Slå opp?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg trenger hjelp til å finne ut hva jeg skal gjøre med forholdet mitt.. sitter virkelig i en knipe.

Jeg er en 21 år gammel jente, som har vært sammen med en 23 år gammel gutt i 4 år. For 1,5 år siden flyttet vi sammen, fordi vi begge begynte å studere i samme by, noe jeg trives veldig med. Livet mitt med han er helt fantastisk. Han er snill, omtenksom, vakker og morsom. Føler jeg kan være meg selv 100%, og sexen vår er helt utrolig bra, og det har den alltid vært!
Eneste tingen ved ham som til tider plager meg er at jeg føler han er litt «barnsligere» enn meg, og oppfører seg av og til på en måte som gjør meg flau over han (spesielt på fest og lignende), ting han sier og gjør. Nesten som han er den alle ler AV, ikke MED. Og jeg vet ikke helt om jeg liker å ha en sånn useriøs og barnslig person som mann, på en måte. Vil jo ha en som folk ser på som ordentlig og moden, men samtidig morsom og leken (på en voksnere måte)...

Men, alt i alt, så er det ingenting vi sliter med i forholdet, og jeg har ingenting konkret å klage på.. allikevel så er det noe som plager meg:

jeg KLARER ikke slutte å tenke på tanken om noe annet. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor.. jeg har sikkert tenkt på dette i 1 år, og «bytter» på to tanker hele tiden: «han er den rette, jeg vil bare gifte meg med han og få barn med han en dag, han er så flott!» og «hva skal jeg gjøre, har egentlig lyst å slå opp, være singel og bare ha meg selv å tenke på!». Dette er så utrolig slitsomt å tenke over hele tiden.. jeg vet ikke om jeg tenker sånn fordi jeg faktisk vil slå opp og komme meg vekk, eller om det bare er en «falsk» drøm om å leve som singel og gjøre hva jeg vil. 

Hvis jeg ender med å slå opp, så er jeg redd for at jeg har gjort det dummeste valget noengang, og at jeg ender opp med å skjønne at gresset bare var grønnere på andre siden... og det er jo denne tanken som har fått meg til å ikke gjøre det. Men hvis jeg ikke slår opp, så er jeg redd for at jeg bare holder han på tråden og finner ut senere at dette var noe jeg ikke egentlig ville. Og det er denne tanken som gjør at jeg ikke klarer å slutte å tenke på det.. 

Jeg har vært ærlig med han og sagt flere ganger at jeg tenker på dette, og han har vært forståelsesfull og prøvd å spice opp forholdet, noe som har funket bra. Men allikevel går ikke disse tankene bort!! Skjønner ikke om jeg faktisk vil gå i fra han, eller om det bare er en fristelse jeg bare må komme meg over for å så få det bra igjen til slutt. 

Jeg trenger råd.. Bør jeg la han gå selv om jeg elsker han? Eller bør jeg stå i det og håpe på at denne tanken bare gir seg?

tar imot alle råd og tips, så ærlige og seriøse som mulig.

Anonymkode: 83ad2...b4e

[AnonymBruker]

Altså, de fleste forhold varer ikke evig. Slik er det. Så kan du ikke nyte det du har her og nå og en stund fremover i stedet for å fokusere på om han den rette for alltid? Fordi det finnes ikke for alltid. Om du om 2 år til finner ut at du ikke vil være med han lengre, nei da gjør du det slutt. Eler for alt man vet kan det være han om vil ut av forholdet og gjør det slutt med deg. 

Bare nyt det du har NÅ, ikke ta noe for gitt, og hva skjer om lenge til trenger du ikke fokusere på med mindre spørsmål om barn dukker opp. 

Anonymkode: 58e48...999

[mjaus]

Det handler først og fremst om du er lykkelig med det gresset du har nå.. er ikke gresset grønnere på andre siden, så har du uansett muligheten til å utforske mange andre gress. Det finnes ikke kun 2 

[AnonymBruker]

Dere er nok ganske barnslig begge to, og vennene deres også, de fleste under 25 er det. 

Anonymkode: fbeba...e1d

[AnonymBruker]

Dere er fortsatt ungdommer, og gutter ligger noen år etter jenter. Du har mest sannsynlig ikke funnet mannen du skal stifte familie med enda, så ikke overtenk dette for langt fremover i tiden. Kos deg med kjæresten din. Ikke bry deg for mye om hva andre synes om han. Vil du egentlig være singel, så slår du opp. Oddsen for at dere ender opp som familie er svimlende liten!

Anonymkode: 8455a...2e5

[AnonymBruker]

Hmmm, iom at du er i tvil, og du er bare 21 år, så ville jeg latt han gå ja. Det er noen veldig artige år foran deg du ikke bør kaste bort på å irritere deg over et halvgodt forhold. Mye fest, dating, flørting og forelskelse i årene foran deg for å si det sånn. Åh som jeg savner 20-årene, de er helt magiske! Hvis man ikke sitter inne og sturer med en og samme fyr iaf... Jeg møtte mannen min da jeg var 25, det var helt perfekt. Han er 5 år eldre enn meg, og da ser man jo endelig de voksne og modne mannfolka og klarer å skille klinten fra hveten. Nå har vi vært sammen i 14 år, gift i 7 av de og har to søte små jenter sammen. Brukte de første årene på dating, fester, reising og rett og slett nyte livet. Mens vi fullførte utdannelsene våre samtidig selvsagt. Og da var vi klare for arbeidslivet og deretter familielivet. 

Nei ikke bind deg ved 21 år om du er det minste i tvil for å si det sånn... ikke verdt det!

Anonymkode: cb8ac...abc

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det slik to ganger tidligere, mine to første forhold. De var helt perfekte mennesker og jeg hadde ingenting å klage på med noen av dem faktisk, jeg følte meg vanvittig heldig.. Likevel var det noe i meg som sa at det ikke var riktig. Første gangen tok jeg sjansen på å slå opp siden vi var såpass unge (samme alder som deg) og det tok kanskje 6 mnd før jeg følte meg sikker på at brudd var riktig. 

Den andre gangen derimot, da var det veldig vanskelig.. Han hadde alt jeg ønsket i en mann, både av kvaliteter og utseende. Og han er den snilleste, mest omtenksomme og lojale mannen jeg noensinne vil møte. Men de samme følelsene, det var noe som manglet.. Følte meg helt forjævlig og slo til slutt opp på grunn av drplig samvittighet. Jeg slet faktisk i nesten fire år med å komme over han, og jeg følte at jeg hadde vært tidenes idiot.

Men nå har jeg et liv så langt unna hva noen kunne forestilt seg, et liv fylt med eventyr og spenning samtidig som det er trygt og rolig, og jeg deler det med mannen som virkelig er mannen i mitt liv. Jeg har aldri hatt et snev av disse følelsene med han her. Det bare føles fullstendig riktig i stedet, selv når sider av han som frustrert meg kommer ut

Anonymkode: 2b34e...81d

[AnonymBruker]

Gutter generelt er mye mer umoden, mer ureflekterte og «barnsligere» en jenter i den alderen. Har 2 gutter i den alderen selv og lar meg stadig overraske hvor lite selvstendig/umodne de er ifht meg npe jeg var like gammel. Mulig du legger mer merke til det hos han, siden det er din kjæreste, men om det irriterer deg så mye må du nesten vurdere om det er dårlig gjort ovenfor han å være sammen med han?! 

Anonymkode: c4844...006

[Gjest Råååsa]

Hva med å gi deg selv en slags frist? Si at du lar alle slike tanker ligge i ett år, og så ser du hva du vil? 

Da har både du og han fått ett år til på ræva. Det kan utgjøre stor forskjell det. 

Du behøver ikke å ta en avgjørelse på hva du skal gjøre resten av livet akkurat nå. Vent litt bare, og lær mer om deg selv. 

[AnonymBruker]

Om du er i tvil, i så ung alder !: he is not the one !!! Lev livet,- move on !  Ta det fra oss gamle kvinns som ikke  engang spurte spørsmålet dengang 😉😄,,,, selv om det gikk i  dass 20 år etterpå.... Men pr nå - not a match  5 år frem i tid 🙃♥️

Anonymkode: 4bba7...2f5

[Sara Mola]

Hmm

Endret 6. april 2021 av Sara Mola

[AnonymBruker]

Tusentakk for at dere tar dere tid til å svare, setter stor pris på det. Jeg skal lese gjennom alle en gang til og prøve å finne ut hva som er best for meg. I tillegg har jeg tenkt å fortelle han at jeg trenger litt tid til å finne ut hva jeg vil.

Det hjelper veldig å høre forskjellige tanker og erfaringer.

Anonymkode: 83ad2...b4e

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Tusentakk for at dere tar dere tid til å svare, setter stor pris på det. Jeg skal lese gjennom alle en gang til og prøve å finne ut hva som er best for meg. I tillegg har jeg tenkt å fortelle han at jeg trenger litt tid til å finne ut hva jeg vil.

Det hjelper veldig å høre forskjellige tanker og erfaringer.

Anonymkode: 83ad2...b4e

Jeg vil anbefale deg å tenke deg godt gjennom før du prater med han, for jeg synes ikke det er fair å la noen leve i uvisshet om hvorvidt deres kjæreste vil ha dem eller ikke. I alle fall ikke når det er snakk om en situasjon som deres, hvor det ikke er noe han gjør galt (manglende modenhet er naturlig i den alderen, men det kan være et personlighetstrekk også).

Bare vær forsiktig slik at du ikke lar ham bli værende i et slags limbo der han ikke vet om han har deg eller ikke. Kommunikasjon er viktig, men det er også viktig å ta hensyn til hverandre. Noen ganger kan man ikke bruke allverdens tid man selv ønsker på å ta et valg..  

Anonymkode: 2b34e...81d