Hjeeeeelp

[Petruss]

Prøver meg her som mann, håper jeg ikke er eneste her inne.

Vi..som i jeg og min samboer, som vi heretter kaller..petrina..har et veldig stort problem.

Jeg er separert, straks skilt. De siste mange år med eks kone var bare et bo-sammen-forhold fra min side. Ved separasjon så mente eks kone også at det ikke hadde vært bra på lenge og var enig i at skilsmisse nok var det beste. Det varte ikke lenge..Jeg ble sammen med petrina rett etter separasjon, da vi kjente hverandre fra før. Hun har barn fra før (full omsorg) og det har også jeg, (50/50). Jeg møtte hennes datter og har elsket henne som min egen fra første stund. Jeg fortalte mine barn om petrina og barnet hennes og de fikk selv velge når de ville og var klare for å treffe hun og hennes datter. Vi flyttet sammen for 8 mnd siden.

I starten gikk det greit med barna, tilsynelatende i hvert fall. Men etter hvert..i hvert fall siste 6 mnd ca, så har mine blitt mer og mer slemme, både mot petrina og barnet hennes. Alt i form av kommentarer til humørsvingninger og skriverier om petrina og meg. Jeg skjønner alt dette med barn er viktigst og alt. Men..nå viser det seg at mye av det kommer fra eks kone gjennom barna. Mye av kommentarer og utsagn er ord og setninger som ikke brukes av barn på 10 og 12 år, uten at de er hørt en plass. De siste måneder har det eskalert ufattelig.

i tillegg så har eks kone og slekten der, spredt rykter om oss i bygden, sagt stygge ting om oss til barna mine, vært ubeskrivelig jævlig mot petrina både i sosiale medier, ryktesvis og direkte til henne, samt en del andre ting som jeg er usikker på om jeg i hele tatt bør nevne her for det er så avskyelig.. petrina har mye mer erfaring med barn enn meg og eks til sammen. Petrina har i utallige tilfeller satt både seg selv og eget barn til side, til fordel for at mine skal ha det bra. Hyggelige påfunn, turer, laget gave sammen med nest minste da eks hadde bursdag, pyntet rommene deres..listen er lang..i tillegg til å sett mine barns behov i forhold til alder, kjønn, vennekretsen, når de har vært syke, privatliv osv osv.

jeg har aldri i mine barns eller andres nærvær, kalt eks for noe annet enn navn  eller mamma. Det er ikke tilfellet på den andre siden, der jeg og vi, har blitt omtalt negativt både i kallenavn og fortellinger. I barnas nærvær.

Petrina har nå nådd grensen for hva hun kan leve med, mest fordi det går direkte utover hennes barn, og det at ingenting hun gjør virker som godt nok for barna, da de ikke viser takknemlighet eller ser det hun gjør. og jeg sitter bare og leter etter løsningen på dette..den løsningen som da ikke er at petrina og jeg må gå i fra hverandre. Dette gjør meg ufattelig trist og knust, først og fremst på vegne av hvordan petrina og datteren blir behandlet.

At jeg ikke har vært mer på i oppdragelsen fra tidlig alder og sagt i fra nok om mine verdier og meninger eller at de har blitt tatt alvorlig, hvordan mine barn skal behandle andre eller at det ikke er greit å si en ting og gjøre noe annet osv osv, det tar jeg på meg. Men burde det ikke være mulig å bli hørt og forstått av barna fordi? Jeg ville ikke vanligvis lagt ut dette her..men har ikke mye igjen å tape, og lurer virkelig på om dette er det første tilfellet av noe slikt? Må da være noen som har stått i samme sko før?...

takker forsiktig på forhånd..

[Chantielle]

Hei trådstarter.

Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets regelverk:

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Chantielle mod.