Er det flere som føler at det moderne livet mangler mål og mening?

[Gjest In absentia]

Er det flere som føler at det moderne livet mangler mål og mening?

Jeg føler at hele eksistensen er en stor, komplisert konflikt, og at det ikke finnes noen fremtid eller fellesskap å tilhøre lenger. Forbrukersamfunnet, individualismen og mangelen på felles verdier og mål gjør at alt føles som et meningsløst kaos der man må sørge for seg selv på bekostning av andre. 

 

[AnonymBruker]

In absentia skrev (Akkurat nå):

Er det flere som føler at det moderne livet mangler mål og mening?

Jeg føler at hele eksistensen er en stor, komplisert konflikt, og at det ikke finnes noen fremtid eller fellesskap å tilhøre lenger. Forbrukersamfunnet, individualismen og mangelen på felles verdier og mål gjør at alt føles som et meningsløst kaos der man må sørge for seg selv på bekostning av andre.

Mhm, nettopp! "Individualisme", "tenk på deg selv, ellers gjør ingen det", fører til en stadig "alle mot alle"-kamp.

Sosialisme hadde (har vel fortsatt, men er det noen sosialister igjen?) som mål å skape et liv som var godt for alle. Det gjorde at vi alle skapte et godt liv for alle. Det var fastpris på å bli koblet til strømnettet før, for eksempel. Når strømselskapene, ikke bare produsentene, var statseide. Være seg en bodde 2 meter fra tilkoblingspunkt eller 2 km fra, så kostet det det samme. Det var en overkommelig pris. Det samme med telefon. Hvordan var det mulig? Fordi det ble ikke tatt ut enorme overskudd fra bedriften. Det ble i stedet brukt på å skape bedre tjenester for alle. Slik var strømmen billigere før, justert for inflasjon, samtidig som det likevel betalte alle utgifter med å koble folk til strømnettet.
Ved at alle kunder betalte litt mer enn bare for eget forbruk så hjalp en samtidig de som ønsket å bli koblet til strømnettet. Likevel betalte folk mindre for strøm da enn idag. For i dag betales det ikke for å hjelpe andre med å få lave utgifter med å kobles til strømnett, men det betales for at eierne av disse privateide bedriftene skal få store fete bonuser hvert eneste år.

Der er lite, om noe, vi. Der er bare Thatchers drøm, intet samfunn bare individer.

Når en ser gamle filmer fra 80-tallet og før den tid så er der veldig mye "vi". Veldig mye samhold. Et helt annet samfunn.

Anonymkode: 609d8...0d7

[AnonymBruker]

In absentia skrev (2 minutter siden):

Er det flere som føler at det moderne livet mangler mål og mening?

Jeg føler at hele eksistensen er en stor, komplisert konflikt, og at det ikke finnes noen fremtid eller fellesskap å tilhøre lenger. Forbrukersamfunnet, individualismen og mangelen på felles verdier og mål gjør at alt føles som et meningsløst kaos der man må sørge for seg selv på bekostning av andre. 

Jeg følger egentlig på noe motsatt; at livet drukner i forpliktelser og oppgaver som roterer rundt andre. Der er ingen plass til individuelle behov, kun det som passer inn i hamsterhjulet for å lage en A4 tilværelse andre kan vurdere om du lykkes i.

Jeg lever ikke for meg, men for min kone , mine barn, mine foreldre, og samfunnet, og absolutt alle ting som gir meg glede og nytelse er samfunnsmessig regulert ned til noe mindreverdig.

 

Anonymkode: fe322...995

[AnonymBruker]

Vel. Samfunnet er lagt opp for samfunnet sin del, og ikke individuelle mennesker sin del. Dessverre! Jeg føler hele tiden på jaget etter å være A4. Tjene bra, ha god jobb, god utdannelse, være sosial, oppleve mye, få barn, mann og hus. Liker ikke å leve i dette hamsterhjulet  
Burde få ha mer tid til seg selv, familie, venner og hobbyer. Ikke rart at mennesker går til grunne

Anonymkode: 3f2a2...416

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det gjorde at vi alle skapte et godt liv for alle. Det var fastpris på å bli koblet til strømnettet før, for eksempel. Når strømselskapene, ikke bare produsentene, var statseide. Være seg en bodde 2 meter fra tilkoblingspunkt eller 2 km fra, så kostet det det samme. Det var en overkommelig pris. Det samme med telefon.

Dette er en romantisert og totalt feil virkelighetoppfatning. 

Både strøm og telefoni har sunket i realpris for alle. Det er reelle underliggende grunner til dette, så det er ikke det at privatiseringen er enormt positivt for prisutviklingen generelt, men det var ingen mytisk hippie tid kostnadsmessig på strøm og telefoni før. 

(Interesant nok kan noe av prismekanismene fra den tiden gjøre comeback nå etter automatiske strømmålere.) 

Anonymkode: fe322...995

[Gjest In absentia]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vel. Samfunnet er lagt opp for samfunnet sin del, og ikke individuelle mennesker sin del. Dessverre! Jeg føler hele tiden på jaget etter å være A4. Tjene bra, ha god jobb, god utdannelse, være sosial, oppleve mye, få barn, mann og hus. Liker ikke å leve i dette hamsterhjulet  
Burde få ha mer tid til seg selv, familie, venner og hobbyer. Ikke rart at mennesker går til grunne

Anonymkode: 3f2a2...416

Men alle disse A4-tingene gjør du da først og fremst for deg selv og dine? Det er jo du som ønsker deg en viss levestandard og status sammenliknet med andre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Dette er en romantisert og totalt feil virkelighetoppfatning. 

Både strøm og telefoni har sunket i realpris for alle.

Anonymkode: fe322...995

Ja vel?

Fra:

https://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/200804/10/tab-2008-10-08-01.html

Siden bildet er litt utydelig:

Prisene fra 1980 og gjennom noen forskjellige årstall:

1980 - 18.2, 1990 - 46.7, 2000 - 50.9, 2003 - 86.6, 2004 - 77.0, 2005 - 75.9, 2006 - 92.9, 2007 - 75.0

Dette er ikke kun kWh, men alle avgifter inkludert. Jeg er usikker på om det er realprisjustert. Men selv om en tar 18.2 ganger 3.47 (ifølge SSBs realprisindeks var 100kr i 1980 tilsvarende det 347kr er pr i dag) så blir det til 63.15. Som altså er en god del mindre enn det vi betaler, totalt sett, for strømmen pr idag.

Anonymkode: 609d8...0d7

[AnonymBruker]

Ja, føler det samme. Dagdrømmer om å leve alternativt. Er mange forskjellige type små alternative samfunn rundt omkring. Type hippiekollektiv. 
Morfar lever helt uavhengig. Solceller, jordvarme, grønnsaker i hagen, isfiske, jakter i skogen og plukker bær. Synes det er ganske fett. Han er rik på sin egen måte

Anonymkode: 231a5...d7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja vel?

Fra:

https://www.ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/200804/10/tab-2008-10-08-01.html

Siden bildet er litt utydelig:

Prisene fra 1980 og gjennom noen forskjellige årstall:

1980 - 18.2, 1990 - 46.7, 2000 - 50.9, 2003 - 86.6, 2004 - 77.0, 2005 - 75.9, 2006 - 92.9, 2007 - 75.0

Dette er ikke kun kWh, men alle avgifter inkludert. Jeg er usikker på om det er realprisjustert. Men selv om en tar 18.2 ganger 3.47 (ifølge SSBs realprisindeks var 100kr i 1980 tilsvarende det 347kr er pr i dag) så blir det til 63.15. Som altså er en god del mindre enn det vi betaler, totalt sett, for strømmen pr idag.

Anonymkode: 609d8...0d7

La du merke til kommentaren om ny prismodell som kunne komme med automatisk måler? Den var der i allefall på 80 tallet, jeg tror den forsvant på 90 tallet, det ser fornuftig ut i forhold til prisutviklingen:

Systemet var at man betalte en grunnpris, som sikkert var disse 18,2 ørene, men brukte man over 4 kw, begynte en buzzer, typisk på kjøkkenet, som fortalte deg at nå betalte du for overforbruk. Jeg ser ikke prisen der, men den var signifikant høyere, noe som betydde at man ble sendt rundt i huset for å skru av ting som ikke kunne stå på samtidig, for å unngå overforbruk.

Når vi gikk vekk fra det to-pris systemet, husker jeg vi sluttet å skru av ting, og vi installerte til og med badstu ( den var bare bygd når huset ble bygd men ikke fått ovn) og fortsatt betalte vi mindre i strøm.

Anonymkode: fe322...995

[Prøver18]

Ja, absolutt! synes det er veldig slitsomt og trist at jeg er så klar over det og at det får meg til å føle meg som en outsider. jeg føler at det livet med å jobbe,jobbe,jobbe, dø ikke er noe for meg. jeg ønsker å LEVE. 

[Anonymburker]

In absentia skrev (3 timer siden):

Er det flere som føler at det moderne livet mangler mål og mening?

Jeg føler at hele eksistensen er en stor, komplisert konflikt, og at det ikke finnes noen fremtid eller fellesskap å tilhøre lenger. Forbrukersamfunnet, individualismen og mangelen på felles verdier og mål gjør at alt føles som et meningsløst kaos der man må sørge for seg selv på bekostning av andre. 

 

Veldig enig.

[AnonymBruker]

Jeg har fått et barn og det er årsaken til at jeg ønsker å leve og har en mening med livet mitt, jeg vil sørge for at barnet mitt har og får det godt. Er ellers enig i at det er meningsløst. Alle lever på hver sin tue og sørger bare for seg selv. Det er ikke noe vi lenger og denne såkalte dugnaden vi liksom tar nå er et bedrageri.  

Anonymkode: 4000b...4a2

[Boetica]

Interessant tråd. Tilværelsen inneholder ikke mer mening enn det man greier å legge inn i den. Når samfunnet blir for stort blir vi for små, og føler oss fremmedgjorte. Jeg blir litt kvalm av alt forbruket rundt meg, og finner glede av å bruke og slite på ting. Ta vare på ting jeg har arvet. Plukke bær og frukt og ha egen matauk. Være ute i naturen. Lykken er å gjøre sine gleder enkle, har noen sagt. Det stemmer for meg. Gi litt blaffen i krav som ikke egentlig betyr noe for meg. Nytter ikke å jage etter en mening som ikke er der.

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg følger egentlig på noe motsatt; at livet drukner i forpliktelser og oppgaver som roterer rundt andre. Der er ingen plass til individuelle behov, kun det som passer inn i hamsterhjulet for å lage en A4 tilværelse andre kan vurdere om du lykkes i.

Jeg lever ikke for meg, men for min kone , mine barn, mine foreldre, og samfunnet, og absolutt alle ting som gir meg glede og nytelse er samfunnsmessig regulert ned til noe mindreverdig.

 

Anonymkode: fe322...995

Da lurer jeg på hva som gir deg glede? 

[Gjest ABM]

In absentia skrev (3 timer siden):

Er det flere som føler at det moderne livet mangler mål og mening?

Jeg føler at hele eksistensen er en stor, komplisert konflikt, og at det ikke finnes noen fremtid eller fellesskap å tilhøre lenger. Forbrukersamfunnet, individualismen og mangelen på felles verdier og mål gjør at alt føles som et meningsløst kaos der man må sørge for seg selv på bekostning av andre. 

 

Kjenner på mye av det samme som du, ett samfunn uten større mål enn at deltakerne skal løpe stadig raskere i hamsterhjulet

[Gjest Kaiminator]

Om man ser bortifra induvidialisme så er man en slave i ett samfunn som en arbeidsmaur for att samfunnet skal utvikles bittelittegrann i din levetid. Du er med på å indirekte finansiere og utvikle romfart og teknologi som er eneste ekte grunnen til at vi som et samfunn har noen grunn å eksistere.

[AnonymBruker]

Det er vel alle de konforme folkene som driver med sosial kontroll som ødelegger.

SÅ selvrettferdige er de.

Det nye er vel at de såkalte åpne, tolerante folkene er de som i gamle dager brukte sterkt religiøse virkemidler. Synes nesten det er verre hersketeknikk. De sterkt religiøse lurte i det minste ikke folk med godteri, slik dagens versjon med kontrollfreaker gjør. Lokker en med fagre ord.

Anonymkode: c5de7...256

[AnonymBruker]

På ein måte, men eg prøver å skapa meining for meg sjølv og familien min. Eg bruker mykje energi på å gi barnet mitt eit godt liv. Folk må skapa meining for seg sjølv. Synest til tider det er litt slitsomt å væra gravd ned i gjeld, man er slave av inntekt. Men det er mykje tryggleik i det også, man er ein del av eit system. Jobba, sova, skatta, slappa av, gjennta.

F.eks filmen The Beach. kor lenge hadde det vore koselig å bo slik? Kanskje første åra, men ikkje resten av livet.

Anonymkode: 2f0be...6d4

[Anonymburker]

Boetica skrev (2 timer siden):

Interessant tråd. Tilværelsen inneholder ikke mer mening enn det man greier å legge inn i den. Når samfunnet blir for stort blir vi for små, og føler oss fremmedgjorte. Jeg blir litt kvalm av alt forbruket rundt meg, og finner glede av å bruke og slite på ting. Ta vare på ting jeg har arvet. Plukke bær og frukt og ha egen matauk. Være ute i naturen. Lykken er å gjøre sine gleder enkle, har noen sagt. Det stemmer for meg. Gi litt blaffen i krav som ikke egentlig betyr noe for meg. Nytter ikke å jage etter en mening som ikke er der.

Det som provoserer meg at mange snakker om dette, men lever ikke i tråd med hva de selv sier.

Jeg har f.eks selv sett lærere som snakker med elevene sine om overforbruket i samfunnet, og at vi må tenke på miljøet og bla, bla, bla. Så ser jeg denne læreren skryte av nytt båtkjøp og skal bygge ny hytte. Det er mange hyklere der ute, som mener at de selv ikke bidrar til overforbruk eller forurensing.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Expandable86 said:

Det som provoserer meg at mange snakker om dette, men lever ikke i tråd med hva de selv sier.

Jeg har f.eks selv sett lærere som snakker med elevene sine om overforbruket i samfunnet, og at vi må tenke på miljøet og bla, bla, bla. Så ser jeg denne læreren skryte av nytt båtkjøp og skal bygge ny hytte. Det er mange hyklere der ute, som mener at de selv ikke bidrar til overforbruk eller forurensing.

Enig i at det er mange hyklere der ute, men samtidig må man jo skille jobb fra privatliv. Læreren skal ikke undervise elevene i læreren personlige verdier. Står det i læreplanen at barna skal lære om overforbruk og miljøet så må jo læreren undervise i det uavhengig av om hans hobby er å forurense mest mulig. 

Anonymkode: f4710...bee