Blir dere lei av folk som alltid har masse drama i livet sitt?

[AnonymBruker]

Jeg har to venninner som alltid har masse drama i livet sitt.

Noen ting blir blåst opp til store verdensproblemer, og de lager mye styr, forventer at jeg og andre som er venner skal høre i timesvis om deres problemer, men de er ikke alltid så flinke til å lytte når jeg trenger en samtalepartner.

Hvis de ikke klager og snakker om alt det negative i livet sitt og alle problemene de har og hvor vanskelig ting er, så er de superhyggelige og overøser folk med komplimenter på sosiale medier og også i samtaler, så det er enten alt negativt eller alt positivt.

Jeg orker ikke å diskutere og komme på kant med de, så jeg prøver å være en samtalepartner/ skulder å gråte på og jatter ofte med.

Selv om de er veldig kjærlige og flinke med å sende hjerter/ likes og gi masse komplimenter, så merker jeg at de er energityver og tømmer meg for mentale krefter.

Er derfor overrasket over at de har så mange venner, og det virker som det er mange som ønsker å være med de.

Det overrasker meg, for jeg tenker at det må jo være litt slitsomt å være med folk som enten er nede i en bølgedal eller på en topp?

Eller er det bare jeg som tenker sånn?

Anonymkode: d5705...43a

[AnonymBruker]

Nei, sjalter fort ut slike folk.

Anonymkode: 68515...547

[AnonymBruker]

Jeg har ei sånn venninne, og holder litt avstand når hun blir for klagete eller finner en praktisk måte å endre temaet på (noe jeg heldigvis er god på). Hun er en god venninne ellers så ville aldri kuttet henne ut. 

Anonymkode: ce943...d0e

[AnonymBruker]

Det som forundrer meg er at de er så populære, og har så mange venner?

Enten er det jeg som har lav terskel for drama og nonstop prat om deres problemer, eller så er det det at de er så kjærlige og sender hjerter og om omtaler alle de skriver til på sosiale medier som "fantastiske deg" "skjønne venninne" eller "kjære skjønningen min".

Ts

Anonymkode: d5705...43a

[AnonymBruker]

Noen har monotone liv der alt er planlagt og lite skjer, andre har det strake motsatte. Her er det slik at du kan ta deg fader på at det er de villeste ting i eninga. Mulig andre synes det er dramatiserende, men med mange barn, mange søsken, syke foreldre, psykisk sykdom i nære relasjoner osv osv, skjer det noe absolutt hele tiden. Det er så jeg innimellom ikke kan tro alt som skjer selv en gang. Nå prater ikke jeg ofte eller mye med andre om all galskapen, men kanskje du heller bør være glad for at du har det livet du ønsker deg og slipper omgås slik galskap i hverdagen 

Anonymkode: 60eb5...8b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Noen har monotone liv der alt er planlagt og lite skjer, andre har det strake motsatte. Her er det slik at du kan ta deg fader på at det er de villeste ting i eninga. Mulig andre synes det er dramatiserende, men med mange barn, mange søsken, syke foreldre, psykisk sykdom i nære relasjoner osv osv, skjer det noe absolutt hele tiden. Det er så jeg innimellom ikke kan tro alt som skjer selv en gang. Nå prater ikke jeg ofte eller mye med andre om all galskapen, men kanskje du heller bør være glad for at du har det livet du ønsker deg og slipper omgås slik galskap i hverdagen 

Anonymkode: 60eb5...8b8

Jeg har nok action og elendighet i mitt liv og disse damene har mer på stell enn meg, men de blåser opp vanlige dagligdagse ting til store problemer.

Ts

 

Anonymkode: d5705...43a

[AnonymBruker]

Nå bruker ikke jeg sosiale medier eller er veldig "overøsende", jeg smiler, prøver å ære snill, men er nok heller mer "hun som går i skyggene". Mange reagerer på meg nå, spesielt fordi jeg er tilbake på et av de stedene hvor mye skjedde, jeg rømte fra det, men hadde ikke noe valg og måtte komme tilbake. Mitt liv har vært vanskelig i mange år, og til slutt så vanskelig at det ikke er mye annet igjen enn restene av trøbbel.. Fikk ikke hjelp når jeg trengte det og historien ble vilt mye verre enn den hadde trengt å bli. Jeg lever ikke mitt eget liv, står hele tiden i den vanskelige situasjonen, og snakker desverre om den til flere rett og slett fordi jeg ikke har svar på normale spørsmål som "Hvor bor du?" "Hva jobber du med?" "Hva har du gjort de siste årene?". Jeg vet at folk ser på meg som sprø, mest fordi de ikke får hele historien, så det ser ut som om jeg er den som er gal, men det får vel bare være. Jeg har ikke kunnet gjort noe med saken, er alltid fanget i situasjonen, så da...

Men det er helt greit om folk kutter meg ut, de forstår ikke, og jeg vil ikke fortelle alt. Så da får det bare være selv om det føles ensomt...

Anonymkode: 1526f...e0e

[AnonymBruker]

Vet ikke. Har ikke slike venner. 

Anonymkode: 73553...30d

[AnonymBruker]

Ja, derfor kutter jeg slike folk ganske raskt ut. Jeg har funnet ut at de lever for drama, de klarer ikke å være i normale forhold, så de skaper masse drama for å holde seg hektet 

Anonymkode: 46153...24e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, derfor kutter jeg slike folk ganske raskt ut. Jeg har funnet ut at de lever for drama, de klarer ikke å være i normale forhold, så de skaper masse drama for å holde seg hektet 

Anonymkode: 46153...24e

Kanskje den typen person som TS beskriver, altså de som lager drama ut av småting, lever for drama som du sier. Men det finnes mange av oss som lever I et drama også, men som aller helst skulle sluppet.. 

Anonymkode: 1526f...e0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har nok action og elendighet i mitt liv og disse damene har mer på stell enn meg, men de blåser opp vanlige dagligdagse ting til store problemer.

Ts

 

Anonymkode: d5705...43a

Hvordan vet du det? At de har mer på stell og blåser opp ting? Det er antagelig slik at du ikke vet absolutt alt om de, selv om du later til  å tro det. Det er også slik at vi reagerer forskjellig på forskjellige hendelser. Noen reaksjoner kan ha med ting i fortiden å gjøre som du ikke vet noe om...

Jeg tror kanskje du bør kutte de ut, det gjør de en tjeneste rett og slett. Man trenger ikke fiender når man har venner som deg. 

Anonymkode: 60eb5...8b8

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Det som forundrer meg er at de er så populære, og har så mange venner?

 

Ts

Anonymkode: d5705...43a

Det er et godt spørsmål. De jeg kjenner som er i nærheten av sånn du beskriver er jo mennesker som er snille innerst inne, men som kanskje trenger den dramabiten hvor de f.eks plutselig sitter å prater dritt om en felles venninne og har en eller annen klinch med henne. Og kanskje denne andre venninna er klinch tilbake. Det er jo typisk jente oppførsel er det ikke det da? Jeg har opplevd å bli fryst ut fordi jeg har satt ned foten og sagt at jeg ikke orker høre dritt om andre, så ingenting overrasker meg lenger. Man begynner jo å lure på hva disse folka sier om MEG når jeg ikke er tilstede. Men dette er ikke veldig gode venner av meg, mer som bekjente. 

4 hours ago, AnonymBruker said:

Nå bruker ikke jeg sosiale medier eller er veldig "overøsende", jeg smiler, prøver å ære snill, men er nok heller mer "hun som går i skyggene". Mange reagerer på meg nå, spesielt fordi jeg er tilbake på et av de stedene hvor mye skjedde, jeg rømte fra det, men hadde ikke noe valg og måtte komme tilbake. Mitt liv har vært vanskelig i mange år, og til slutt så vanskelig at det ikke er mye annet igjen enn restene av trøbbel.. Fikk ikke hjelp når jeg trengte det og historien ble vilt mye verre enn den hadde trengt å bli. Jeg lever ikke mitt eget liv, står hele tiden i den vanskelige situasjonen, og snakker desverre om den til flere rett og slett fordi jeg ikke har svar på normale spørsmål som "Hvor bor du?" "Hva jobber du med?" "Hva har du gjort de siste årene?". Jeg vet at folk ser på meg som sprø, mest fordi de ikke får hele historien, så det ser ut som om jeg er den som er gal, men det får vel bare være. Jeg har ikke kunnet gjort noe med saken, er alltid fanget i situasjonen, så da...

Men det er helt greit om folk kutter meg ut, de forstår ikke, og jeg vil ikke fortelle alt. Så da får det bare være selv om det føles ensomt...

Anonymkode: 1526f...e0e

Men du må jo prøve å eie fortiden din hvis du ikke har lyst til å være ensom. Jeg har også gjort mye som jeg angrer sykt på og skulle hatt ugjort, men det har formet meg til å bli den jeg er i dag. I dag trives jeg med den jeg er. Kan likevel kjenne meg igjen i det du skriver her og jeg har mye dårlige erfaringer rundt det å skyve folk vekk, ikke svare på ting folk lurer på, og gå i skyggene. For meg ble det bare et liv i ensomhet, for hvem vil vel være venn med en sånn person? 

Du trenger jo ikke å fortelle hele historien som du skriver her, trenger ikke blottlegge deg helt og fortelle hele livs historien din fra start til slutt. Men jeg håper du prøver å få folk til å forstå. Er det noen som du kjenner kan bli en god venn for deg eller kanskje til og med en kjæreste så håper jeg du setter deg ned med de hvis de lurer på nor rundt din fortid og forklarer så godt du kan. Er de gode mennesker som er verdt å ha i ditt liv så dømmer de deg ikke pga fortiden din 🤗 

Anonymkode: 3b5a8...38d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan vet du det? At de har mer på stell og blåser opp ting? Det er antagelig slik at du ikke vet absolutt alt om de, selv om du later til  å tro det. Det er også slik at vi reagerer forskjellig på forskjellige hendelser. Noen reaksjoner kan ha med ting i fortiden å gjøre som du ikke vet noe om...

Jeg tror kanskje du bør kutte de ut, det gjør de en tjeneste rett og slett. Man trenger ikke fiender når man har venner som deg. 

Anonymkode: 

Når jeg skriver at de har ting på stell, så mener jeg at de har egen bolig, en jobb de liker, god inntekt, barn, gode venner, helse..

Eks venn A:

Hun ringer i dag og sier at hun har det så forferdelig og kjeder seg fordi hun ikke har noen venner, og ingen å være med.

I løpet av påskeuken har hun da vært med en venninne på tur nesten daglig, drukket vin en kveld med en annen venninne, tapas med en tredje venninne igjen en kveld, så  Tinderdate en gang eller to  i tillegg til familiebesøk, og alt dette blir dokumentert på fb .

I tillegg har hun ikke fått time hos negledamen sin, og salongen er stengt pga Corona og hun kan ikke gå med disse stygge neglene nå fordi hun skal på Tinderdate, og da kommer han til å se at hun har ustelte negler, og hva i alle dager skal hun gjøre....

Venn B:

Ringer meg opp og er så fortvilet fordi hun og mannen skal rydde kjellerstuen fordi den skal pusses opp etter påske, og mannen har vrikket foten så han kan ikke gjøre så mye, og de har ikke noen til å hjelpe seg, hverken til å kjøre bort gamle møbler eller å bære.

Jeg sier at hun har to brødre som kan hjelpe til og foreldrene sine. "Nei jeg får aldri noe hjelp av de", sier hun. "Jeg er helt alene, ingen hjelper oss." 

(Jeg har ofte stilt opp og hjulpet henne med ting, men hun har sjelden tid når jeg ber henne om hjelp.

Da jeg flyttet for to år siden var hun arbeidsledig og brukte dagene til å gå tur med hunden, men akkurat da jeg spurte om hun kunne hjelpe meg å pakke ned ting, så måtte hun til dyrlegen med hunden for den hadde kastet opp .

Senere på dagen så jeg på Facebook at hun hadde vært på vannaerobic med en venninne, og det var da hun skulle vært hos dyrlegen...)

To timer etter at hun hadde ringt meg og sagt at ingen hjalp til, så legger hun ut bilder på Facebook der familien og naboer styrer på og rydder kjellerstuen.

Uken etter ringer hun meg og klager over hvor mye pes det var å få ryddet kjellerstuen, for det var så masse ting som skulle kjøres bort, og det var jo nesten ingen som hjalp til...

Ts

 

 

 

Anonymkode: d5705...43a

[AnonymBruker]

Derfor har jeg kuttet ut sosial media helt.

Så ryddet jeg opp i venninner, nå bruker jeg kun tid på de som er noe å satse på.

Orker ikke tåkeprat og tull lenger, det er så slitsomt. Jeg trenger heller ikke en venn å støtte meg på, har mann og barn som tar mye tid. Nære venninner som man hadde på grunnskolen er jeg ferdig med.

Anonymkode: bc044...281

[AnonymBruker]

Har mye drama i familien min, både i min egen og hos min manns. Legger ikke ut om det på SoMe. Ringer ikke folk som er utenfor slekta for å prate om dette heller. Om jeg snakker om det, så er det i mindre sosiale sammenkomster, face to face.

Anonymkode: 0c3a7...d54

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å ha drama i livet sitt, og å lage drama i livet sitt. Noen, slik som de venninnene du beskriver, elsker nok å lage drama. Slike mennesker er gjerne storforbrukere av andre mennesker. Har kjent noen slike oppigjennom, og har faset dem ut. Det er energivampyrer. 

Anonymkode: 52a47...2b6

[Gjest O.G.]

Jeg har flust av kjerringer som skal mobilisere andre når det foregår noe i deres liv og skal få folk i rundt seg til og synes synd på dem. Jeg har lært meg til å jatte med når de snakker og så bare glemme det når de drar igjen. De får ingen støtte fra meg og jeg har ikke ryggen deres. 

Hvorfor?

Fordi da det foregikk noe i mitt liv så lærte jeg på den harde måten at de ikke har ryggen min.

Endret 5. april 2021 av O.G.

[AnonymBruker]

Slike folk kjente jeg igjen allerede på barneskolen, og har alltid unngått vennskap med dem. Det er bare slitsomt for alle involvert, og jeg gidder ikke.

Er fryktelig glad i mine venninner som det aldri er drama med. Vi har høy takhøyde, vi tolker ikke ting som er sagt eller gjort, og vi tenker alltid det beste om hverandre.

Anonymkode: d9413...f7c

[AnonymBruker]

Ja, det er ikke akkurat som at de står på tampen av et stort gjennombrudd som kommer til å opplyse hele verden, akkurat.

En desperat måte å tilføre seg selv verdi på.

Anonymkode: bcbda...c08

[smilo]

Jeg blir mentalt sliten av drama, så slike mennesker styrer jeg unna så godt jeg kan.