Gravid og vanskelig situasjon med ufrivillig barnløs venninne

[AnonymBruker]

Jeg var «evig» singel før jeg i midten av 30-årene møtte min nåværende mann, mens min venninne allerede var gift tidlig i 20-årene. På den tiden kom det endel kommentarer knyttet til min singelstatus, mtp at jeg var ensom og alene og hun spurte en gang rett ut om jeg nå ikke hadde slått fra meg tanken om både mann og barn en gang for alle. Da var vi i starten av 30-årene og jeg trodde på en måte at jeg aldri kom til å få norm av delene. Men så plutselig møtte jeg altså drømmemannen, og vi er i dag gift og har et barn.

Min venninne har et havarert ekteskap bak seg, og fikk aldri de barna hun ønsket seg da mannen plutselig ombestemte seg og ikke ville ha barn likevel. Dette har vært ekstremt vondt og vanskelig for henne, og jeg har prøvd å være en støtte for henne så godt jeg kan. Utad later hun litt som hun ikke tar det så tungt, men vet at hun gjør det. Som om ikke dette er nok har hun nå fått beskjed om at hun må fjerne livmoren, så da parkeres jo drømmen om egne barn en gang for alle. På samme tid har jeg nå funnet ut at jeg er gravid igjen.
 

Nå som min venninne står oppi alt dette har jeg ikke våget å fortelle henne om graviditeten enda. Er kun 11 uker på vei, men må jo fortelle det om ikke så mange ukene. Vi er nære venninner som treffes ofte. Synes det blir så brutalt å komme med når hun går igjennom det hun gjør...Hvordan kan jeg gå frem med å fortelle det uten å virke hensynsløs? Lei seg blir hun sikkert uansett innerst inne. Det kan jeg ikke gjøre så mye med. Men jeg vil bare gjøre det mest mulig skånsomt. Noen tips?

Anonymkode: 85734...bdc

[little fairy]

Du får si "Jeg har ventet med å si det fordi....Men tenker jeg nesten må si det nå som jeg er 12-18uker på vei og har tatt UL". Dessverre er nok det ikke siste gang hun får beskjed om at kjente og nære er gravid.

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal være ærlig med henne å si at dette er vanskelig og at du derfor har ventet lenge. Du er redd for å såre henne, men at du nå må fortelle henne at du er gravid.

Anonymkode: 37001...f4b

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg ringte for å fortelle om sin graviditet og jeg som da hadde prøvd i flere år og med ivf var glad på hennes vegne, men så spurte om hun om hvordan det var for meg, at det kunne ikke være lett. Uansett hvor glad jeg var for henne var jeg fortsatt lei meg for at ikke jeg også var der med henne, to følelser som ikke minimerte hverandre. Husker hun sa det er rom for både glede og sorg i vårt vennskap. Det betød så mye for meg! Evt gi henne muligheten til å reagere på forhånd med å sende en sms, mange som foretrekker det. 

Anonymkode: ac63d...39a

[AnonymBruker]

Eg skjønner godt at du har venta litt, det er fint gjort mot veninna di. Fortell det om nokre veker og forklar kvifor. Ho blir nok sikkert litt lei seg, men betyr ikkje at ho ikkje kan væra glad for deg også. Kanskje innerst inne misunnelig.

Anonymkode: 3c88e...1bc

[AnonymBruker]

De pleier vel å fryse eggene? De jeg kjenner som ha grått igjennom kreftbehandling etc har fått gjort det.

Men ellers så tenker jeg vær ærlig, vondt blir det uansett.

Anonymkode: 52949...4e1