Problem med nattesøvn hos 3-åring som kun vil sove med far. Noen som har tips?

[AnonymBruker]

De siste 9 månedene har vår datter på 3 år kun villet sove i vår seng, men bare sammen med far og ikke meg. Jeg har derfor sovet på gjesterommet. Forsøker jeg å bytte plass med far blir det masse styr om 3-åringen våkner og merker at det er jeg og ikke far som ligger der. Da blir det hylgråt, roping på pappa osv, og vips er alle i familien lys våkne. Hun nekter da å legge seg til ro igjen før far legger seg ved siden av henne og jeg går på gjesterommet igjen.
 

Hun fikk nyoppusset rom og «stor-jente» seng før jul. Dette var stor stas i starten, men hver gang hun sovnet i egen seng, våkner hun om natten og vandrer inn på vårt soverom der hun vil sove med far. Etter at dette skjedde hver gang hun lå i egen seng ga vi etter noen uker opp, og lot henne sove med far i vår seng igjen. Hun sover oftest hele natten igjennom her.

Problemet er at far aldri får noe dyp søvn når hun ligger i sengen. Nå er han i følge seg selv på randen av sammenbrudd pga søvnunderskudd. Jeg føler meg helt maktesløs og lei over dette og kjenner at det også tærer mye på vårt forhold. Humøret er på bunn. Jeg aner ikke hvorfor hun foretrekker far foran meg på natt. På dagtid er hun veldig glad i å være med meg, klemmer meg og er kjempeglad når jeg henter henne i barnehagen. 

Noen som har vært i lignende situasjon og kan komme med noen innspill? Jeg setter pris på alle råd! 

Anonymkode: de89d...bb0

[AnonymBruker]

Jeg ville vært mer bestemt! Våre vil også i vår seng, men følger dem pent tilbake til sengen, selvom det blir noen runder! 
 

nå vet jo datteren din at hun er sjefen på og bestemmer hvem skal sove hvor, og da er det ikke lett 🥴

Anonymkode: 4e997...660

[Hr. Aktiv]

Hvorfor sover ikke du i sengen sammen med dem? Om sengen er smal så kan den utvides med en tilleggsmadrass en periode. 

Jeg ville inkludert deg så mye som det går. Dette for at barnet blir like trygg på deg selv på natta. Så ville jeg etter hvert byttet litt plass i senga der barnet etterhvert hadde havnet på madrassen for soving. Dette er ikke noe quick fix, men tror det vil gå etter hvert. Gjerne premiere med turer eller finne på noe dere normalt ikke gjør når barnet har brutt nye barrierer. Ros det som er bra og tie om det negative. 

[AnonymBruker]

Nå har jeg en 2 åring som sover hele natten i sin seng, så jeg kan ikke relatere. Men vi er forberedt på at dette kan skje. Det vi planlegger å gjøre er at hun ikke får bestemme. Det kan bli helvetesnetter, men til slutt skal hun gi seg. Eventuelt hvis begge sover veldig lite så spør vi om hjelp fra omgivelser så vi får hvile litt på dagtid i helger. Det er en kamp. Men hele familien må fungere og det kommer bare til å fortsette om ingenting blir gjort

Anonymkode: a5df2...726

[AnonymBruker]

Datterem sin veit hun får vilja si. Her må dere bare ta kampen.

Her følges barna tilbake til senga uten noe mer enn en klem og god natt. 

Vi sover ikke noe godt med barna og må være konsekvente.

I perioder er minste mye våken og skal. Men vi tar heller den kampen så alle kan få sove godt til slutt. 

Her ville jeg sendt far på gjesterommet og gitt beskjed om at far må sove alene. Hvis hun vil sove i den store senga må hun sove med deg eller i sin egen seng. Dette vil vare ei uke, men dere er bare nøtt til å gjøre det. Hold far unna barnet på natten så hun veit at det bare er deg som er tilgjengelig.

Anonymkode: e292d...209

[AnonymBruker]

Hvordan er han med henne til daglig? Er han tilstede og involvert?

Kan det være at hun er redd han blir borte og trenger tilknytningen med han som hun ikke får på dagtid?

Anonymkode: 48181...89a

[AnonymBruker]

Heisann!

Dette er en kjip situasjon, og vi er på sjette året. Det er ikke helt likt hos oss, men kanskje kan det relateres.

Det begynte fra dag èn hos oss. Mitt barn lå klint inntil meg hele natten, og sov kun gjennom da hun var hos meg. Sov gjerne oppå meg, og gjør fremdeles dette iblant. Hun skal alltid ligge helt inntil. 

Da hun var 2-3 år, så ga vi opp å legge henne i egen seng når hun skulle sove, så hun fikk legge seg i vår, for så at vi bærte henne inn i egen seng da vi skulle legge oss. Vi har vekslet på at hun sover på eget rom og sammen med storesøster, og hun tillater kun å bli løftet inn til storesøster og ikke i egen seng. Men hun sto alltid opp en time eller to senere, og la seg hos meg. Stort sett merket jeg ikke så mye til henne da hun var så liten, da hun sov helt rolig inntil meg, og det gjorde at jeg ikke evnet å flytte henne over i egen seng igjen. 

Jeg tenker at det er grunnen til at problemet fremdeles er her. Jeg lot henne sove hos meg. Vi begynte å ta kampen for 1-2 år siden, for hun er nå så stor at hun tar opp plass i senga, selv så nært meg hun ligger. Noen ganger merker jeg henne ikke, men de nettene jeg gjør det, så løfter jeg henne i egen seng igjen. I starten nektet hun plent å roe seg i senga, gråt og alt sånt, enda jeg sa jeg skulle være hos henne til hun sovnet. I starten endte jeg ofte med å sovne med henne i armene mine, i hennes seng. Vi fortsatte å gjøre det samme, løftet henne tilbake i egen seng hver gang hun kom inn og etter hvert så la hun seg rolig i egen seng, men sto opp ørten ganger ila natta og jeg måtte på nytt løfte henne inn. 
Vi holder fremdeles på, men nå kommer hun bare inn i perioder. Er klokka mer enn 3, så får hun sove hos meg. Hvis ikke, løfter jeg henne inn (hvis jeg våkner). 

Men deres er bare tre år, og det virker som hun trenger tryggheten. Mulig er pappa favorittpersonen på natt, kanskje han har en væremåte hun føler seg mest komfortabel med på nattestid. Jeg vet min samboer er litt hard i stemmen og egentlig ganske muggen om han vekkes på natta. Jeg er mye sløvere og nesten sover fremdeles, så jeg er rolig og mild. 
Jeg tenker at kampen må tas, men at hennes behov også blir stilt. Kan det være far kan legge seg i hennes seng en periode, når hun kommer inn i deres seng? Så sover han der hele natta med henne i en periode, for så at han kan liste seg ut etter hun har sovnet, for deretter å følge henne inn i egen seng straks hun kommer inn til ham. Men en kamp blir det jo. Vi startet i sommerferien med kampen, for å ha litt overskudd og ikke trengte å tenke på jobb og sånt. 

Anonymkode: 31054...f21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan er han med henne til daglig? Er han tilstede og involvert?

Kan det være at hun er redd han blir borte og trenger tilknytningen med han som hun ikke får på dagtid?

Anonymkode: 48181...89a

Han tar morgenstell og leverer i barnehagen. Det er nok jeg som tilbringer mest tid med henne etter barnehagen, da han vanligvis jobber til kl.17. Men vi har begge hatt hjemmekontor i et år nå så han er i huset. Hun er ofte veldig kontaktsøkende mot far når hun kommer hjem fra barnehagen og spør etter ham. Vi spiser middag sammen og er sammen om kveldsstellet. Det er vanligvis far som ligger i sengen med henne til hun sovner.

Kan det være noe her vi burde gjort annerledes?

ts

Anonymkode: de89d...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nå har jeg en 2 åring som sover hele natten i sin seng, så jeg kan ikke relatere. Men vi er forberedt på at dette kan skje. Det vi planlegger å gjøre er at hun ikke får bestemme. Det kan bli helvetesnetter, men til slutt skal hun gi seg. Eventuelt hvis begge sover veldig lite så spør vi om hjelp fra omgivelser så vi får hvile litt på dagtid i helger. Det er en kamp. Men hele familien må fungere og det kommer bare til å fortsette om ingenting blir gjort

Anonymkode: a5df2...726

Ja hele familien må fungere. Jeg var i starten svært motivert til å «ta kampen», og så for meg at dette skulle gå seg til i løpet av noen uker. Det høres ut som dere har en god plan, og veldig bra om dere har mulighet til avlastning i helgene. Det har desverre ikke vi, da svigers bor i utlandet og min egen mor er død. Øvrig familie og venner er enten på jobb i helger eller har egne barn å se til.

Ts

 

Anonymkode: de89d...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Datterem sin veit hun får vilja si. Her må dere bare ta kampen.

Her følges barna tilbake til senga uten noe mer enn en klem og god natt. 

Vi sover ikke noe godt med barna og må være konsekvente.

I perioder er minste mye våken og skal. Men vi tar heller den kampen så alle kan få sove godt til slutt. 

Her ville jeg sendt far på gjesterommet og gitt beskjed om at far må sove alene. Hvis hun vil sove i den store senga må hun sove med deg eller i sin egen seng. Dette vil vare ei uke, men dere er bare nøtt til å gjøre det. Hold far unna barnet på natten så hun veit at det bare er deg som er tilgjengelig.

Anonymkode: e292d...209

Takk for tips. Erkjenner at vi har vært for ettergivne her. 
 

ts

Anonymkode: de89d...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han tar morgenstell og leverer i barnehagen. Det er nok jeg som tilbringer mest tid med henne etter barnehagen, da han vanligvis jobber til kl.17. Men vi har begge hatt hjemmekontor i et år nå så han er i huset. Hun er ofte veldig kontaktsøkende mot far når hun kommer hjem fra barnehagen og spør etter ham. Vi spiser middag sammen og er sammen om kveldsstellet. Det er vanligvis far som ligger i sengen med henne til hun sovner.

Kan det være noe her vi burde gjort annerledes?

ts

Anonymkode: de89d...bb0

For meg så høres det jo ut som du gjør svært lite med henne når det gjelder legging og stell. Det er ikke rart hun forbinder ham med det å sove 

Anonymkode: bfd2c...267

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Heisann!

Dette er en kjip situasjon, og vi er på sjette året. Det er ikke helt likt hos oss, men kanskje kan det relateres.

Det begynte fra dag èn hos oss. Mitt barn lå klint inntil meg hele natten, og sov kun gjennom da hun var hos meg. Sov gjerne oppå meg, og gjør fremdeles dette iblant. Hun skal alltid ligge helt inntil. 

Da hun var 2-3 år, så ga vi opp å legge henne i egen seng når hun skulle sove, så hun fikk legge seg i vår, for så at vi bærte henne inn i egen seng da vi skulle legge oss. Vi har vekslet på at hun sover på eget rom og sammen med storesøster, og hun tillater kun å bli løftet inn til storesøster og ikke i egen seng. Men hun sto alltid opp en time eller to senere, og la seg hos meg. Stort sett merket jeg ikke så mye til henne da hun var så liten, da hun sov helt rolig inntil meg, og det gjorde at jeg ikke evnet å flytte henne over i egen seng igjen. 

Jeg tenker at det er grunnen til at problemet fremdeles er her. Jeg lot henne sove hos meg. Vi begynte å ta kampen for 1-2 år siden, for hun er nå så stor at hun tar opp plass i senga, selv så nært meg hun ligger. Noen ganger merker jeg henne ikke, men de nettene jeg gjør det, så løfter jeg henne i egen seng igjen. I starten nektet hun plent å roe seg i senga, gråt og alt sånt, enda jeg sa jeg skulle være hos henne til hun sovnet. I starten endte jeg ofte med å sovne med henne i armene mine, i hennes seng. Vi fortsatte å gjøre det samme, løftet henne tilbake i egen seng hver gang hun kom inn og etter hvert så la hun seg rolig i egen seng, men sto opp ørten ganger ila natta og jeg måtte på nytt løfte henne inn. 
Vi holder fremdeles på, men nå kommer hun bare inn i perioder. Er klokka mer enn 3, så får hun sove hos meg. Hvis ikke, løfter jeg henne inn (hvis jeg våkner). 

Men deres er bare tre år, og det virker som hun trenger tryggheten. Mulig er pappa favorittpersonen på natt, kanskje han har en væremåte hun føler seg mest komfortabel med på nattestid. Jeg vet min samboer er litt hard i stemmen og egentlig ganske muggen om han vekkes på natta. Jeg er mye sløvere og nesten sover fremdeles, så jeg er rolig og mild. 
Jeg tenker at kampen må tas, men at hennes behov også blir stilt. Kan det være far kan legge seg i hennes seng en periode, når hun kommer inn i deres seng? Så sover han der hele natta med henne i en periode, for så at han kan liste seg ut etter hun har sovnet, for deretter å følge henne inn i egen seng straks hun kommer inn til ham. Men en kamp blir det jo. Vi startet i sommerferien med kampen, for å ha litt overskudd og ikke trengte å tenke på jobb og sånt. 

Anonymkode: 31054...f21

Takk for tips!

Far har prøvd å sove med henne i hennes egen seng, men sier han sover dårlig der. Må ligge sammenkrøket da det er en juniorseng som ikke er så lang. Men beskrivelsen din understreker jo bare at vi må ta tak i dette nå, før det blir enda vanskeligere å gjøre noe med.

ts

Anonymkode: de89d...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For meg så høres det jo ut som du gjør svært lite med henne når det gjelder legging og stell. Det er ikke rart hun forbinder ham med det å sove 

Anonymkode: bfd2c...267

Jeg vet ikke helt. Føler jeg deltar mer enn «svært lite». Lager kveldsmat og spiser sammen med henne henne hver kveld , og leser eventyr like før leggetid. Hjelper henne å tisse på potten, ta på pysj og pusse tenner. Det er vi begge foreldre sammen om hver kveld. Jeg legger henne av og til, men siden jeg nå er gravid og sliten på ettermiddag pleier far å ta leggingen. Hun sovner vanligvis raskt uansett hvem som legger henne.
 

ts

Anonymkode: de89d...bb0