Klarer ikke livet...presser,.kravet, maset

[AnonymBruker]

Det er så hardt å leve. Jeg er smart, men klarer ikke forventningene... Har ikke fått til så mye i livet. 

Mange tror jeg ikke har ambisjoner, men det har jeg...problemet er at jeg sliter med angst og dårlig selvtillit... 

Så har en jobb ser jeg vasker på sykehus. Da får jeg være mye ifred da jeg lett blir stressa av andre mennesker. 

Jeg kunne kommet rett inn på de beste utdannelser i Norge etter vgs, men klarte ikke pga psyken... 

Hva er galt med meg... 

Anonymkode: 11865...c95

[A-hunter]

At du ikke evner å ta deg selv såpass i nakken at du gjør det som er nødvendig for å gjøre det aller beste ut av dette ene livet ditt.

Du er sikkert på jakt etter en diagnose og sympati. Men det trenger du ikke. Ingen trenger en diagnose for å skjønne at noen ganger går det opp, mens andre ganger går det litt ned. Det er det som er å leve.

Du er din egen lykkes smed. Ta grep, gi faen, kjør på. 

[AnonymBruker]

Same.

Anonymkode: 9788c...0db

[AnonymBruker]

Hva du bruker livet ditt på er ditt valg. Jeg har ikke angst, så jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen. Jeg har grepet alle muligheter med begge hendene, og ja, det er stress og mas og kjas og hamsterhjul innimellom, men gud så godt livet også er! Fantastisk! Har kommet halvveis og syns allerede det går altfor fort, og ville hatt 60 år til om jeg kunne. 

 

Glede er i stort og smått, uavhengig av jobb, utdannelse osv osv. Og unnskyldning kan man finne overalt, unnskyldninger for å ikke tørre å leve fullt ut. Men det er bare deg selv det går utover dessverre. 

Anonymkode: aa2f2...65f

[Gjest Wanda1984]

Jeg klarte ikke presset, krav og mas heller...jobba 100% som sykepleier i 10år...da jeg kom tilbake fra fødsel permisjon var krav økt og miljø dårligere...jobbet noen år med dårlig arbeidsmiljø og til slutt arbeidskonflikt m sjefen. Mye sykemeldinger, aap og tilslutt delvis ufør...Jobber nå 40% i en tilrettelagt stilling og trives. Fikk ptsd og fibromyalgi takket være arbeidslivet og oppdaget at jeg hadde asperger underveis...mye depresjon og angst i ungdommen og i voksenlivet...har mindre symptomer nå som stressnivået er lavere😊

[- Brian]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er så hardt å leve. Jeg er smart, men klarer ikke forventningene... Har ikke fått til så mye i livet. 

Mange tror jeg ikke har ambisjoner, men det har jeg...problemet er at jeg sliter med angst og dårlig selvtillit... 

Så har en jobb ser jeg vasker på sykehus. Da får jeg være mye ifred da jeg lett blir stressa av andre mennesker. 

Jeg kunne kommet rett inn på de beste utdannelser i Norge etter vgs, men klarte ikke pga psyken... 

Hva er galt med meg... 

Anonymkode: 11865...c95

Opp med hodet, for livet handler om noe langt mer enn status eller yrke, og ambisjoner er heller ikke nødvendigvis noen fordel; dagens kunstmiljø består på mange måter av ambisiøse mennesker som kjemper om status og berømmelse, og en rekke av dem tar til slutt livet sitt; en jeg gikk på skolen med, gjorde det, liksom Ari Behn også gjorde det.

Så det er ingenting "galt" med deg selv om du sliter med angst og foretrekker å få være i fred; lev livet uten å stresse og ta ting som de kommer - det finnes ingen definisjon på et godt liv, og enhver får finne sin egen vei; å være munk i Tibet og meditere på et øde fjell kan være langt mer givende enn å stresse vilt i dagens hamsterhjul når man føler at man ikke klarer det; veien til lykke finner man ikke i ting som kan måles i penger eller antall diplomer - vi er alle levende mennesker, og et menneskes verdi finner man i tankene og følelsene, ikke i de to bilene i garasjen eller feriehytta.

Slik at det på ingen måte er sikkert at den livsveien du alternativt kunne ha valgt, ville ha vært synonymt med et lykkelig liv.

Ønsker deg uansett lykke til videre på alle måter, ta godt vare på deg selv, og fortsatt god Påske ...!

Endret 5. april 2021 av - Brian

[AnonymBruker]

Wanda1984 skrev (25 minutter siden):

Jeg klarte ikke presset, krav og mas heller...jobba 100% som sykepleier i 10år...da jeg kom tilbake fra fødsel permisjon var krav økt og miljø dårligere...jobbet noen år med dårlig arbeidsmiljø og til slutt arbeidskonflikt m sjefen. Mye sykemeldinger, aap og tilslutt delvis ufør...Jobber nå 40% i en tilrettelagt stilling og trives. Fikk ptsd og fibromyalgi takket være arbeidslivet og oppdaget at jeg hadde asperger underveis...mye depresjon og angst i ungdommen og i voksenlivet...har mindre symptomer nå som stressnivået er lavere😊

Giftig arbeidsmiljø og stort arbeidspress er farlig for helsen. At man kan ende opp med masse diagnoser som asberger, ptsd og fibromyalgi etterpå er skremmende. Du har jo bare vært i et giftig miljø altfor lenge, det setter spor både fysisk og psykisk. 

Anonymkode: f834b...6df

[AnonymBruker]

Føler med deg -har en sønn som sliter på samme måte. Sliter med sosial angst og har mest sannsynelig en personlighetsforstyrrelse. Men noen ganger så må man prøve å akseptere seg selv -det er ikke for alle å ha jobber der man må ha mye kontakt med mennesker, for noen er det best å gjøre rutine oppgaver hvor det er forutsigbarhet og ro. Selvom det er sånn for deg nå behøver ikke bety at du skal føle deg likedan resten av livet. Livet er en prossess, en dag orker man å ta nye steg i livet sitt og man kommer seg litt videre fra der man er i dag. Håper du evner å se litt fremover og at man kan holde seg fast i tanken at det kan bli bedre. Så kanskje man etterhvert orker å ta tak i det som plager deg. Masse lykke til!

Anonymkode: 0f53f...577

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er så hardt å leve. Jeg er smart, men klarer ikke forventningene... Har ikke fått til så mye i livet. 

Mange tror jeg ikke har ambisjoner, men det har jeg...problemet er at jeg sliter med angst og dårlig selvtillit... 

Så har en jobb ser jeg vasker på sykehus. Da får jeg være mye ifred da jeg lett blir stressa av andre mennesker. 

Jeg kunne kommet rett inn på de beste utdannelser i Norge etter vgs, men klarte ikke pga psyken... 

Hva er galt med meg... 

Anonymkode: 11865...c95

Jeg synes du skal gi deg selv en klapp på skuldera, jeg!! Du har en fast og ærlig jobb! Det er noe mange av oss andre bare drømmer om!!  Det kan hende du hadde trengt å gå til en psykolog for å bearbeide det du går og tenker på? Mange personer har slike kamper fra fortiden som man ikke har tatt ordentlig tak i enda. Det bør gjøres for å få det godt med seg selv. Man må ta det med rota for å klare det. Klarer du det, så får du kanskje også bedre selvtillit? 

I mellomtiden er du faktisk med i frontlinjen og bekjemper farlige virus på steder der det er mye virus!!! Du må være stolt!! 

Anonymkode: d1b2e...29e

[AnonymBruker]

Du skriver jo selv hva som er "galt' med deg: du har angst og dårlig selvtillit. Jeg har det samme, jeg klarte likevel å studere, men måtte gi opp før jeg ble ferdig, fordi det ble for vanskelig å forholde meg til andre mennesker. Jeg endte opp som ufør.

Du har en jobb, vær stolt av det! Det viktigste du kan gjøre nå er ikke å ha ambisjoner, men å prøve få et bedre liv slik at du kan få mindre angst og bedre selvtillit.

Kom deg til psykolog om du ikke allerede har gjort det. Finn arenaer der du kan få inspirasjon og fellesskap. For min del har det hjulpet å være med i organisasjoner, da kan jeg komme og gå som jeg vil, men likevel ha sosiale fellesskap som ikke krever så mye av meg.

Anonymkode: 33a29...a70

[Gjest Maayaaa]

Helt enig med AB over her - du har jo en jobb (noe mange gjerne skulle hatt), og attpåtil en utrolig viktig jobb!

Hvorfor skal man ha ambisjoner om man er fornøyd med et vanlig, rolig liv? Livet blir ikke automatisk bedre med høyere utdanning og mer status. Og studere kan du begynne med når du er klar for det - når som helst i livet. 

Det er ikke noe galt med deg, du har bare falt i "Du må jo gjøre noe med livet ditt"-fella.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Same.

Anonymkode: 9788c...0db

Ikke nordmann? 

Anonymkode: e36a3...994

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Du skriver jo selv hva som er "galt' med deg: du har angst og dårlig selvtillit. Jeg har det samme, jeg klarte likevel å studere, men måtte gi opp før jeg ble ferdig, fordi det ble for vanskelig å forholde meg til andre mennesker. Jeg endte opp som ufør.

Du har en jobb, vær stolt av det! Det viktigste du kan gjøre nå er ikke å ha ambisjoner, men å prøve få et bedre liv slik at du kan få mindre angst og bedre selvtillit.

Kom deg til psykolog om du ikke allerede har gjort det. Finn arenaer der du kan få inspirasjon og fellesskap. For min del har det hjulpet å være med i organisasjoner, da kan jeg komme og gå som jeg vil, men likevel ha sosiale fellesskap som ikke krever så mye av meg.

Anonymkode: 33a29...a70

Jeg er så lei av at folk anbefaler psykolog...Hva kan psykolog gjøre for deg som du ikke kan gjøre for deg selv? Psykologer tjener fett på å prate med folk om alt og ingenting år etter år. 

Anonymkode: e36a3...994

[Gjest Wanda1984]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Giftig arbeidsmiljø og stort arbeidspress er farlig for helsen. At man kan ende opp med masse diagnoser som asberger, ptsd og fibromyalgi etterpå er skremmende. Du har jo bare vært i et giftig miljø altfor lenge, det setter spor både fysisk og psykisk. 

Anonymkode: f834b...6df

Asperger var jo medfødt, men uoppdaget da jeg klarte meg såpass bra på skolen, ble sett på som en snill og lydig jente. Ble jo sett på som anderledes og jeg har følt meg rar i forhold til andre etc..ble jo spes tøft i arbeidslivet....

[AnonymBruker]

A-hunter skrev (4 timer siden):

At du ikke evner å ta deg selv såpass i nakken at du gjør det som er nødvendig for å gjøre det aller beste ut av dette ene livet ditt.

Du er sikkert på jakt etter en diagnose og sympati. Men det trenger du ikke. Ingen trenger en diagnose for å skjønne at noen ganger går det opp, mens andre ganger går det litt ned. Det er det som er å leve.

Du er din egen lykkes smed. Ta grep, gi faen, kjør på. 

Amen! 

Anonymkode: a5cd2...bf8

[AnonymBruker]

Synes folk var i overkant negative her? Er det bare å ta seg sammen når hjernen er i ubalanse altså?

Anonymkode: 2c31a...517

[AnonymBruker]

Det er ikke bare å ta seg sammen når man sliter psykisk. Kunne ønske flere kunne forstå det, så hadde nok ikke stigmaet vært så stort. 

Men anbefaler deg å snakke med noen. En lurer på her hva en psykolog kan gjøre som du ikke kan gjøre selv. Vel, de kan gi deg mentale verktøy og utfordre tankegangen din, slik at du kan endre måten du tenker på og få det mye bedre mentalt. De hadde ikke tjent så mye hvis det ikke hjalp. Men det er viktig å finne noen med god kjemi. 

Når det er sagt, så har jeg et inntrykk av at du egentlig ikke mener ambisjon, men mening med livet. Kan det stemme? Du blander de begrepene. Du har ingenting som gir deg mening, som du kan vokse på, utvikle deg og gi deg økt livskvalitet. Og det er gjerne det du trenger og egentlig leter etter. Stemmer det? Det er hvertfall noe av det mest vesentlige vi gjør, for å ha et godt liv. Men du må finne de tingene som kan gi deg meningsfullhet og det du trenger. Hva det er er jo veldig individuelt.

Hvis angst, depresjon er i veien, bør du få hjelp for det først. 

Anonymkode: 7c835...24b

[AnonymBruker]

Hvilket press, krav og mas? Jeg har selv 100% jobb, men forstår ikke hvor folk får dette presset og kravet fra?

Anonymkode: 4c1f8...88c