar tomaten i båter og ikke i skiver og hvor håpløst det var osv osv. hehehehe.....og at de ikke kunne finne skrujern å åpne lakkboksen med med måtte bruke en vanlig kniv fra bestikkskuffen og at mannen hadde tatt DEN knive og ikke den kniven til dette og at de måtte kanskje ha strøk nr to i morgen og at lakken lukta og hvorvidt de kunne sove med vinduet åpent om natta for å lufte ut lakklukta.... og sånn går på ON and ON! :-) hehehehehe.....

[Gjest lurven]

snakker litt om privatlivet mitt på jobb, men bare om interessante ting

[Gjest LoisLane]

Jeg snakker om privatlivet mitt på jobb, og det setter alle pris på. Ikke sant, kolleger...?

Fordi jeg har en del venner på jobben blir det litt ungeprat, ellers prøver jeg å unngå det, særlig ift. de som er barnløse.

[Gjest gjest1]

Litt snakk om privatlivet blir det jo men ikke overdrevent mye.

For noen år siden begynte det er ny jente på jobben og for å være litt hyggelig så spør man jo litt om hverandres privatliv, f.eks. hvor man bor, sivilstand osv. Helt elementære ting..... Men vet dere hva hun svarte....Jeg snakker ikke om privatlivet mitt på jobben!

Så da snakka ikke vi så mye sammen kan du si

[Cata]

Jada, det gjør jeg, -men selvsagt ikke "alle detaljer". Jeg snakker heller ikke like mye "privat" med alle arbeidskamerater, men noen får høre en del.