Skilt med barn

[Petruss]

Prøver meg her som mann, håper jeg ikke er eneste her inne.

Vi..som i jeg og min samboer, som vi heretter kaller..petrina..har et veldig stort problem.

Jeg er separert, straks skilt. De siste mange år med eks kone var bare et bo-sammen-forhold fra min side. Ved separasjon så mente eks kone også at det ikke hadde vært bra på lenge og var enig i at skilsmisse nok var det beste. Det varte ikke lenge..Jeg ble sammen med petrina rett etter separasjon, da vi kjente hverandre fra før. Hun har barn fra før (full omsorg) og det har også jeg, (50/50). Jeg møtte hennes datter og har elsket henne som min egen fra første stund. Jeg fortalte mine barn om petrina og barnet hennes og de fikk selv velge når de ville og var klare for å treffe hun og hennes datter. Vi flyttet sammen for 8 mnd siden.

I starten gikk det greit med barna, tilsynelatende i hvert fall. Men etter hvert..i hvert fall siste 6 mnd ca, så har mine blitt mer og mer slemme, både mot petrina og barnet hennes. Alt i form av kommentarer til humørsvingninger og skriverier om petrina og meg. Jeg skjønner alt dette med barn er viktigst og alt. Men..nå viser det seg at mye av det kommer fra eks kone gjennom barna. Mye av kommentarer og utsagn er ord og setninger som ikke brukes av barn på 10 og 12 år, uten at de er hørt en plass. De siste måneder har det eskalert ufattelig.

i tillegg så har eks kone og slekten der, spredt rykter om oss i bygden, sagt stygge ting om oss til barna mine, vært ubeskrivelig jævlig mot petrina både i sosiale medier, ryktesvis og direkte til henne, samt en del andre ting som jeg er usikker på om jeg i hele tatt bør nevne her for det er så avskyelig.. petrina har mye mer erfaring med barn enn meg og eks til sammen. Petrina har i utallige tilfeller satt både seg selv og eget barn til side, til fordel for at mine skal ha det bra. Hyggelige påfunn, turer, laget gave sammen med nest minste da eks hadde bursdag, pyntet rommene deres..listen er lang..i tillegg til å sett mine barns behov i forhold til alder, kjønn, vennekretsen, når de har vært syke, privatliv osv osv.

jeg har aldri i mine barns eller andres nærvær, kalt eks for noe annet enn navn  eller mamma. Det er ikke tilfellet på den andre siden, der jeg og vi, har blitt omtalt negativt både i kallenavn og fortellinger. I barnas nærvær.

Petrina har nå nådd grensen for hva hun kan leve med, mest fordi det går direkte utover hennes barn, og det at ingenting hun gjør virker som godt nok for barna, da de ikke viser takknemlighet eller ser det hun gjør. og jeg sitter bare og leter etter løsningen på dette..den løsningen som da ikke er at petrina og jeg må gå i fra hverandre. Dette gjør meg ufattelig trist og knust, først og fremst på vegne av hvordan petrina og datteren blir behandlet.

At jeg ikke har vært mer på i oppdragelsen fra tidlig alder og sagt i fra nok om mine verdier og meninger eller at de har blitt tatt alvorlig, hvordan mine barn skal behandle andre eller at det ikke er greit å si en ting og gjøre noe annet osv osv, det tar jeg på meg. Men burde det ikke være mulig å bli hørt og forstått av barna fordi? Jeg ville ikke vanligvis lagt ut dette her..men har ikke mye igjen å tape, og lurer virkelig på om dette er det første tilfellet av noe slikt? Må da være noen som har stått i samme sko før?...

takker forsiktig på forhånd..

[AnonymBruker]

Mange har erfart lignende som du forteller @Petruss. Kan du ta kontakt med familievernkontoret og få samtale der og  fortell det som du fortalte her og be om råd? Familievernkontoret kan innkalle din ekskone til samtale sammen med deg eller uten deg for å forsøke å hjelpe.

Anonymkode: 88dad...576

[AnonymBruker]

Hadde du og din ekskone ordentlig mekling i forbindelse med bruddet?

Det er dessverre ikke uvanlig å få slike reaksjoner som hun har fått her. Når fikk hun vite om 'Petrina'? Tok det såpass lang tid, at hennes reaksjon derfor kom en stund etter dere var ferdige med meklingen?

Jeg er selv sammen med en mann med barn fra før, og hans ekskone, som din, hadde noen sterke reaksjoner etter at vi ble sammen. Det var ingen utroskap i bildet, og det var hun som gikk. Likevel har hun slitt veldig mye, og det skjer fortsatt at hun ringer og kjefter eller sender ham stygge meldinger. Hva hun sier til sin familie og sine venner, bryr vi oss ikke med. Nå hjelper det sikkert at vi bor i en større by. 

Dere må gjøre det dere kan for å få dette på avstand. Du har vel noen av dine venner fra før du ble skilt ennå? Da kan du vel gi din versjon av historien? Har du venner med barn på samme alder som er sammen med dine barn, eller slektninger? Det er fint få barna å bli korrigert ikke bare av deg, men også av andre voksne de stoler på.
 

Anonymkode: e3438...93f

[AnonymBruker]

Petruss skrev (3 minutter siden):

Men burde det ikke være mulig å bli hørt og forstått av barna fordi?

Det er du som er den voksne her, son har bestemt og tatt avgjørelser - det er ikke primært de som skal høre på og forstå deg.

Hvor fort har dette gått - for ungene? Du sier at ekteskapet i praksis ikke var et forhold fra din side i mange år, at du kjente Petrina fra før og at dere flyttet sammen rett etter separasjonen - men hvor er hensynet til ungene her? Hvor mye tid fikk de til å akseptere og vende seg til ny tilværelse og en ny normaltilstand som for dem ikke har ligget i kortene lenge? I hvor stor grad kjente de til Petrina før dere flyttet sammen? Du sier at de fikk velge selv når de ville treffe henne - hvor reelt var det valget hvis dere flyttet sammen så fort, og for den saks skyld - hvor lett er det for en tiåring å si nei til en sånn forespørsel, eller i det hele tatt forstå hva det innebærer? Det er en grunn til at det anbefales å ikke introdusere nye partner før en god stund etter et brudd. Selv om din ekskones oppførsel åpenbart ikke er noe å være stilt over, får jeg ikke inntrykk av at du heller har satt hensynet til ungene først her - at de får en reaksjon nå trenger ikke bare handle om påvirkning fra mor.

Anonymkode: edd6f...5c6

[Kanelisvingen]

Men i alle dager? Forven oppførsel!! Selv om vi bare får en side her inne!! Hva har DU gjort for å hjelpe ny sambo? Hva sier du til barna når de durer løs? Mann deg opp og ta tak i problemet da mann!!!

[AnonymBruker]

Å ta ut separasjon og så vente på å bli skilt.. Da tar det 1 år før man kan det.. Så jeg tør påstå at forholdet deres da var ganske kjapt uansett hvor mye du og din kone bodde som venner eller hva dere gjorde den siste tiden/ de siste årene.. 

OM det er under 1 år siden brudd.. Så vil jeg si at du har jo ikke tatt hensyn til barna i det her i det hele tatt. Barn trenger ro og fred, trygghet og stabilitet en lang periode etter et brudd mellom foreldrene. Og da er det minimum 1 år man bør vente før man introduserer en ny og så deretter la barna bli kjent og ta ting rolig frem til de er trygge nok på å kunne bo med en ny person. 

Barna dine burde jo kommet først, at du tok hensyn til dem. Det er ikke sikkert de syns det er så gøy med en ny voksen som "trenger seg på." uansett om petrina gjør det av sin godhet og alt det der. Man må sakte, men sikkert få tillit og en god relasjon mellom både seg selv først som forelder og deretter en evt ny stemor. Har du, uten petrina tilstede, snakket med barna om alt det de føler og tenker på om både deg, deres mor, bruddet og deretter denne nye kjærligheten din? For det høres ut som de kanskje hadde trengt DEG og ikke en fremmed person som skal trygge dem.. 

Anonymkode: 943ef...4d6

[Petruss]

Kanelisvingen....jo det har jeg slått meg selv for mange ganger. Jeg burde gjort mer, og støttet mer.

til de andre her inne..petrina har ikke trengt seg på eller presset noe. Hun gikk inn i det med gode intensjoner om at separasjon var enig og problemfri. Hvilket jeg også trodde, hadde jeg visst at det kom til å bli sånn her, så hadde jeg aldri dratt henne og datteren som er to uskyldige personer, inn i noe.

folk her har nok forskjellige meninger om mye, men spørsmålet var jo igjen...er det noen som har opplevd det samme og har noen forslag til løsning?

#3 ja det hjelper nok å bo i en større by, fordi om veldig få liker eks og den familien her etter hva jeg har fått høre. Men er vanskelig når de tråkker på petrina hele tiden som en alligator. Jeg skulle mer enn gjerne revet verden i stykker for henne så hun slipper påkjenningen, men må samtidig ta hensyn til henne. Hun skal jo også leve normalt. Og dermed kan jeg ikke sette hardt mot hardt som jeg har lyst til. Har ikke lyst å miste henne og datter..men skjønner jeg må la de gå hvis jeg ikke har flere valg...bare vondt at onde bitre ekser liksom skal få «vinne». Ser ikke helt fornuften i det..

[AnonymBruker]

Dette kunne min eksmann sikkert ha skrevet og, men tror ikke du er han. Han var heller ikke utro, sier han, men ble samboer med ny kjæreste som var en gammel venninne en måned etter seperasjonen var tatt ut og barna er allerede introdusert for ny partner. 

Jeg som eks har forsøkt å fortelle at dette går alt for fort, ingen av barna er vant til den nye livssituasjonen før livet bare tok en vending til. Det blir for mye. Jeg også tørnet litt når jeg fikk vite dette. Det har gått så fort at jeg nekter å tro at ingenting har skjedd mens meg og eksen fortsatt var gift. 

I mitt tilfelle har ikke jeg sagt noe om eksmannen og kaller han ingenting. Men jeg mener jo at eksmannen har gjort alt feil i tiden etter bruddet. For meg hadde det vært helt uaktuelt å introdusere en ny partner for barna før de hadde blitt litt vant til tanken på at mamma og pappa er skilt en gang. Barna har ikke et ordforråd selv for å gi uttrykk for at dette er en situasjon de ikke liker, da blir det heller at de ikke vil til pappa, de blir sur, sint og liker ikke pappa eller ny kjæreste. Jeg tror nok ikke at de ikke liker pappa eller ny kjæreste, men hele den situasjonen er for mye for de. Hos meg er ting mer som før, ja, pappa er ikke her, men det er heller ikke en ny mann her. Hos meg kan barna få bruke til tid til summe seg etter bruddet og slippe å forholde seg til et nytt menneske. 

Anonymkode: fe342...653

[AnonymBruker]

Jeg er også mann med litt av de samme issuene. Vi var ferdig med hverandre, vi hadde en god tone. Barna (2 stk) likte min nye kjæreste, og fortalte meg at de trivdes med henne og at det var fint å se meg glad. Sånn var det helt til barnemor hørte fine ting om min nye. Det ble ikke godt mottatt. Ex-svigerfamilien min satte igang en ryktestorm uten sidestykke. Ungene ville plutselig ikke til oss noe mer osv. For oss endte det dessverre med brudd. Nye kjæresten taklet det ikke. Noe jeg forstår. Du har min fulle sympati TS

Anonymkode: 66372...065

[Hulderen]

Petrus, du trenger ikke gi opp Petrina. Men dere må ta et skritt bakover. Bli særboere, og vær sammen bare når barna dine ikke er hos deg. Hvordan takler Petrinas datter det hele? Trenger hun også alenetid med moren sin? Nå er tiden for å sette barna først. Du og Petrine kan ha et forhold, men ikke bo sammen på en god stund.

Endret 5. april 2021 av Hulderen

[Kanelisvingen]

Men søren heller da! Ungene, som tydeligvis er store nok til å kommunisere  både viser og sier at de har det greit med fars nye, det her gjelder både TS og den andre lenger opp. Så skal en sjalu og bitter ex sette opp ungene og gjøre livet jævlig. Skjerp dere! Når skal far få finne noen nye?? Når exen bestemmer det aller nådigst?? Nei huttetu, kvinne er kvinne verst!! Eller tenker dere så dårlig om nenn at dere tror alle menn driter i ungene sine og aldri tenker på ungene? Gruppen Ottar venter på dere alle sammen!! 

[Petruss]

Takk for støtten. Synes det er j....lig feil at de skal behandle petrina på den måten. Og ikke minst datteren. 

[AnonymBruker]

Å spørre barna midt i en separasjon om de er begeistret for din nye kjæreste er så bak mål at jeg har ikke ord. Stakkars barn! Selv om forholdet var dødt i årevis for din del, så gjelder jo ikke det barna? Fysj. Hadde mannen min kjørt et slikt stunt så hadde jeg krevd mest mulig omsorg og sørget for stabile rammer for barn i en livskrise. For ja, det er faktisk en krisesituasjon for barn at foreldre går fra hverandre. Du burde vært kjæreste med damen din lenge lenge, før tanken om samboerskap melder seg. Tro hva du vil, men her er du en dårlig far. Det er synd at eksen din heller ikke klarer å holde seg i skinnet men må dra barna inn i hennes konflikt, for sammen skaper dere bare et salig kaos for en uskyldig part. Du aner ikke senkonsekvensene dette kan ha for dine barn. 

Syns det er J..lig feil at dere skal behandle barna dine på denne måten.

Anonymkode: 9745a...13f

[AnonymBruker]

Kanelisvingen skrev (8 minutter siden):

Eller tenker dere så dårlig om nenn at dere tror alle menn driter i ungene sine og aldri tenker på ungene?

Jeg tror de aller fleste menn med barn er gode fedre som tenker på ungenes beste og tar hensyn til dem - men i TS sine innlegg ser jeg i svært liten grad at det er ungene sine og deres ve og vel han har fokus på. Samboeren, som han har rast inn i et forhold med, er tydeligvis viktigst. Det faktum at han glatt overser alle spørsmål om både tidsperspektiv og andre hensyn han burde ha tatt til sine egne barn sier meg dessuten at han er klar over at han ikke har så mye å komme med til sitt forsvar på dette punktet. Selv om det skulle være sånt at alt ungene sier og gjør skyldes at de er manipulert av mor og ikke at de har noen problemer med fars nye samboerskap, er det like fult to ganske små barn her som har vært gjennom mye og åpenbart ikke har det bra - det er det som burde være fars fokus og hovedbekymring. Samboeren er voksen og kan selv bestemme hva hun (og hennes barn, som burde være hennes primæransvar og prioritet) kan leve med og finne seg i.

Anonymkode: edd6f...5c6

[AnonymBruker]

Her ser det ut som Petruss har gått rett fra kona sin seng til Petrina sin seng. 

Ungene har jo ikke engang fått tid til å fordøye samlivsbruddet, selv om Petrus og kona mente det hadde vært dårlig mellom seg i lang tid i forveien. 

Dette nye forholdet gått altfor raskt. Fokuset til Petrus bør være på sine egne barn, ikke petrina og hennes barn slik det framkommer på hi. 

Anonymkode: 81cd1...46b

[Petruss]

#15

Er gjerne de jeg fokuserer på, siden det er de to jeg har ødelagt. 

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (48 minutter siden):

Petrus, du trenger ikke gi opp Petrina. Men dere må ta et skritt bakover. Bli særboere, og vær sammen bare når barna dine ikke er hos deg. Hvordan takler Petrinas datter det hele? Trenger hun også alenetid med moren sin? Nå er tiden for å sette barna først. Du og Petrine kan ha et forhold, men ikke bo sammen på en god stund.

Enig. Blir særboere frem til barna er myndige. Treff hverandre når du ikke har ungene.

Anonymkode: 7a4c1...d80

[Nymerïa]

Du er enda ikke skilt, men har bodd med ny dame i 8 måneder? Jeg vil tro at du hadde verdens beste intensjoner da du handlet som du gjorde, og så sikkert for deg at dette kom sikkert til å bli en stor gjeng med overlykkelige mennesker og eksen på kaffe og vafler og kanskje hadde hun blitt bestevenner med Petrina også. Men nå når det har gått til helvete, klarer du å ta selvkritikk?

En annen sak jeg lurer på; er det viktigst å berge forholdet til nydama eller barna?

Enda en ting; jeg tror du overdriver Petrinas kunnskaper om barn. At dette var risikabelt kunne enhver person med minimalt med kunnskap om barn ha fortalt deg.

Endret 5. april 2021 av NymeriaRhoynar