Har du gått fra partner grunnet svigers?

[AnonymBruker]

Ja har du det? 

 

Er noe jeg ofte har vurdert da jeg etter 20 år nå har sett meg lei på måten jeg blir behandlet. Ville bare høre om det er andre der ute som har vært/er i tilsvarende situasjon.

Anonymkode: 203e7...131

[AnonymBruker]

Har flere ganger tenkt på å gå ifra min mann pga svigers ja. Vært sammen i 12 år, 31 år nå ingen barn. 

Men liker jo han. Merker at de ikke liker meg, går begge veier. Slitsomt, spesielt i høytider som påske og jul. 

Det verste er at han har close forhold til mora og broren som jeg ikke har noe til overs for. Blir fornærmet om jeg sier noe om dem til han. 

Huff, nei det er ikke lett. Tenker at det beste er at du gjør som meg, holder deg unna de mest mulig. Lar mannen gå selv. Bli kun med en sjelden gang i selskap osv. Finn på unnskyldninger. 

Blir selv tappet for krefter i og med at jeg er god til å merke andres energi, signaler.... 

Anonymkode: a9caf...0d2

[AnonymBruker]

De viser det også til meg at de ikke liker meg, og det et svært provoserende slitsomt. Snakker med meg, er hyggelig. Men merkes at det er skuespill alt. Så jeg blir å skåne meg selv fra nå... Blir man sliten, har man lov å holde de på avstand. Vertfall når man har prøvd gang etter gang å komme innpå dem uten hell selvrespekt kalles det spør du meg 

Anonymkode: a9caf...0d2

[PetterKanin]

Nei. Svært heldig med mine svigerforeldre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

De viser det også til meg at de ikke liker meg, og det et svært provoserende slitsomt. Snakker med meg, er hyggelig. Men merkes at det er skuespill alt. Så jeg blir å skåne meg selv fra nå... Blir man sliten, har man lov å holde de på avstand. Vertfall når man har prøvd gang etter gang å komme innpå dem uten hell selvrespekt kalles det spør du meg 

Anonymkode: a9caf...0d2

Det du beskriver minner veldig mye om hvordan jeg har det, syns det blir så slitsomt i lengden å skulle finne på unnskyldninger for å ikke møte de, har hatt det slik i mange år. Lurer veldig på å avslutte forholdet med mannen, slik at jeg ikke trenger å forholde meg til svigers lenger. Veldig trist at det er blitt slik, men blir så sliten av å ha en slik relasjon til noen . Takk for at du delte din erfaring.

Anonymkode: 203e7...131

[AnonymBruker]

Nei, men jeg burde jo skjønt ut fra familien til eksen at det ikke var "bra blod" i den familien generelt. 

Alltid konflikter. Hobby å melde hverandre til barnevernet og diverse annet som ikke skjer i normale familier.

Anonymkode: 415df...fd1

[Gjest Smeltemann]

Har ingentingi mot mine svigerforeldre,  men så snakker jeg nesten aldri med de heller.

Litt som vi bør i 2 forskjellige kontinent, men så er det ca 3 km mellom oss.

[AnonymBruker]

Nei men etter 13 år med mobbing fra svigerfar har jeg sagt at jeg aldri setter foten min der igjen. Heller ikke til jul, påske eller bursdag. Nå er det korona så han har sluppet å forklare seg men han må vel det en dag. 

Svigermor er snill men underkuet av mannen og jeg orker ikke se på det opplegget mer. Og jeg orker ikke at han behandler meg eller ungene dårlig mer. Hva mannen velger å gjøre driter jeg i. 

Anonymkode: 5b340...b28

[AnonymBruker]

Det var en stor medvirkende årsak ja. Vi var sammen i 13 år. De var jehovas vitne. Han hadde gått ut av sekten for mange år siden. Jeg respekterte våre ulikheter, de gjorde ikke det. De hatet meg dypt og inderlig, jeg mislikte dem. Til slutt tok det helt av, jeg var i følge dem et egoistisk og ondt menneske som bare tenkte på meg selv noe som overhode ikke stemmer. Jeg har aldri hørt en lignende beskrivelse av meg selv fra noen andre mennesker verken før eller etter. 

Anonymkode: 78625...f25

[miSs.]

Vurdert det mange ganger ja, hver gang jeg ser svigerfar er han enten direkte eller indirekte spydig. Heldigvis bor vi ganske langt unna og sees en sjelden gang. Mannen er ofte på besøk hos foreldrene uten meg for å si det sånn. 

[powerpuffen]

Når jeg leser dette så skjønner jeg hvor heldig jeg er som har svigerforeldre som behandler meg som sin egen datter. Jeg har fantastiske svigerforeldre og jeg er så uendelig glad for det. Jeg vet at dersom jeg og samboer en dag bringer barn til verden så vil det være et veldig trygt og stabilt familieforhold for alle parter. 

Men, det å ikke gå overens med svigerforeldre hadde nok vært en dealbreaker for meg, ja. 

[AnonymBruker]

Nei, men jeg brukte mye krefter på å komme noenlunde overens med svigers, som kunne svinge mellom å være normale og aggressive/barnslige. Vårt felles kallenavn på dem var faktisk "barna". At vi skulle fly på besøk til "barna", f.eks. Svigermor er trolig udiagnostisert borderline. Vi kjøpte selvhjelpsboka "Stop walking on eggshells".

Så slo eksen opp. Så døde svigerfar av akutt, agressiv kreft få mnd etter bruddet (han var ikke syk i det hele tatt mens vi var sammen). Så nå er eksen aleine med svigermor, som var den sprøeste av de to. Hun er i kjempeform. 

Anonymkode: 52561...988

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det går man aldri fra noen på grunn av svigers. Man går fra noen fordi de ikke tar din side om det oppstår konflikter mellom deg og foreldrene deres.

Anonymkode: bffd1...f1d

[AnonymBruker]

Har herlige svigerforeldre, men en ubehagelig svigerinne med mann. De sier alltid noe ufint til meg når vi er alene, og hakker på mine barn. Da ungene selv merket at de ble behandlet dårlig, gav jeg beskjed til min mann at nok er nok. Hverken jeg eller mine barn besøker, eller takker ja, til noe fra min svigerinne. Vi treffes en sjelden gang hos svigerforeldrene, og for deres skyld sier vi ikke noe. Jeg har gitt beskjed en gang til min svigerinne, det bør holde. Min mann får bruke den unnskyldning han vil overfor dem, eller han kan si sannheten til søsteren. Det er ikke mitt problem. Hans familie, han får ta seg av det. Hvorfor skal vi dikte opp unnskyldninger for å slippe å treffe folk som er ufine mot oss? Det gidder jeg ikke.

Anonymkode: 1d626...231

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ja har du det? 

 

Er noe jeg ofte har vurdert da jeg etter 20 år nå har sett meg lei på måten jeg blir behandlet. Ville bare høre om det er andre der ute som har vært/er i tilsvarende situasjon.

Anonymkode: 203e7...131

Du går jo ikke fra mannen på grunn av svigers. Du har nemlig selvsagt null forpliktelse til å ha kontakt med svigers. De er mennesker som har født eller oppdratt din mann - ikke folk som er nære og kjære for deg på noe vis.

Så om du går så er det fordi din mann tvinger(!) deg til å ha kontakt med svigers? Og spørsmålet blir jo da: hvorfor har du blitt så lenge i et forhold der han utøver psykisk eller fysisk tvang? Alternativet er at du selv har tvunget deg selv til å ha kontakt med svigers. Og da blir jo ikke livet enklere uten mannen, siden det er du som driver usunn tvang.. 

Anonymkode: 8dad3...548

[AnonymBruker]

Ja mange ganger pga svigermor, hun er helt grusom. Svigerfar (de er skilt) og hans kone er superkoselige, dem kan jeg gjerne sende meldinger til/ha besøk av uten at mannen er hjemme. Jeg vil jo ikke at barna skal vokse opp i splittet hjem pga svigermor men i perioder der hun terroriserer oss tenker jeg alltid dette orker jeg ikke mer 

Anonymkode: 9afd1...aad

[AnonymBruker]

Vurdert det flere ganger

Anonymkode: 39d87...a6d

[AnonymBruker]

Nei,,,men mors Lille Ole gikk fra meg pga svigers...🙄,,, selv om det var HAN som var dust 😆🤣,,,, farlig å si noe ,når hele FAMILY'n blir involvert !! Så ikke DEN komme fra en mann på 53. 

Anonymkode: 78bdc...7ad

[AnonymBruker]

Ja, delvis. De var iallfall mye av grunnen. Det var tøft å måtte leve med at foreldrene til min (godt voksne) samboer mente ingen var bra nok for ham, heller ikke jeg. Og å få vite at de snakket stygt om meg til ham når jeg ikke var der. Jeg gjorde alt for at de skulle like meg, og til slutt fikk jeg bare angst av det. Ingenting var bra nok.

Det hjalp heller ikke at han hadde portrettbilder av foreldrene sine på veggen på soverommet vårt. Det var et noe merkelig gjensidig avhengighetsforhold der jeg ikke orket å forholde meg til lenger.

Trist å miste samboer, men føler en stor lettelse over å kunne velge å kun tilbringe tid sammen med mennesker som vil meg godt igjen.

Anonymkode: c7528...68d

[Gjest Alterego666]

Jeg har vært usedvanlig heldig med svigerforeldrene mine. De har et strålende forhold til alle rundt seg, meg inkludert. De er flotte rollemodeller for alle i deres flokk.