Midlertidig ansatt, får sannsynligvis ikke forsette, bør jeg si opp nå og ha høsten åpen?

[AnonymBruker]

Jeg gikk inn i et vikariat i november som går ut i oktober i år. Ble lovd gode utsikter for fast stilling etter dette. Jeg fikk derimot vite nå i januar at denne stillingen blir kuttet ved årsskiftet pga. administrativt innsparingstiltak. Dermed er det svært dårlige utsikter for meg for fast stilling her, og jeg vil mest sannsynlig stå uten jobb i oktober.

Sjefen har orientert meg, er forståelsesfull og vet at jeg nå ser etter ny jobb, han ønsker å beholde meg og leter etter midler, men det blir nok svært vanskelig. Han har lovet meg gode referanser om jeg vil søke på ny jobb nå.

Det har foreløpig ikke lykkes å finne ny jobb, lite relevant som ligger ute akkurat nå. Samtidig har jeg svært lav motivasjon på jobben nå, både pga. dårlige utsikter for fast stilling, høyt arbeidspress (pga sykemeldinger) og pga. enkelte av kollegaene mine er vanskelig å samarbeide med + hjemmekontor. Arbeidsoppgavene i seg selv er helt ok, men jeg er ganske lei akkurat nå og merker det begynner å gå utover psyken. Det føles litt meningsløst å gi så mye av seg selv i noe jeg ikke får forsette i.

Gitt min situasjon, så vet jeg ikke om jeg orker å jobbe ut kontrakten min. Jeg vurderer å si opp og prøve å få avtale prøvedato ut f.eks. juni eller juli. Da har jeg høsten åpen for eventuell nye jobber og eventuelt studier. 

Jeg føler det er mye verre å gå ledig i november enn august med tanke på oppstart på nye jobber og muligheter, hvor jeg er psykisk (mørketid) og tenker det vil være fordelaktig å ha høsten åpen mtp. plan B - studier.

Ulempen er selvsagt at jeg får 4 mnds karenstid på dagpenger om jeg sier opp selv. Jeg kan jo også risikere å gå mange måneder uten jobb, som vil si at jeg taper både 3 mnds inntekt som hadde vært sikkert om jeg jobber ut kontrakten, inkludert opptjente feriepenger og pensjonssparing for denne perioden  + karentstid på dagpenger på 18 uker (4 mnd). Dvs 7 mnd potensiell tap av inntekt om man tenker worst case scenario. Økonomisk får jeg spart meg opp til å klare meg 4 mnd uten noen form for inntekt, til jeg eventuelt får dagpenger. Det er ikke ønskelig, men fullt mulig.

Men så er jeg også usikker på hvor lurt det er å si opp nå og satse på avtalt sluttdato. Fordelen er at jeg ønsker å gi arbeidsgiver forutsigbarhet i forhold til ferieplanlegging og eventuelt ny vikar. Det vil gi meg bedre referanse at jeg tenker på arbeidsgiver og sjefen vet jo allerede at jeg ser etter nye jobber. Ulempen er at siden det er 14 dagers gjensidig oppsigelse, kan jeg risikere å bli skvist ut fortest mulig og ikke få ønsket sluttdato men må forholde meg til 14 dagers oppsigelse, fordi de ønsker å ansette en ny vikar som fort som mulig, siden de har begrenset med ressurser fram til nyttår i min stilling. Det vil jo være lettere å få inn en vikar i tidsrommet mai-januar enn f.eks. juli-januar. Så jeg kan brenne meg på å si opp for tidlig.

Jeg har imidlertid fortsatt prøvetid til midten av mai, som vil si 14 dagers oppsigelse. Jeg kan være så slu at jeg venter lengst mulig, sier opp 15.mai og jobber ut mai eller avtaler sluttdato i juni eller juli. Dette vet jeg midlertidig vil kunne føre til problemer med ferieavviklingen og arbeidspresset til de andre om jeg slutter så brått, og det kan dermed sette meg i dårlig lys med tanke på referanse og kollegaene forhold.

Jeg har satt meg opp på ønsket 4 uker ferie i juli, som skal bestemmes nå de neste ukene, men har bare 3 betalte feriedager hos denne arbeidsgiveren (resten hos forrige). Sier jeg opp etter påske og sier ønsket sluttdato i juli, som vil være vinn-vinn for meg økonomisk om jeg tar ut ferien i juli og har f.eks. siste arbeidsdag i juni. Men det er jeg redd for at er at kan risikere at arbeidsgiver ikke vil gi meg ønsket ferie og bare gir meg de 3 betalte feriedagene og dermed må jeg plutselig jobbe i juli likevel. 

Om jeg ikke tar feil, så er ikke arbeidsgiver forpliktet til å gi meg 3 uker sammenhengende ferie om kontrakten min går ut før hovedferien må være gjennomført (I september), fordi de kan forskyve ansvaret over til "neste arbeidsgiver". Jeg vet imidlertid ikke om at jeg faktisk må ha et konkret arbeidsforhold for at de kan gjøre det, eller om det holder at jeg slutter før hovedferien må være gjennomført? Og kan de gjøre det dersom ferien min er bestemt, altså kan de foreta en endring i siste liten, dersom jeg får innfridd ferieønsket mitt, men så sier jeg plutselig opp innen prøvetiden min i midten av mai? Ferieavviklingen er en utfordring, så jeg er redd de skal utnytte meg for å skjerme egne ansatte, og vil egentlig bare vite om de kan gjøre dette med tanke på om de har reglementet på sin side, med tanke på å forhandle sluttdato og ferieplan.

Ønsker råd og tips,  særlig om noen har vært i samme situasjon og hvordan det løste seg. Akkurat nå synest jeg det er vanskelig å tenke på at jeg skal holde ut til kontrakten går ut i oktober, samtidig som jeg ikke vil si opp for tidlig da jeg vil ha inntekt frem til sommeren.

Anonymkode: 8940a...e04

[AnonymBruker]

Jeg er litt i samme situasjon nå, og jeg tenker at all inntekt er god inntekt. 

Det er lenge til oktober. Mye kan skje på arbeidsfronten til da. Det vil også se bedre ut på CV om du står i jobb ved et intervju, i tillegg når de i intervjuet spør hvorfor du bytter, så er det legitimt å svare at pga nedskjæringer blir ikke stillingen forlenget.

Jeg ville i hvertfall ikke tenkt på å si opp nå. Ha is i magen. 

Anonymkode: 5d504...458

[AnonymBruker]

Takk for svar, det er det mest åpenbare og beste å gjøre, men vet helt ærlig ikke om helsen min tåler det. Jeg merker jeg for tiden detter lett ned i en spiral av negative tanker, så det gjør det vanskelig. Prøver nå å gjøre ting som får opp humøret. Denne uken er det jo bare 4 arbeidsdager så er jo ikke lenge igjen til helg.  Hvor lenge er det igjen av din kontrakt? 

Hvordan klarer du å holde motivasjonen på jobb når du vet du ikke får forsette? (Om jeg tolker deg rett?)

Jeg prøver å tenke på at det blir bedre når det kommer til mai, da begynner vi med sommertid, altså vi jobber kortere dager, bare til 15.00 og har bare kjernetid til 14.00. Begynner å få en del timer til avspasering, så skal begynne meg av å gå tidlig noen dager. Ekstra fridager i mai og så er det jo forhåpentligvis 4 uker ferie i sommer. Egentlig er det luksus. Klarer jeg meg til ferien, så er det jo strengt tatt bare 3 mnd til etter det før kontrakten går ut..

Men samtidig ønsker jeg heller å stå uten arbeid på sommeren enn i november, om du skjønner.

Forøvrig gikk jeg 3 mnd uten jobb mellom denne og forrige jobben. Jeg opplevde ikke på intervjuet til denne jobben at de spurte hvorfor mitt forrige arbeidsforhold tok slutt (det var også vikariat, med ikke mulighet for forlengelse).  Men når jeg var på intervju var jeg bare 1 mnd uten jobb, så det var ikke fryktelig stort hull i CVen da.

Anonymkode: 8940a...e04

[AnonymBruker]

Kontrakten min går i ut i juni. 

Motivasjonen min er jo at jeg får en mye høyere lønn som arbeidstaker enn som dagpengemottaker, jeg får sosial omgang, jeg gjør noe for samfunnet, jeg får gode referanser (fordi jeg står løpet ut) og god samvittighet, jeg opparbeider meg mer feriepenger osv osv.

Når man går inn i et vikariat så vet man jo at den er fra dato til gitt dato, og at da er muligheten for at det ikke blir forlenget tilstedet. Føler også det er dårlig gjort ovenfor arbeidsgiver å skulle gi opp nå, bare fordi ting ikke ble som tenkt (hvertfall når det aldri var direkte lovnader for fast), når de har regnet med at man skal være der. Du har jo sagt ja til det liksom, med de betingelsene det er og som arbeidstaker må man stå for valgene sine, er min mening. For meg er i grunn all jobb bedre enn å ikke ha jobb, uansett årstid. 

I dagens situasjon er det heller ikke garantert at det går raskt å finne ny jobb, selv om det gikk lett forrige gang. 

Anonymkode: 5d504...458

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke ha sagt opp uten noen konkrete planer videre, men dersom du finner ut at du faktisk skal studere (videre), så syntes jeg ikke du skal ha dårlig samvittighet for å "si opp for tidlig". Jeg kan forstå resonnementet, at man skal "stå løpet ut", men på den annen side burde jo også arbeidsgiver ha gjort sitt for å sikre seg deg videre om de ønsker et mer forutsigbart arbeidsforhold. Det gjør man ved å tilby fast stilling eller i det minste et forlenget vikariat/midlertidig stilling av en viss varighet. Du må jo også sørge for deg selv etter oktober, og dersom du mener at studier er rett vei å gå, så vil det kunne være et bedre valg enn å satse på at du raskt finner ny jobb. 

Så må jo valget vurderes opp mot hvor lett du tror det kommer til å være å få ny jobb sett opp mot hvilken bransje man jobber i, hvorvidt den er berørt av korona i særlig grad, hva slags utdannelse du har fra før, og hva slags utdannelse du evt. trenger videre for å jobbe med noe som motiverer deg. At det koster å studere (i form av tapt inntekt, tapt feriepengeopptjening, pensjonssparing og potensielt karenstid på dagpenger om man sier opp selv) gjør det i de aller fleste tilfeller. Spørsmålet er bare hvor viktig en videre utdannelse vil være for deg, og hvordan det kan påvirke ditt arbeidsliv på lang sikt sett opp mot det du kan tenke deg å jobbe videre med. Det er fint å bli hvis man ikke ser noe som er relevant å studere, men det er ikke gitt at det er det riktige valget å bli helt ut hvis vurderingen er at det likevel blir veldig vanskelig å få ny jobb etter oktober. Koronasituasjonen gjør at arbeidsmarkedet er vesentlig strammere enn det har vært de siste tiårene, særlig om man jobber i en tiltaksutsatt bransje. 

Uansett hva du bestemmer deg for, så prøv å holde motivasjonen oppe. Selv om du kanskje ikke vil knekke nakken for en arbeidsgiver som ikke tilbyr videre jobb lenger, så er det viktig at man gjør jobben sin så godt som mulig i det minste, da får man en best mulig referanse videre. 

Anonymkode: baeb3...e07