Besatt av rydding/vasking etter fødsel

[AnonymBruker]

Jeg har nylig fått barn (8mnd siden 😅) og har et barn fra før. Etter sistemann ble født har jeg rett og slett blitt fullstendig besatt av å konstant rydde, vaske og organisere. Det er det eneste jeg har lyst til og jeg føler et intenst behov for å ha det ryddig og rent rundt meg. Når ungene roter og kliner med mat osv får jeg fullstendig angst-symptomer, jeg kjenner det koker inni meg og har nesten lyst til å gråte. Det samme skjer hvis jeg ser en flekk/møkk et eller annet sted og jeg ikke har mulighet til å få fjerna det der og da. Dersom jeg vet at et rom er møkkete/uryddig går jeg konstant og tenker på det helt til jeg får gjort noe med det. Det skal sies at jeg sliter med generell angst og har tidligere hatt depresjon. Noen med samme erfaring her, eller noen som har en teori om hva som kan være årsaken til dette? Trenger noen kloke meninger 😅

Anonymkode: a7a91...b94

[AnonymBruker]

Høres ut som tvang. Ikke uvanlig at det utløses etter fødsel. 

Anonymkode: 3950b...c0b

[AnonymBruker]

Hørte av en psykolog en gang at et intenst rydde- og vaskebehov kan komme av et ønske om kontroll, og forsterkes av at man føler man er i en situasjon man ikke kan kontrollere. Litt slik; "jeg får ikke gjort noe med A, men jeg skal ha superkontroll på B". 

Kjenner meg litt igjen i det selv, at jeg kan begynne å rydde mye når det er noe annet i tankene. 

Du har en ny baby og det er sikkert overveldende og slitsomt, og du overfører kontrollbehovet på noe som er enkelt og konkret å fikse.

Anonymkode: 321b1...4d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har nylig fått barn (8mnd siden 😅) og har et barn fra før. Etter sistemann ble født har jeg rett og slett blitt fullstendig besatt av å konstant rydde, vaske og organisere. Det er det eneste jeg har lyst til og jeg føler et intenst behov for å ha det ryddig og rent rundt meg. Når ungene roter og kliner med mat osv får jeg fullstendig angst-symptomer, jeg kjenner det koker inni meg og har nesten lyst til å gråte. Det samme skjer hvis jeg ser en flekk/møkk et eller annet sted og jeg ikke har mulighet til å få fjerna det der og da. Dersom jeg vet at et rom er møkkete/uryddig går jeg konstant og tenker på det helt til jeg får gjort noe med det. Det skal sies at jeg sliter med generell angst og har tidligere hatt depresjon. Noen med samme erfaring her, eller noen som har en teori om hva som kan være årsaken til dette? Trenger noen kloke meninger 😅

Anonymkode: a7a91...b94

Velkommen til min verden de siste 10 årene 😳 jeg får angst hvis ting blir flyttet på eller noe blir skittent, kan bli helt på gråten. Dette begynte samtidig som jeg slet veldig psykisk og med spiseforstyrrelser. Som ei annen her skiver i tråden, så er det en måte å føle at jeg har kontroll på noe, siden jeg ikke har kontroll på min egen psykiske helse. 

Anonymkode: 74ca7...740

[AnonymBruker]

Gjorde du veldig lite i graviditeten? Jeg var helt utslått sist graviditet og følte at huset var ekkelt hele tiden men klarte ikke en dritt. Når hun ble født så ble jeg helt besatt av å holde det rent og pent. Uansett om jeg var sliten eller ikke så måtte det se bedre ut. Er gravid igjen nå og alt jeg ser frem til er å være meg selv igjen å kunne gjøre ting 'bra: her.

Anonymkode: b74dc...2f4

[AnonymBruker]

Off har det slik selv nå. Baby er fire uker gammel, og fireåringen er hjemme fra bhg. Jeg får helt hjertebank av at ting ikke er ryddig. Med en gang jeg har litt tid til overs, begynner jeg å rydde.. Vi pusset opp rett før baby kom, men likevel.. 

Anonymkode: d8323...b1f

[Mama-L]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg har nylig fått barn (8mnd siden 😅) og har et barn fra før. Etter sistemann ble født har jeg rett og slett blitt fullstendig besatt av å konstant rydde, vaske og organisere. Det er det eneste jeg har lyst til og jeg føler et intenst behov for å ha det ryddig og rent rundt meg. Når ungene roter og kliner med mat osv får jeg fullstendig angst-symptomer, jeg kjenner det koker inni meg og har nesten lyst til å gråte. Det samme skjer hvis jeg ser en flekk/møkk et eller annet sted og jeg ikke har mulighet til å få fjerna det der og da. Dersom jeg vet at et rom er møkkete/uryddig går jeg konstant og tenker på det helt til jeg får gjort noe med det. Det skal sies at jeg sliter med generell angst og har tidligere hatt depresjon. Noen med samme erfaring her, eller noen som har en teori om hva som kan være årsaken til dette? Trenger noen kloke meninger 😅

Anonymkode: a7a91...b94

Åå kjenner meg SÅ igjen,  og det ble faktisk et stort problem for meg. Det som funket for meg var å gi meg selv en "hjemmelekse" der jeg øvet på å la et lite rot/gris ligge godt synlig lengst mulig. Altså talte jeg timer og etterhvert dager, så ga jeg meg selv en premie om jeg klarte å la gris ligge i noen timer/rot ligge i to dager feks. Vet det høres helt teit ut, men det funka og jeg ble mer avslappet etterhvert. Jeg hadde også et par ganger jeg lagde varm lunsj (typ spaghetti og tomatsaus) til barna (tvillinger 1,5år) og lot dem spise akkurat sånn de ville, da vet man det blir gris, for så å gå fra rotet for å gå tur😂 Stelte og ordnet ungene før turen altså, men lot kjøkkenet være😂

[AnonymBruker]

Tvang er jo en type angstlidelse. 

Den beste behandlingen er eksponering slik Mama-L gjorde helt på egenhånd. 

Anonymkode: 4ff69...e1e

[AnonymBruker]

Mama-L skrev (7 minutter siden):

Åå kjenner meg SÅ igjen,  og det ble faktisk et stort problem for meg. Det som funket for meg var å gi meg selv en "hjemmelekse" der jeg øvet på å la et lite rot/gris ligge godt synlig lengst mulig. Altså talte jeg timer og etterhvert dager, så ga jeg meg selv en premie om jeg klarte å la gris ligge i noen timer/rot ligge i to dager feks. Vet det høres helt teit ut, men det funka og jeg ble mer avslappet etterhvert. Jeg hadde også et par ganger jeg lagde varm lunsj (typ spaghetti og tomatsaus) til barna (tvillinger 1,5år) og lot dem spise akkurat sånn de ville, da vet man det blir gris, for så å gå fra rotet for å gå tur😂 Stelte og ordnet ungene før turen altså, men lot kjøkkenet være😂

Det er jo ikke teit, det er førsteklasses eksponeringsterapi - jeg betalte 40 000 kroner i psykologutgifter for å klare det samme😂 var riktignok svært hardt rammet av OCD, men er imponert!

Anonymkode: 3950b...c0b

[Mama-L]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo ikke teit, det er førsteklasses eksponeringsterapi - jeg betalte 40 000 kroner i psykologutgifter for å klare det samme😂 var riktignok svært hardt rammet av OCD, men er imponert!

Anonymkode: 3950b...c0b

Takk, godt man kan ha selvironi!😂 Er bare glad den perioden er over, og jeg hadde gladelig betalt 40 000 for hjelp om det ikke hadde funket å gjøre alene!