Kona er nihilistisk.

[AnonymBruker]

Bare for å definere simpelt hvordan en kan tenke på nihilisme. Så er det at en gir opp fordi en får sterke negative følelser, eller en prøver ikke fordi en vet at en kan få negative følelser. 

Et eksempel kan være: en vil ikke ha barn fordi en fødselen er smerteful, en vill ikke lage middag fordi det er slitsomt å lage mat, eller en gidder ikke å forklare segselv fordi det er slitsomt å tenke ut noe. 

 

Så jeg er et karriere menneske. Jeg prøver å yte mitt beste i alle situasjoner. Jeg gambler og tar risikoer. Ja, det hender at jeg feiler og det gjør vondt ved nederlag. Men jeg reiser meg alltid opp å prøver på nytt emner noe som ligner, vis en ser at det jeg prøvde først var umulig. 

Min kone derimot. Ikke lat. Men hun tar ofte enkle veier når ting begynner å bli tungt. Kommer med mange kommentarer som «fin deg en annen» eller «la meg være alene» eller lignende når vi har en tung diskusjon på hånden. 

Hun sier veldig mange ting som gjør at jeg vil tro på henne. Men når push comes to show. Så bare gir hun opp og sier at ting ikke er verdt det. Men nå ser jeg disse tingene hennes som bare løgn. Jeg vet ikke om jeg gidder dette lenge. Mye av det jeg deler med henne er der for meg, og attituden hennes om at hun faktisk ikke gjør en innsats når ting faktisk teller begynner bare å få meg til å føle meg som en taper. 

Så hun kan være ganske snill og grei med meg til daglig. Når det ikke er noe. Men når ting begynner å bli ille, er alt min feil, det er jeg som er irriterende, det er jeg som ikke lar henne være i fred osv. Selv hvis jeg står der og ordner opp i tingen som får oss til å lide. 

Et eksempel på dette var et år tilbake. Da vi bodde fra hverandre. Hun skyldte på at grunnen for at vi hadde det så vondt var at vi ikke bodde sammen. Jeg så på både hus og jobbet overtid for å få dette ordnet. Men fortsatt var alt galt. Altså jeg er veldig for å høre meninger osv. ikke forstå meg feil. Men når hun begynte å snakke om det, begynte hun også etter en stund til å motarbeide meg, i den forstand at jeg ikke gjør det kjapt nok, at hun lider for mye for å gjøre noe, at hele situasjonen gjør at hun gjør det dårlig på jobben osv osv.

Det er ikke noe samarbeidsvilje eller partnerskap der føler jeg. En skal jo ikke kaste partneren sin under bussen vel når det står som hardest? 

Senest på Torsdag satt hun der i det mest seriøse blikket jeg noen gang har sett henne si: «Jeg vil ikke skyve dette til siden, jeg vil fikse det.» og i neste øyeblikk ignorerte hun meg til de grader at hun ikke svarte på om hun ville ha en klem og glass vann og alt føles bare som en løgn igjen. Hvorfor si at hun skal fikse det for å så ignorere alt å børste ting under teppet? 

Noen tips? 

Anonymkode: 652ba...b87

[indigob]

fordi hun elsker å ha makten og vet at jo mer hun ignorerer deg / dytter deg vekk jo hardere vil du prøve. Hva med å sette ned foten og drite i hun, så vil hun komme tilbake og prøve hvis det er viktig, men ikke før hun ser at du gjør alvor av det. 

[AnonymBruker]

Hvorfor lar du deg bli tråkket på? Dette er ugrei oppførsel.

Anonymkode: db0e7...cb2

[M71]

Du har vel egentlig konkludert med at dette er ferdig?

Finn ut hva som skjer ved samlivsbrudd, slik at du er forberedt, og kom deg løs fra dette ødeleggende forholdet.