Er dette kontrollerende?

[AnonymBruker]

Å ønske å vite hvor den andre er?

Å planlegge hva man skal, når og hvor?

Sende praktiske beskjeder?

Vi er en familie på 4 og hun syns jeg er kontrollerende fordi jeg mener dette er riktig. Når vi skal fungere som en familie så bør disse tingene komme naturlig. For meg blir det rart om jeg skal være borte en hel lørdag + kveld uten at hun eller barna skal vite noe om hvor jeg er. Hun syns også at man ikke trenger å planlegge slike ting før en helg. Hun syns også at det å sende praktiske beskjeder som ikke haster, er kontrollerende. 

Hvordan fungerer det hos dere andre i familielivet?

Anonymkode: 24307...5de

[AnonymBruker]

Tenker at det kanskje ligger noe annet til grunn som hun er misfornøyd med, og så anser hun dette som mas. Eller så har det med måten du har ordelag deg rundt dette på.

Men for å svare, jo det er normalt å gi praktiske beskjeder og avtale med partner før man er borte en hel dag. Ikke for godkjennelse, men fordi man drifter familien AS sammen og må samkjøre. 

Anonymkode: e2312...e02

[AnonymBruker]

Som en familie så må slike ting klareres. Hva om begge avtaler ekstra jobb eller andre ting feks? 

Jeg og mannen har 5barn, og lite tilgjengelig barnevakt. Vi må snakke sammen om planer, og hva vi vil gjøre. Han er aktiv innen barnas idrett, pluss egen idrett, og hund. En av kriteriene til at det skal funke med familie, egne interesser og alt er jo at man snakker sammen og avtaler hva som skjer, hvem skal hva. Nå er nok jeg ganske organisert og vil gjerne vite hva som skjer. Liker ikke spontanitet. Ser ikke på det som kontrollerende. 

 

Jeg tror nok mannen min syntes det var litt voldsomt i starten av forholdet, men etter å ha dobbelt og trippelt booket seg selv noen ganger, så har han skjønt at det greit å feks skrive opp hva som skjer og at jeg vet hva han skal, og kan si ifra om han planlegger noe en dag det ikke passer for han eller ungene skal noe annet. 

Anonymkode: c91e1...c6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Som en familie så må slike ting klareres. Hva om begge avtaler ekstra jobb eller andre ting feks? 

Jeg og mannen har 5barn, og lite tilgjengelig barnevakt. Vi må snakke sammen om planer, og hva vi vil gjøre. Han er aktiv innen barnas idrett, pluss egen idrett, og hund. En av kriteriene til at det skal funke med familie, egne interesser og alt er jo at man snakker sammen og avtaler hva som skjer, hvem skal hva. Nå er nok jeg ganske organisert og vil gjerne vite hva som skjer. Liker ikke spontanitet. Ser ikke på det som kontrollerende. 

 

Jeg tror nok mannen min syntes det var litt voldsomt i starten av forholdet, men etter å ha dobbelt og trippelt booket seg selv noen ganger, så har han skjønt at det greit å feks skrive opp hva som skjer og at jeg vet hva han skal, og kan si ifra om han planlegger noe en dag det ikke passer for han eller ungene skal noe annet. 

Anonymkode: c91e1...c6e

Hun reiser ofte på sine ting uten å avtale med meg først. Noe som fører til at jeg er alene om mange helger med barna. Noe skjer i venninnegjengen, det er alltid noe og hun skal bare. Sist så skulle hun bare innom ei venninne for å hjelpe til med en sak. Jeg ringte henne flere timer senere fordi et av barna lurte på noe, da var de på biltur 1.5t unna. De skulle bare, var beskjeden jeg fikk. Jeg spurte flere ganger når hun kommer hjem og hun ramset opp flere ting hun skulle, men ingen klokkeslett. 

Etter det så fikk jeg kjeft for at jeg var masete og kontrollerende så fort hun var ute av huset. De skulle trodd alt bare innom en spesiell garnbutikk et stykke unna. 

Det handler ikke om hva egentlig, men om at jeg og barna ønsker å finne på flere ting alle sammen. Jeg har ADHD og er litt avhengig av rutiner, mens hun vil ikke planlegge. 

Anonymkode: 24307...5de

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hun reiser ofte på sine ting uten å avtale med meg først. Noe som fører til at jeg er alene om mange helger med barna. Noe skjer i venninnegjengen, det er alltid noe og hun skal bare. Sist så skulle hun bare innom ei venninne for å hjelpe til med en sak. Jeg ringte henne flere timer senere fordi et av barna lurte på noe, da var de på biltur 1.5t unna. De skulle bare, var beskjeden jeg fikk. Jeg spurte flere ganger når hun kommer hjem og hun ramset opp flere ting hun skulle, men ingen klokkeslett. 

Etter det så fikk jeg kjeft for at jeg var masete og kontrollerende så fort hun var ute av huset. De skulle trodd alt bare innom en spesiell garnbutikk et stykke unna. 

Det handler ikke om hva egentlig, men om at jeg og barna ønsker å finne på flere ting alle sammen. Jeg har ADHD og er litt avhengig av rutiner, mens hun vil ikke planlegge. 

Anonymkode: 24307...5de

Det hadde jeg aldri godtatt. Det er klart man snakker sammen og vet hverandre timeplan, tilrettelegger og samkjører når man er en familie. 

Jeg hadde aldri holdt sammen med en mann som bare kjørte sitt eget løp på den måten. 

Hadde satt meg ned med henne og sagt at det ikke handler om kontroll, men å kommunisere. Hvordan hadde hun likt om du bare forsvant og ikke sa i fra om noe av det du gjorde og bare overlot henne med barna uavhengig av hva planer hun hadde? 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (Akkurat nå):

Det hadde jeg aldri godtatt. Det er klart man snakker sammen og vet hverandre timeplan, tilrettelegger og samkjører når man er en familie. 

Jeg hadde aldri holdt sammen med en mann som bare kjørte sitt eget løp på den måten. 

Hadde satt meg ned med henne og sagt at det ikke handler om kontroll, men å kommunisere. Hvordan hadde hun likt om du bare forsvant og ikke sa i fra om noe av det du gjorde og bare overlot henne med barna uavhengig av hva planer hun hadde? 

Hun sier at hun hadde stolt på meg. En anledning så var hun usikker på om jeg kom til å komme hjem eller om jeg var ute å drakk, men ikke en eneste melding. Jeg var hos min far på besøk, så det foregikk ingenting slikt. Dette var etter en krangel at jeg valgte å dra ut på kvelden. Da tenker jeg veldig på hva som skjer når hun drar ut etter en krangel. 

Det er derimot virkelig krise de gangene jeg også har lagt planer i helgen. Jeg sier gjerne i fra på en onsdag at jeg må være borte en hel dag eller helg pga jobb eller hjelpe faren min. Da blir hun sur for hun har allerede andre planer da og jeg ender med å måtte ta med barna på de tingene jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 24307...5de

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hun sier at hun hadde stolt på meg. En anledning så var hun usikker på om jeg kom til å komme hjem eller om jeg var ute å drakk, men ikke en eneste melding. Jeg var hos min far på besøk, så det foregikk ingenting slikt. Dette var etter en krangel at jeg valgte å dra ut på kvelden. Da tenker jeg veldig på hva som skjer når hun drar ut etter en krangel. 

Det er derimot virkelig krise de gangene jeg også har lagt planer i helgen. Jeg sier gjerne i fra på en onsdag at jeg må være borte en hel dag eller helg pga jobb eller hjelpe faren min. Da blir hun sur for hun har allerede andre planer da og jeg ender med å måtte ta med barna på de tingene jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 24307...5de

Det er barn i bildet. Handler ikke om at jeg er sjalu eller vil vite hvor han er. Men jeg vil vite timeplanen så vi sammen kan få familien til å fungere. 

 

[Kicki_90]

Ikke nødvendigvis kontrollerende nei. 

Det er ikke alltid jeg har behov for å vite hvor mannen er, men det er greit å vite ca når han kommer hjem om vi skal ha middag/bort osv. Men nå er han nesten aldri borte på noe, kanskje hos en kompis på fridagene sine, men da er uansett jeg på jobb, så det teller ikke i mine øyne.

Vi planlegger alltid helger sammen om det er noe spesielt som skjer, sjeldent at en av oss legger planer uten å avklare med den andre om det passer. Vi har et barn, så en må ta seg av ungen om den andre er borte. 

Praktiske beskjeder er jo nettopp det, praktiske. Kan sikkert vente til den andre kommer hjem, men like greit å sende melding, plutselig så er det glemt.

[AnonymBruker]

Dette handler jo ikke om å stole på hverandre, men få hverdagskabalen til å gå opp. Tror hun misforstår noe der.. 

Jeg stoler 100% på mannen min. Jeg er ikke redd for at han er med noen andre, men jeg trenger å vite om hele lørdagen blir tilbringt på fotballbanen. Om han er på den eller den fotballbanen har ikke så mye å si. Både jeg og ungene vil jo og legge planer i helgene. Dette må dere snakke om. 

Hva med å begynne enkelt, dere lager dere en kalender for uken, og setter dere ned på.søndagen å planlegger uken. Hun har ikke respekt for deg, barna eller tiden deres. 

Anonymkode: c91e1...c6e

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (14 minutter siden):

Det er barn i bildet. Handler ikke om at jeg er sjalu eller vil vite hvor han er. Men jeg vil vite timeplanen så vi sammen kan få familien til å fungere. 

 

Dette prøver jeg å si også! Derfor krangler vi endel fordi vi ikke blir enige. Jeg vil planlegge og hver gang sier hun at alt trenger ikke å planlegges, men kan finne ut av der og da. 

Anonymkode: 24307...5de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette handler jo ikke om å stole på hverandre, men få hverdagskabalen til å gå opp. Tror hun misforstår noe der.. 

Jeg stoler 100% på mannen min. Jeg er ikke redd for at han er med noen andre, men jeg trenger å vite om hele lørdagen blir tilbringt på fotballbanen. Om han er på den eller den fotballbanen har ikke så mye å si. Både jeg og ungene vil jo og legge planer i helgene. Dette må dere snakke om. 

Hva med å begynne enkelt, dere lager dere en kalender for uken, og setter dere ned på.søndagen å planlegger uken. Hun har ikke respekt for deg, barna eller tiden deres. 

Anonymkode: c91e1...c6e

Det er flere kvelder jeg ikke vet om hun kommer hjem til middag. Jeg prøver jo å ikke mase så mye heller. Det blir mye overtid, hun har mye ansvar, men hun sier ikke ifra om overtidsarbeid. Hvis jeg tilfeldigvis ringer om noe så får jeg vite at hun kommer sent hjem. 

Anonymkode: 24307...5de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette handler jo ikke om å stole på hverandre, men få hverdagskabalen til å gå opp. Tror hun misforstår noe der.. 

Jeg stoler 100% på mannen min. Jeg er ikke redd for at han er med noen andre, men jeg trenger å vite om hele lørdagen blir tilbringt på fotballbanen. Om han er på den eller den fotballbanen har ikke så mye å si. Både jeg og ungene vil jo og legge planer i helgene. Dette må dere snakke om. 

Hva med å begynne enkelt, dere lager dere en kalender for uken, og setter dere ned på.søndagen å planlegger uken. Hun har ikke respekt for deg, barna eller tiden deres. 

Anonymkode: c91e1...c6e

Når det kommer til å skrive planer så er dette bortkastet. Barna har sine på kjøleskapet med gjøremål. Så har vi en for middager ut uken. Disse fyller jeg ut hver søndag, sammen med barna, mens hun syns det er slitsomt. 

Anonymkode: 24307...5de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når det kommer til å skrive planer så er dette bortkastet. Barna har sine på kjøleskapet med gjøremål. Så har vi en for middager ut uken. Disse fyller jeg ut hver søndag, sammen med barna, mens hun syns det er slitsomt. 

Anonymkode: 24307...5de

Hva er det hun egentlig liker med familielivet?

Anonymkode: 74af8...6b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er det hun egentlig liker med familielivet?

Anonymkode: 74af8...6b5

Det lurer jeg også på og presterte å si at hun ikke er noen spesielt god mor. Ingen slik mor jeg er vant til og hun sa hun angret på å ha valgt dette livet. 

Anonymkode: 24307...5de

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det høres kontrollerende ut selv om jeg også er en sånn som ikke liker å planlegge eller å redegjøre for hvor jeg er til en hver tid. Her handler det om å ha respekt for dine behov også, tenker jeg. Hos oss ble dette litt annerledes etter at vi fikk barn.

Jeg har ikke behov for å vite nøyaktig hvor mannen er, men jeg trenger å vite sånn omtrent når han kommer hjem, eller evt. at han ikke vet helt når han kommer, så jeg skal ikke regne med ham i f.eks. middag eller legging av barna. Det har en del å si for hvordan min og barnas dag vil se ut. Hvis en av oss skal være borte over tid (mer enn et par timer), avklarer vi det sammen på forhånd. Hvis vi blir borte betydelig lenger enn tenkt, sier vi i fra til den andre, eller spør om det er greit. Vi pleier vel begge å si uoppfordret hvor/hva vi skal, det hadde kjentes helt feil for meg å dra et eller annet sted og nekte å fortelle mannen som var hjemme med barna hvor jeg skulle. Jeg sier ikke i fra hvis jeg plutselig endrer planer underveis og drar et annet sted enn tenkt hvis vi uansett har avtalt at jeg skal være hjemmefra ei stund med mindre det har praktisk betydning for hverdagskabalen.

Praktiske beskjeder sender vi når vi kommer på dem. Vi er distré begge to, og sender vi beskjeder til hverandre, er det større sjanse for at minst en av oss husker det. 

Jeg syns også det er slitsomt med planer for gjøremål, middager osv, og liker aller best å ta det mer på sparket. Men det fungerer dårlig nå som vi har små barn, uten middagsplan står vi der plutselig uten middag. Vi følger den ikke alltid da, men vi pleier å lage den. 

Å planlegge hva vi skal når, er ingen av oss så gode på. Vi planlegger løst, og så ender vi med å gjøre noe annet. Men det skyldes at ingen av oss føler så stort behov for klare planer. Og vi har sikkert egentlig behov for det, jeg tror det kunne fritatt oss for en del stress til tider, i hvert fall i på hverdager (hvem følger på turn, hvem lager middag osv., det blir krøll når en avtaler slikt pr. sms på vei hjem fra jobb).  

 

Anonymkode: 31886...461

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Det lurer jeg også på og presterte å si at hun ikke er noen spesielt god mor. Ingen slik mor jeg er vant til og hun sa hun angret på å ha valgt dette livet. 

Anonymkode: 24307...5de

Da er det like godt at dere skiller dere, og at du søker om å få full foreldrerett på fast basis.

Anonymkode: 1c5c9...404

[AnonymBruker]

Det hadde jeg aldri orket, selv uten barn.

Her er det bare meg og mannen, men synes tingene du nevner er opplagt også for oss. Vi planlegger uka, felles middager, overtid, hva vi skal i helgen, eller har avtaler. Vi oppdaterer ukeskalenderen hver søndag, og tar som regel en rask fot i bakken hver morgen på om noe har endret seg, og en endelig avklaring av hvordan dagen blir. 

Kontrollerende vil jeg først si det er om man ikke vil den andre skal ut, legger seg opp i hva de gjør, eller spør og graver om alle av det motsatte kjønn. 

Men folk er forskjellige. Jeg har vennepar som er som din kone, som tar alt på sparket, og lever nærmest parallelle liv, hater å planlegge, og bestemmer seg for middag i det de er i butikken. Jeg hadde ikke klart et slikt liv. Men uavhengig av det - med barn fungerer ikke et slikt liv lenger. Det handler ikke om kontrollering, men ha ha en plan og struktur slik at barna opplever et stabilt familieliv. 

Anonymkode: 359a3...5fa