Da Nietzsche gråt

[Gjest Hope - ikke pålogget]

Noen som har lest denne boken? Holder på med den nå og må bare si at den er fantastisk!

Hvordan en mann kan skrive så detaljert og forståelsesfullt om menneskesinnet - DET forstår jeg ikke!

Sukk... hadde jeg bare vært lur sier nå jeg...

Hope - ikke pålogget

[Gjest sandix]

Jeg har lest den.

[Gjest Hope - ikke pålogget]

Og Sandix - hva syns du? Bra eller dårlig?

Hørt noen andre som har lest den, og de syntes den bare var kjedelig og tung. Men vi er heldigvis forskjellige!

mvh

Hope

[Gjest sandix]

Jeg fant boka utrolig fascinerende. Har tidligere lest Freuds forelesninger Innføring i psykoanalysen, og hadde også et visst kjennskap til Dr Breuer som en dyktig diagnostiker. Dette pirret selvfølgelig nysgjerrigheten når det gjaldt Yaloms roman. Den skuffa ikke. Språket er levende, og det var svært interessant å følge Breuers tankegang, observasjoner og økende selvinnsikt. Selve settingen, dette å kombinere historiske hendelser og personer med fri diktning, bidro til å gjøre dette til en spennende leseopplevelse. Leser den gjerne en gang til.

[Gjest gjest1]

Leste den ferdig i dag og må si at dette er noe av det beste jeg har lest på lenge! En av mine personlige favoritter.

Er helt enig at det å flette historien sammen med fiksjon og virkelighet gjorde susen! Måtte notere meg enkelte ting underveis, og lese setninger to ganger, fordi det var så genialt skrevet! Syns diskusjonene rundt døden var utrolig givende å lese!

Mon tro om det ikke bor en liten Freud eller en Nietzsche i meg...