Fra samboere til særboere

[Wilmus]

Lurer på om noen har erfaringer å dele rundt dette?
 

Vi har etter en vanskelig tid bestemt oss for å prøve dette som et siste forsøk. Vi har bodd sammen i 4 år, jeg har et barn på 10 år. Vi er glade i hverandre, og han og barnet har en god relasjon. Hovedproblemet er egentlig at han har en veeeldig høy standard på hvor ryddig og rent det skal være til en hver tid , noe som skaper mye stress og irritasjon hos begge+ han ønsker å flytte ut på landet, jeg ønsker boligstrøk og større skolekrets for barnet. I tillegg har jo denne tiden der vi er sammen HELE tiden gjort alt ekstra tungt. 
 

Jeg har veldig blandede følelser rundt dette (selv om det var jeg som foreslo det) og sliter med mye angst og stress nå.. vil dette kunne fungere? Eller vil vi bare skli fra hverandre?  
 

ps. Ser etter leilighet i den byen der han jobber, slik at det er lett for han å komme til oss. Ser for meg å være hos han i barnefrie helger.

[AnonymBruker]

Er inne på samme tanken selv, løsningen høres god ut, men spørs om det blir drepen på forholdet eller ikke. 
høres fint ut å bare være kjærester å besøke hverandre.

Anonymkode: eb338...9b1

[AnonymBruker]

Vi har det slik og det funker veldig bra for oss. Vi har vært sammen i 14 år (og for resten av livet). Vi flyttet sammen, så helgependlet jeg Bergen-Stavanger pga studier, så bodde vi sammen i noen år, så flyttet jeg ut for 3 år siden. Det er ca 20 min med buss fra hverandre. Vi er veldig sammen når vi er sammen, det gir rom for savn og vi har god kommunikasjon om dette.. Vi er litt forskjellige på enkelte områder som f.eks a/b mennesker) men utrolig gla i den andre. Av og til er vi hos hverandre en hel uke, men det er ikke noe fast, men stortsett hver helg, ferier osv. Jeg synes det er storveis å ha en plass jeg kan trekke meg tilbake til, og være min egen herre og samme med han, men det er også så utrolig koselig å være sammen.

Det er nok ikke sånn kjempe vanlig, og jeg har fått et par kommentarer på det "særboere? Upps da ryker nok forholdet snart". Og det funker kanskje ikke for alle, men i dette forholdet har jeg bare positive erfaringer.

Anonymkode: 53986...1c2

[Gjest Mysticgirl]

Vi har det slik og det er helt fantastisk   Etter flere mislykkede samboerskap, bestemte jeg meg for å aldri bo med noen mann igjen. Og det var et veldig bra valg, for da kan man ha egen liv, samtidig som man kan treffes når begge vil. 

[AnonymBruker]

Jeg og mannen vurderer det. Vi har slitt den siste tiden, men det er aller mest for at han skal være nærmere sine barn. Jeg er litt skeptisk til om vi får det til å funke. Vi har snakket om å bygge oss ny bolig, men det blir vel lagt på is dersom han flytter ut. Blir mye trangere økonomi. 
 

Anonymkode: 8b9d8...529

[AnonymBruker]

Hva med en felles leilighet og en hytte som er mer landlig? Så kan han "bo" på hytten og dere besøke han på "deres" hytte. Da blir det mer "vårt" i stedet for "mitt og ditt". Finnes jo mange fine hytter, f.eks ved sjøen. Og sikkert noe barnet har stor glede av også. 

Anonymkode: 952c0...bd5