Barna og splitte en familie - Fortvilte søsken

[AnonymBruker]

En familie på 5 er i ferd med å splittes - Vi er tre fortvilte søsken  på 20 til 24 år.

Pappa har bedratt mamma med en annen dame over lang tid og fortalte det til oss ungene for en stund siden.
Mamma har forsøkt  å holde familien samlet med å få pappa til å slutte med det han bedriver hvorpå det har blitt lovet at det skal opphøre - bedraget har vært bevisst over en lengre periode. Stakkars mamma og pappa.

De bor fortsatt sammen og har gått til terapi, men pappa vil liksom ikke - så de kommer til å skilles tror vi.

Mamma og pappa har god kontakt, de snakker godt sammen (ikke noe vold, uvennskap - foruten bedraget).
De har dessverre ikke så mange felles interesser samt at de er ikke intime i det hele tatt, lite kos og klem så langt vi har kunnet se.

Vi vil aldri ha noe med pappas nye elskerinne å gjøre noensinne uansett hvor snill hun måtte være

Pappa har forklart at han gjorde det delvis for å skåne oss for dette mens vi har mindre og ville at vi skulle vokse opp og bli ferdige med videregående skole - noe vi alle har med gode resultater, men for oss kom dette brått på.
Pappa sier at mamma er supersnill og raus, men at han ikke elsker henne annet enn mor til sine barn.
Noe som er godt å høre men vondt på samme tid da vi ønsker oss glade, elskende og elskede foreldre.

Det er sårt for oss at pappa har bedratt mamma, men det er sikkert en annen side av saken også som pappa vet. Vi har ikke orket å spørre om alle detaljer enda og er det vår sak? Pappa kommer selv fra en familie med skillsmisse og vi barna har sett mange familier gå i oppløsning som følge av skillsmisse og vi hater det.

Pga pappas bedrag (han er ellers en meget god og omsorgsfull far for oss) så ønsker vi ikke å ha noe mer med han å gjøre.
Vi mener han har tråkket langt over streken. Kan pappa på noen måte få vår tillitt igjen? Og hva bør vi kreve av han i så fall?

Kan vi med god samvittighet gjøre dette ovenfor pappa eller skal vi prøve å få pappen vår tilbake?
Han har tross alt ikke gjort oss noe galt foruten bedraget ovenfor vår elskede mor.

Fortvilte søsken

Anonymkode: 59fe4...c57

[riesling]

Han har ikke bedratt dere, men deres mor. Dere er tydeligvis veldig omsorgsfulle ovenfor henne, og det er jo veldig bra, men det er altfor drøyt å kutte kontakten med deres far pga dette. Når dere har vært i langvaring forhold i 20 år, vil dere muligens se på denne saken annerledes, akkurat nå er dere for unge til å forstå. 

 

La de to bli enige, og prøv så godt dere kan å holde kontakten med begge to UTEN at det går utover den andre parten. Om dere ikke ønsker å møte elskerinnen, ta det opp med deres far, han vil nok forstå det. Han kan komme til dere, dere kan møtes på nøytrale plasser osv. 

 

[AnonymBruker]

Det er opprørende å oppleve skilsmisse også i voksen alder. Men dere er jo faktisk voksne, og kan forholde dere til dette på en helt annen måte enn da dere var barn. 

Etter at sjokket har lagt seg vil dere nok også ha kontakt med deres far. Det er vanskelig å se at en mann kan være en god far selv om han er dårlig ektemann, men slik er det jo. Hadde dette skjedd for ti år siden, hadde de nok hatt delt samvær og dere hadde hatt tid med dem begge. 

Hvor mange detaljer dere ønsker rundt bruddet kommer an på hva dere ønsker å vite, og hva de ønsker å fortelle. 

Anonymkode: d84d2...537

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

En familie på 5 er i ferd med å splittes - Vi er tre fortvilte søsken  på 20 til 24 år.

Pappa har bedratt mamma med en annen dame over lang tid og fortalte det til oss ungene for en stund siden.
Mamma har forsøkt  å holde familien samlet med å få pappa til å slutte med det han bedriver hvorpå det har blitt lovet at det skal opphøre - bedraget har vært bevisst over en lengre periode. Stakkars mamma og pappa.

De bor fortsatt sammen og har gått til terapi, men pappa vil liksom ikke - så de kommer til å skilles tror vi.

Mamma og pappa har god kontakt, de snakker godt sammen (ikke noe vold, uvennskap - foruten bedraget).
De har dessverre ikke så mange felles interesser samt at de er ikke intime i det hele tatt, lite kos og klem så langt vi har kunnet se.

Vi vil aldri ha noe med pappas nye elskerinne å gjøre noensinne uansett hvor snill hun måtte være

Pappa har forklart at han gjorde det delvis for å skåne oss for dette mens vi har mindre og ville at vi skulle vokse opp og bli ferdige med videregående skole - noe vi alle har med gode resultater, men for oss kom dette brått på.
Pappa sier at mamma er supersnill og raus, men at han ikke elsker henne annet enn mor til sine barn.
Noe som er godt å høre men vondt på samme tid da vi ønsker oss glade, elskende og elskede foreldre.

(...)

Anonymkode: 59fe4...c57

Les det jeg har uthevet.

Deres far har vært ulykkelig i ekteskapet i mange år allerede, men har holdt sammen med deres mor pga dere barna. Han har til og med gått med på terapi. Det er ingen felles interesser i ekteskapet, ingen intimitet eller kjæreste-følelser. Han snakker i tillegg pent om deres mor. 
Når synes dere søsken at deres far skal få oppleve nærhet og kjærlighet igjen? Når deres mor dør?

Utroskapet er feil, men jeg skjønner helt klart valget til deres far. 
Dere barna må slutte å se på deres mor som et offer. Hun har selv valgt å være i et kjærlighetsløst forhold i årevis, og hun har tviholdt på at deres far og skal være i samme livløse forhold. Det er for meg like ille som utroskap. 
 

Dere barna er voksne nå, og bør heller være glade for at faren deres er lykkelig for første gang på mange år. 

Anonymkode: 33046...a15

[Hannah80]

Dere ønsker ikke å ha noe med han å gjøre? Det er da ikke dere barna han har bedratt.  Vel, dette er grunnen til at jeg syns at barna (uansett alder) ikke trenger å vite detaljer rundt foreldrenes skilsmisse. 

[AnonymBruker]

Dere er voksne barn, grow up og oppfør dere som voksne og slutt å terrorise deres foreldre med å gi dem dårlig samvittighet. Foreldre fortjener å være lykkelige de også og noen ganger betyr det at å skilles er best. La de skille lag som venner og ikke tilfør drama ved å true med å velge bort en forelder. 

Snørrunger...

Anonymkode: e7278...531

[AnonymBruker]

Jeg kan bare snakke for meg selv: Dette hadde jeg aldri akseptert av min far. Det hadde vært ille nok og vanskelig nok å akseptere om han forlot mamma for så å finne seg en ny.

Men elskerinne og bedrag over lang tid? Nope! Han har bedratt hele familien, slik jeg ser det. Han har tråkket på både kone og barn, tråkket på kjernefamilien. Han er også et elendig forbilde som mann, og disse tingene sammen gjør at jeg ikke synes han fremstår som en god far. Hadde han vært en hederlig mann og god far, hadde han skilt seg først.

Jeg hadde ønsket både ham og elskerinna dit pepper’n gror. Muligens hatt litt kontakt på sikt, men mitt forhold til ham ville aldri blitt ok. Man kan ikke leve livet etter hvor penisen peker, og tro at alle andre skal forholde seg som om ingen ting har skjedd. Æsj! Ser mange her mener man må skille mellom hans rolle som far og ektemann, men jeg synes faktisk ikke det er så stor forskjell. Enhver som er utro mot sin kone/mann bør vite at dette også vil påvirke/ødelegge forholdet til ungene. 

Anonymkode: 90650...1a8

[AnonymBruker]

Hvis dere ikke vil ha noe med faren deres å gjøre, så er det DERE som splitter opp familien. Ikke faren deres! Dere er VOKSNE!!! Hvor lenge skal foreldre holde sammen for "barnas" skyld? Til ungene blir pensjonister???

Anonymkode: 10ad9...6aa

[Arya2000]

Dere bør skille mellom rollen som far og forelder. Dere barna er voksne nå og faren deres lever sitt eget liv, slik som dere søsken lever deres. En dag kommer dere til å etablere dere selv og med det kanskje få barn. Ting skjer. For å sette det litt på spissen, skal moren deres kutte kontakten med en av dere hvis dere gjør noe hun ikke liker? Det er flott at dere støtter deres mor, samtidig som far fremdeles er pappaen deres, selv han ikke er sammen med deres mor. Det er noe av dualiteten med voksen livet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg hadde ønsket både ham og elskerinna dit pepper’n gror. Muligens hatt litt kontakt på sikt, men mitt forhold til ham ville aldri blitt ok. Man kan ikke leve livet etter hvor penisen peker, og tro at alle andre skal forholde seg som om ingen ting har skjedd. Æsj! Ser mange her mener man må skille mellom hans rolle som far og ektemann, men jeg synes faktisk ikke det er så stor forskjell. Enhver som er utro mot sin kone/mann bør vite at dette også vil påvirke/ødelegge forholdet til ungene. 

Og hvis din mor hadde vært i samme situasjon, funnet seg en snill og god mann etter flere år i et ekteskap uten nærhet og sex, hadde du droppet all kontakt med henne også? 

Anonymkode: 017fa...985

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg kan bare snakke for meg selv: Dette hadde jeg aldri akseptert av min far. Det hadde vært ille nok og vanskelig nok å akseptere om han forlot mamma for så å finne seg en ny.

Men elskerinne og bedrag over lang tid? Nope! Han har bedratt hele familien, slik jeg ser det. Han har tråkket på både kone og barn, tråkket på kjernefamilien. Han er også et elendig forbilde som mann, og disse tingene sammen gjør at jeg ikke synes han fremstår som en god far. Hadde han vært en hederlig mann og god far, hadde han skilt seg først.

Jeg hadde ønsket både ham og elskerinna dit pepper’n gror. Muligens hatt litt kontakt på sikt, men mitt forhold til ham ville aldri blitt ok. Man kan ikke leve livet etter hvor penisen peker, og tro at alle andre skal forholde seg som om ingen ting har skjedd. Æsj! Ser mange her mener man må skille mellom hans rolle som far og ektemann, men jeg synes faktisk ikke det er så stor forskjell. Enhver som er utro mot sin kone/mann bør vite at dette også vil påvirke/ødelegge forholdet til ungene. 

Anonymkode: 90650...1a8

Tenker dette 100 %

Anonymkode: c5606...bfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Og hvis din mor hadde vært i samme situasjon, funnet seg en snill og god mann etter flere år i et ekteskap uten nærhet og sex, hadde du droppet all kontakt med henne også? 

Anonymkode: 017fa...985

Dette handler ikke om hvorvidt de hadde sex eller ikke i ekteskapet. Dette handler ikke om at noen av dem har gått videre. Dette handler om at faren har bedratt moren over lang tid mens de bodde sammen og var gift. Det er totalt uakseptabel oppførsel. 

Anonymkode: 90650...1a8

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette handler ikke om hvorvidt de hadde sex eller ikke i ekteskapet. Dette handler ikke om at noen av dem har gått videre. Dette handler om at faren har bedratt moren over lang tid mens de bodde sammen og var gift. Det er totalt uakseptabel oppførsel. 

Anonymkode: 90650...1a8

Virker som om moren har visst om denne elskerinnen. 

[AnonymBruker]

For det første, så er det din mor som er bedratt, ikke dere selv om det føles sånn. For det andre er dere ikke barn men unge voksne. Dette kommer til å gå seg til, ikke bestem nå noe du ikke kan holde, som at du ikke skal ha kontakt med din far. La det ta den tiden det tar å bygge opp tillit og familiebånd igjen.

Jeg har vært i eksakt samme situasjon da jeg var 20, jeg husker hvor sint og opprørt jeg var over pappas oppførsel, og jeg holdt han på en armlengdes avstand lenge. Men litt etter litt så gror de sårene og man begynner å gå videre. Min far vet godt at jeg aldri tilgir han for måten han gjorde det på, men jeg aksepterer at livet ble sånn. Angående hans nye så hadde jeg ingen kontakt med henne de første årene, men nå 15 år etterpå har vi en god tone. 

Anonymkode: e2ab4...b1c

[CorvusCorax]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan vi med god samvittighet gjøre dette ovenfor pappa eller skal vi prøve å få pappen vår tilbake?
Han har tross alt ikke gjort oss noe galt foruten bedraget ovenfor vår elskede mor.

 

Ja, hvorfor ikke? Han har som du skriver ikke gjort dere noe galt. Dere er voksne, og som voksne bør dere forstå at livet ikke alltid er en dans på roser. Hadde du vært lykkelig om faren din fortsatte i et kjærlighetsløst forhold? Ønsker dere ikke at pappaen deres er lykkelig så lenge han lever? Tror du ikke moren deres vil få det bedre nå? Nå har også hun mulighet til å oppleve ekte kjærlighet. 

Er det et sånt ekteskap du selv ønsker? Hvor du ikke er sammen med noen du elsker? 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at mine foreldres samliv er deres sak, det vedgår ikke meg. De mistet ikke retten til å være selvstendige individer som kan ta både gode og dårlige valg da de fikk barn. For meg betyr det noe hvordan de er som foreldre, ikke som partner. 

Har du forsøkt å ha en ordentlig samtale med din far? 

Det vil heller ikke være spesielt hjelpsomt for deres mor å se på henne som et offer, og det kan være dette gjør at begge kommer godt ut av det på sikt. 

Anonymkode: 4bae8...3d2

[Gjest Fnuggolina]

Altså.

Din far og din mor har levd som venner i alskens år.

Han får følelser for en annen person.

De har et ryddig brudd. Og dermed skal dere kutte kontakt?

Fordi han er et menneske og savner normalt nærhet og oppmerksomhet du selv sier han aldri fikk hjemme? 

Og visa versa - din mor er vel ikke egentlig en kald person uten behov for å føle seg sett. For alt en vet kan hun også ha vært utro uten å ha blitt oppdaget - eller ikke. 

Men de har uansett ikke klart å bevare følelsene for hverandre, og har holdt fasaden i åresvis for deres skyld. 

Altså......

Jeg skjønner bruddet er kjipt, men det er ikke utroskapen som endte dette. Den kom jo som følge av at de to ikke har vært annet enn samboende foreldre på mange år. 

Og det er ofte tilfeldig hvem som tar det første steget i en retning. 

Jeg skjønner forøvrig ikke hvorfor foreldrene deres blander dere opp i hva som var siste dråpen over begeret. 🤷‍♀️

Men uansett: begge deres foreldre fortjener å oppleve kjærlighet og nærhet, og de er åpne om at det har de ikke fått av hverandre på lenge. 

De fortjener det like mye som dere gjør. 

Endret 6. april 2021 av Fnuggolina

[AnonymBruker]

Herlighet, dere er voksne. Skjerp dere.

Anonymkode: ffee3...cc6

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at dette oppleves som et svik. Tilgivelse er kanskje et valg, men tillit tar tid å bygge opp igjen. Ingen kan uansett forvente av dere at dere skal ha kontakt med den nye, det er dere gamle nok til å bestemme selv. 

Det å forvente at barn og partner skal skille mellom rollen som ektemann og rollen som far er faktisk å forvente mer av de rundt enn av den som valgte å svikte. Han valgte å søke ut mot andre for å tilfredsstille seg selv, et valg som gjorde forholdet hjemme umulig å redde. Selvsagt påvirker det både kone og barn.

Anonymkode: 916ab...a80

[Ulven]

Jeg undres på om du selv hadde akseptert å leve et helt samliv uten fysisk intimitet og sex? Ville du likt å bo sammen med din beste venn i 20 år uten å ha en seksuell relasjon til vedkommende? For det er dette faren din tydeligvis har vært igjennom. Han har bodd sammen med deres mor i 20 år, for å ikke bryte opp familien, selv om dette har innebåret null intimitet og lite eller ingen sex.

Ja det var kanskje ikke spesielt smart å finne seg en elskerinne mens han fremdeles var gift, men dette har trolig vært en nødvendighet for å klare å fortsette samlivet med din mor. Intimitet og sex er nødvendig for mange for å føle seg sett og elsket. Når man ikke får dette, blir det som å leve med en venn eller en bror/søster. Prøv å tenk gjennom hva faren din har ofret for å gi dere en barndom med begge foreldrene under samme tak. Og tenk etter om du selv hadde klart det samme.

Så er det som flere nevner ikke dere han har vært utro mot, og dere har trolig heller ikke det fulle og hele bildet av hva som er skjedd i samlivet. Så at dere nå legger alt ansvaret og skylden over på deres far, finner jeg veldig umodent.