Upopulær mening om de som prøver å få barn 🙊

[AnonymBruker]

Er det bare meg eller er det andre også som syns at folk anstrenger seg alt for mye i starten? Leser flere tråder her om at de begynner med eggløsningstester og reiser til gynekolog rett etter de har sluttet på prevensjon. Babydrømmen liksom.. Hva med å ikke stresse sånn? Det tar jo tid for kroppen å avvenne seg med prevensjon og får å komme inn en normal syklus igjen. Men her blir folk lei seg og tror det er noe galt etter bare noen måneder med prøving. Jeg forstår ikke dette. Jeg sier ikke dette for å være slem! Jeg unner alle der ute som ønsker seg barn, å få barn ❤️ men jeg bare syns folk stresser og strever så tidlig etter prevensjonslutt 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 99eae...dd5

[Skiftenøkkel]

Er da slett ikke rart det, store forventninger 😊 

Synes det er mer rart med den nå utdøende generasjonen. Ville ikke høre snakk om svangerskap, det kunne jo gå galt.

[AnonymBruker]

Helt enig med deg ts, virker som om mange ønsker en positiv test dagen helst dagen før de har sluttet med prevensjon. Det kaves, stresses og det er på grensen til hysteri. 

Anonymkode: 37955...d76

[Gjest Blondie65]

Selv om jeg er enig i prinsippet så kan jeg også forstå at det blir slik. Man har endelig bestemt seg for å gå inn for å få barn og kan da selvsagt ikke vente på resultatet.

Det er egentlig bare å se på alle de trådene her inne som handler om skattemeldingen, når den kommer, hvor mye fikk folk igjen, hvorfor har ikke jeg fått min, har du fått din, når fikk du penger osv. Herregud kan man gjerne si. Men det handler om fokus, og når man kommer til noe noen har store forventninger til så er det jo nettopp et stort fokus.

Den store utfordringen kommer jo hvis dette trekker ut i tid og man ikke lenger orker spørsmål fra de nærmeste om hvordan det går, blir kvalm av å se andre sine mager og barnevogner osv.

[AnonymBruker]

Ja, det handler om fokus. Prøvingen er veldig altoppslukende. Å bli ivrig (og skuffet) helt fra starten av er ikke så rart, når man fra man starter sin seksuelle karriere blir innprentet i at man kan bli gravid om man glemmer en p-pille eller uforsiktig med kondombruken. Man er livredd for å bli gravid, for det skjer jo tydeligvis så fort, som vi ser eksempelvis i filmer og tv-serier. Hvem sliter med å bli gravid, liksom? 
 

Jeg var selv sikker på at det feilte meg noe da jeg ikke hadde blitt gravid etter et par måneder med prøving, for jeg visste faktisk ikke at det var vanlig at det tok tid. Legen sa ingenting om det, og det snakkes generelt lite om. Jeg fant informasjonen (og støtten!) på internett, som mange flere på dette forumet. 
 

Konklusjonen er egentlig: ja til mer informasjon til de unge!

Anonymkode: 43c9b...26e

[AnonymBruker]

Jeg syns det er spennende å bli kjent med kroppen min. Forstå hvordan ting fungerer med El og mensen osv. Derfor syns jeg El tester var veldig spennende. Samtidig så er det å prøve på en baby vært noe jeg har gledet meg til hele livet. Når mannen var med på å starte prøvingen i høst ville jeg gå 100% inn i det, fordi det er en interesse, men og et veldig stort ønske. 

jeg og regner med mange andre syns det er mindre stress å ha kontroll på når El er og vite ca når man kan forvente positiv test istedenfor å bare se det an og håpe på en positiv test om noen uker, men man har ingen anelse når.

Anonymkode: 00a27...621

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Er det bare meg eller er det andre også som syns at folk anstrenger seg alt for mye i starten? Leser flere tråder her om at de begynner med eggløsningstester og reiser til gynekolog rett etter de har sluttet på prevensjon. Babydrømmen liksom.. Hva med å ikke stresse sånn? Det tar jo tid for kroppen å avvenne seg med prevensjon og får å komme inn en normal syklus igjen. Men her blir folk lei seg og tror det er noe galt etter bare noen måneder med prøving. Jeg forstår ikke dette. Jeg sier ikke dette for å være slem! Jeg unner alle der ute som ønsker seg barn, å få barn ❤️ men jeg bare syns folk stresser og strever så tidlig etter prevensjonslutt 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 99eae...dd5

Må si meg enig, på en måte kjenner jeg meg igjen med teste kaoset men å lage tråder om at man er sønderknust fordi man ikke har blitt gravid etter 3 mnd er litt søkt.

altså det får Ann å Google seg til basic info også som f.eks hvor lang tid som er normalt å bruke, hvor stor sjanse det er hver syklus om alt er bra etc

Anonymkode: 35cd9...bda

[AnonymBruker]

Jeg er enig, syns det er overdrevent fokus på testing, temping, babyklister, grapefruktjuice, hostesaft og andre kjerringråd på prøver-delen av forumet. Det vises jo såklart veldig tydelig når man leser på akkurat det underforumet, jeg tror ikke "folk flest" er så voldsomme på prøvingen og tror også at de aller fleste vet at det kan ta tid og at man godt kan prøve i ett år før man oppsøker hjelp.

Vi prøvde selv i flere år før ungen satt, så har vært i samme situasjon selv, men er glad jeg ikke leste på prøver-delen her på KG mens jeg prøvde, da tror jeg faktisk stresset hadde vært mye verre.

Anonymkode: 09cad...63d

[AnonymBruker]

Mange i dag er jo veldig godt vant med å ha full kontroll på det meste i livet og at ting skal skje som de ønsker det og akkurat når de vil. Så tror de automatisk det gjelder dette med barn også.

Min mann har et vennepar som ikke startet prøvingen før nå i fjor høst. De har vært sammen i 10 år, hun er nærmere 40 og han blir 50 neste år. Da de besøkte oss sist og barna våre løp rundt i stua sa hun til mannen at nå kan han se hva de snart har i vente. Jeg smilte, men tenkte bare i mitt stille sinn: Vent å se om dere i det hele tatt blir gravide, når dere bevisst har utsatt prøving så lenge.. Enkelte tror jo bare de kan velge helt fritt når de vil ha barn.

Anonymkode: 52df2...037

[AnonymBruker]

Hele prosessen er så ekstrem. Først skal man bli gravide. Som kan ta tid. Så skal man over den magiske 12 ukers grensen, som er utrolig nervepirrende. Så er det ultralyd i uke 18, hvor man må se at det ikke foreligger masse problemer med organer. Og etter det er det jo fortsatt risiko for at ting kan gå galt.

Jeg f.eks fikk påvist en defekt på barnet helt mot slutten av svangerskapet. Var noe som kunne ordnes, men alikevel utrolig ubehagelig og et stort sjokk.

Mitt beste tips er å prøve å ikke stresse med noe, for det er en lang lang prosess hele greia. Hvis man blir veldig oppslukt i det og kun tenker på det, tror jeg det kan gå utover livskvaliteten. Jeg ser tilbake på hele prosessen som veldig langvarig. Man blir også vanvittig lei svangerskapskontroller og ja, hele pakka.

Så går man sikkert en stund og fortrenger det og får seg en unge til   Men det er virkelig lurt å ikke stresse så mye over det, ta det som det kommer. Og skulle man ikke kunne få barn, ja så tenker jeg det finnes masse andre muligheter. Fosterbarn, adopsjon

Anonymkode: 4402d...43d

[AnonymBruker]

For noen år siden var jeg hos gyn pga. annet problem. Ble sjekket og tok innvendig UL. Ingenting unormalt. Så det stresser jeg ikke med. Men jeg har mensen i 8 dager og og noe variert syklus. Mellom 23-27 dager. Så derfor vil jeg ta EL-tester rett og slett for å finne ut når jeg har eggløsning og om jeg har eggløsning. For min del kan jo eggløsningen gjerne starte dagen etter siste blødningsdag. Og det kan være greit å vær obs på. Men har ikke tenkt å teste hele tiden. Tenker også at om det virker som jeg ikke har eggløsning så kan jeg mye raskere få hjelp enn å vente i 6mnd før jeg finner ut av det. 

Anonymkode: 20879...37c

[AnonymBruker]

Har du barn ts? Spørr av nysgjerrighet 

Anonymkode: 3fd92...07a

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke brydd meg om engang. 

Anonymkode: 6c18c...7e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hele prosessen er så ekstrem. Først skal man bli gravide. Som kan ta tid. Så skal man over den magiske 12 ukers grensen, som er utrolig nervepirrende. Så er det ultralyd i uke 18, hvor man må se at det ikke foreligger masse problemer med organer. Og etter det er det jo fortsatt risiko for at ting kan gå galt.

Jeg f.eks fikk påvist en defekt på barnet helt mot slutten av svangerskapet. Var noe som kunne ordnes, men alikevel utrolig ubehagelig og et stort sjokk.

Mitt beste tips er å prøve å ikke stresse med noe, for det er en lang lang prosess hele greia. Hvis man blir veldig oppslukt i det og kun tenker på det, tror jeg det kan gå utover livskvaliteten. Jeg ser tilbake på hele prosessen som veldig langvarig. Man blir også vanvittig lei svangerskapskontroller og ja, hele pakka.

Så går man sikkert en stund og fortrenger det og får seg en unge til   Men det er virkelig lurt å ikke stresse så mye over det, ta det som det kommer. Og skulle man ikke kunne få barn, ja så tenker jeg det finnes masse andre muligheter. Fosterbarn, adopsjon

Anonymkode: 4402d...43d

Hvor mange barn har du? 

Anonymkode: 3fd92...07a

[mammahjarte]

Ja du har nok rett i det. Det er noko med reproduksjon som hmm. Korleis skal man forklara det, det e rså mykje i livet man kan kontrollera. Det finnest tekniske hjelpemiddel for nesten alt, du kan kjøpa deg til ganske mykje også. Men når det kjem til reproduksjon er man makteslaus. Du bestemmer ikkje, men kan legga til rette for å bli gravid. Detta kan mange profitera på, f.eks ved å kjøpa sædkvalitetstest online o.s.v

Når ressursterke kvinner vil noko så gjer dei alt for å få det barnet i 2021.

Det er ikkje utan grunn at enkelte folk først blir gravide når dei gir totalt opp. Men driter i prevensjon fordi det uansett ikkje fungerte i x-antal år. Plutselig BANG spire som sitter. Veit og om folk som har fått seg overaskelsesbaby etter prøverør, der det faktisk var mykje fysisk galt med begge. 

Men uansett, folk har ulik tilnærming til det å laga barn. Det viktigaste er at folk forsøker å trivast med prosessen, og dersom det ikkje er så lett bør folk forsøka ta godt vare på seg sjølv og andre under prosessen. At ikkje det blir det einaste i livet som står i fokus og at barnet skal kome for all pris.

Ja folk stresser.