Hvordan komme over svik?

[AnonymBruker]

For et år siden var det to hendelser som har satt sine spor i meg. Kjæresten min gjorde det slutt og hadde visst allerede begynt å snakke med en annen jente. Han gikk i kjelleren av bruddet i følge han selv, og kom til meg for trøst. Han ga meg blandede signaler, sa han savnet meg og hadde angret, og vi fortsatte å prate og han overnattet flere ganger og vi hadde sex. Fikk så vite at han samtidig hadde vært på flere dater med denne jenta bak ryggen min. Jeg hadde sagt tydelig i fra at jeg IKKE ville noen gang gjøre noe med han dersom det var andre jenter involvert. 

Da jeg fikk vite dette konfrontere jeg han. Han løy meg rett i ansiktet og sa det ikke var sant, fikk panikk for at jeg skulle forsvinne og prøvde å få meg tilbake. Etter en liten periode virket det som han hadde glemt denne jenta fullstendig. Hun har også fått en annen kjæreste nå. 

Vi ryddet opp i problemene våre, og jeg følte at vi var nyforelsket igjen. Han oppførte seg for første gang som helt i begynnelsen av forholdet, etter mange år. Det virket ikke som han fikk nok av meg.

Så oppdaget jeg at han fulgte en ny jente på instagram, noe jeg syntes var mistenkelig, men sa ingenting siden han var så snill og hengiven overfor meg. 

Lang historie kort så ble han plutselig iskald over natta da han fikk muligheten til å treffe denne jenta, og de begynte å flørte heftig bak min rygg. Jeg fant det ut fordi han sendte en melding feil til meg som skulle til henne. Jeg spurte han rett ut og han blånektet. Han gjorde det slutt, pakket sakene og forsvant på dagen (ikke fordi jeg konfrontere han, sikkert pga denne jenta). 

Jeg har aldri vært så på bunn som etter det. Å vite at han er nyforelsket i noen andre, å føle seg så lurt og sviktet og løyet til. Før disse hendelsene hadde jeg aldri gjettet at han kunne vært utro. Vi var sammen i sju år. Han skulle bli faren til mine barn, han var mannen i mitt liv. 

Det siste året har vært beintøft, jeg har gjort alt jeg kan for å komme meg opp. Kuttet kontakten fra dag 1, forsøkt å gjøre sunne ting for meg selv, omgi meg med venner, trene, skrive dagbok osv. Men et år etterpå så er jeg fremdeles ikke over det. Jeg klarer ikke slippe tankene om hva som skjedde, hva som gikk galt, hvorfor, hvordan kunne han osv. Jeg har så mye usagt, jeg har så mye sinne og så mange tårer. Jeg tåler så lite. Klarer ikke sove, har ingen energi. Tvinger meg selv til å komme meg ut, gjøre sunne ting, men jeg føler nesten at det er et slags "traume". Hele dagen kverner hodet mitt på alle tingene som skjedde, sjokket, fortvilelsen, hjelpeløsheten. Det føles som om noen har dødd. Som at han jeg trodde jeg kjente, og har brukt en fjerdedel av livet mitt på aldri har fantes. Jeg føler meg midt i en krise. Samtidig som følelsene rundt bruddet føles mye lettere, det føles lenge siden, og han føles fjern. Men alt han påførte meg klarer jeg ikke komme over. Skulle ønske jeg kunne få en forklaring og en unnskyldning.

Noen råd til en hjelpesløs sjel?  

 

Anonymkode: 6be74...6e7

[Blueberrymuffin]

Dette var vondt å lese, sender er virtuell klem 

Uten å vært oppi nøyaktig det samme, så kan jeg si at jeg kjenner igjen noen av de vonde følelsene og sinnet du sitter med nå. 

Bare å sende pm om du trenger noen å snakke med  

[AnonymBruker]

Menn har en tendens til å vente med å slå opp før de har en ny å gå til.... beklager 😕 ❤️ 
 

Eneste som hjelper er tid ❤️ Prøv å underhold deg for å få tiden til å gå... vær med venner så mye som mulig 

Anonymkode: 4ccf1...321

[McMary]

Du må gi slipp, la det gå. Så enkelt og så vanskelig. Lær deg teknikker for å unngå grubling. Alle tankene dine er skyer, du kan la dem fare forbi uten å ta tak i dem. Hver gang du begynner å tenke på det: tenk på noe annet. Ha et mantra om noe helt annet, eller si til deg selv at det går bra og så tar du frem en bok, ringer en venn etc. Hjernen får tankespor, disse kan viskes vekk. Les om kognitiv terapi eller mental trening eller gå til en coach eller gestalt treapaut. Eller mindfulness kurs. Tankene dine er det som skaper følelser og du kan ha mer kontroll på tankene dine enn du åpenbart tror nå. Lykke til! 

PS. Jeg er følelsesstyrt og har opplevd mye kjipt de siste 10 åra, allikevel reiser jeg meg stadig igjen. Kan fortsatt ha dårlige dager, men ikke dårlige uker, jeg snur det.  Jeg visste ikke at jeg faktisk kunne få evner til å styre humør og følelser såpass mye, derfor tar jeg meg friheten til å si "ta deg sammen" for jeg vet at når selv jeg har klart det kan alle. Med hjelp. 

Endret 6. april 2021 av McMary

[AnonymBruker]

Er svik gjør vondt. Et samlivsbrudd er en krisesituasjon og kroppen responderer på krise, såklart hjernen òg. At man går og kverner på det er helt naturlig, hjernen din prøver å "rydde opp". Har du forsøkt å skrive et brev til han med alt du har på hjertet for så å brenne det? Det er mange som sier at det hjelper, eller evt det å "gravlegge" han. Fysisk gå ut og grave et hull i bakken, legge bilder, minner og brev der og så legge over jorda igjen og så sørge over hans "død". Det virket såklart litt morbid, men for noen hjelper det i prosessen å sørge seg ferdig. 

Det er så fint at du treffer venner, trener og skriver dagbok. Har du prøvd å "fornye deg selv" ved en ny frisyre, ny farge, lakke tånegler, ta ansiktsmaske, fotbad. 

Se en klissete film, eller en skikkelig ekkel en. Eat pray love filmen fikk meg til å tenke på at det er en prosess. 

Såklart har du lov til å kjenne på alt. Jeg har selv tenkt SÅ mange ganger på å konfrontere min eks, han gjorde meg og familien min så mye vondt. Men innerst inne vet jeg at jeg ikke kommer til å få de svarene jeg vil ha. Svaret som "endrer alt" eller får meg til å "slippe tak i han". 

Også snart 1 år siden bruddet her. Det går heldigvis bedre. Jeg lar meg selv få ha noen tanker, blir de for ille så setter jeg på musikk og danser. Jeg gjør nye ting, gøye ting. Jeg våger mer nå enn før. Og slipper mer tak i de vonde følelsene. 

Og så nyter jeg de øyeblikkene jeg syns er gode, som på en deilig vårdag, nyte en kopp kaffe og bare kjenne hvor godt det er å være der jeg er. 

Jeg er lei for det du har opplevd. Og jeg vet du sikkert tenker på hvorfor han gjorde slikt mot deg. Hvorfor lot jeg meg selv la han gjøre sånn. Hva kunne jeg gjort. Svaret? Det vet jeg ikke. Men skylden skal du legge over på han, for det var HAN som lot deg gå, det var HAN som ikke SÅ DEG, det var han som lot alt falle i grus for en dame. Jeg vet det gjør kjempevondt og er så opprivende. Og du kan heller prøve å tenke "tusen takk for at jeg ikke HAR barn med den mannen som sviktet meg. Tenk hvor vondt det måtte ha vært å forholde seg til han resten av livet etter et sånt svik." 

Tiden leger alle sår. Det gjør det, så lenge du lar deg selv får sørge, sipp godt over en bolle med is og bare ligg i fosterstilling i pysjen. Bare for én kveld. Bare la alt få lov å føles på. Sorg, sinne, hat, aksepter det som skjedde, få en ny giv, og så kan du leve livet ditt igjen. 

En annen ting noen gjør for å "glemme" eksen er rett og slett å flørte med eller ha ons med en fyr. Bare for å "rense" kroppen fra den du var med. Det hjelper faktisk. Bare å kjenne på begjær fra en annen person kan være med på å vekke andre følelser igjen. Så du kan leve livet ditt. 

Håper du får en fin dag videre, det er alltid håp om en ny kjærlighet, bare gi slipp på taket på han, du kommer ingen vei der. Det beste er å leve livet igjen, bli kjent med deg selv på ny, finn ut hva du vil og bli lykkelig på egen hånd. En ny kjærlighet kommer den dagen du minst venter det, og da er du klar igjen 😊 

God klem ❤️

Anonymkode: e767d...cae