AnonymBruker Skrevet 3. april 2021 #1 Skrevet 3. april 2021 Seriøst, vi trenger hjelp!! Jeg og mannen min bruker H-E-L-E kvelden på å legge jenta vår på 4,5 år. Leggingen ender ofte med krangling fordi hun er ulydig hele tiden. Hun motarbeider det aller meste. Hun klemmer ut for mye tannkrem med vilje, hun drar ut for mye dopapir med vilje, hun biter igjen munnen når vi pusser tennene, og holder på helt til vi sprekker. Vi klarer å roe gemyttene når hun legger seg, men så må vi sitte der, til hun sovner, og det tar sin tid! Først vil hun at mamma skal legge. Så, etter 15 minutter, savner hun pappa, og vil stå opp for å gi nattaklem. Jeg sier "Nei, det gjorde du i sta, legg deg ned nå". Da har hun laget seg en grunn for å gråte, og hun kaver seg mer og mer opp, til hun blir hysterisk og hyyyler etter pappa. Hun reiser seg opp for å stå opp, jeg legger henne ned igjen, hun står opp, jeg legger henne ned. Til slutt hyler hun så det høres ut som om noen tar livet av henne, det er grusomt. Hvis hun får gi pappa en nattaklem til, så finner hun noe annet å skrike for etterpå. Hun lager seg grunner for å gjøre seg hysterisk. Hun sovner ofte ikke før i 22-tiden, etter myyyyye styr! I tillegg er hun så mørkeredd påstår hun, at det er ikke måte på hvor mye lys som må være på! Jeg forstår ikke hva som er problemet. Hun har alltid krevd at vi sitter inne hos henne, men jeg føler det bare blir verre og verre jo eldre hun blir. HJELP!! Anonymkode: ad262...046
AnonymBruker Skrevet 3. april 2021 #2 Skrevet 3. april 2021 TS her. Jeg vil legge til: Vi har generelt slitt mye med henne det siste året. Hun er vanvittig trassig og ulydig. og gjør hele tiden ting for å fyre oss opp. Jeg blir veldig lei meg av dette. Av og til kjenner jeg at jeg ikke liker henne rett og slett, hun kan være SÅ ufordragelig! Hele situasjonen river meg i hjertet... Anonymkode: ad262...046
indigob Skrevet 3. april 2021 #3 Skrevet 3. april 2021 sånn var gutten min og, han er nå fem. Det var rett og slett en periode så stoppet det selv. Jeg var veldig streng på at han skulle legge seg 18.30. Jeg leste for han og koste med han i sengen til 19.00 og da gikk jeg ut. Jeg begynte å belønne han for å sove hele natta i sengen sin så det ble en veldig morsom greie for han..
AnonymBruker Skrevet 3. april 2021 #4 Skrevet 3. april 2021 indigob skrev (3 minutter siden): sånn var gutten min og, han er nå fem. Det var rett og slett en periode så stoppet det selv. Jeg var veldig streng på at han skulle legge seg 18.30. Jeg leste for han og koste med han i sengen til 19.00 og da gikk jeg ut. Jeg begynte å belønne han for å sove hele natta i sengen sin så det ble en veldig morsom greie for han.. Vi prøvde belønningssystemet en stund, hun fikk et klistremerke om vi fikk gå ut etter å ha sagt god natt. 10 klitremerker så ble det en premie. Det fungerte en måneds tid, så begynte hun med de skrikegreiene sine igjen, bare sto opp, ble mer og mer hysterisk, og når vi truet med at det ikke ble klistremerke brydde hun seg bare ikke. Anonymkode: ad262...046
AnonymBruker Skrevet 3. april 2021 #5 Skrevet 3. april 2021 Tror dere må lage en fast rutine og så holde den, og bare stålsette dere. Dere bestemmer hvem som skal legge. Ignorer gris med tannkrem og dopapir, ikke gi det oppmerksomhet. Les en bok, gjør det klart at det er natta og så sitter dere på en stol ved døråpningen, så hun kan se dere. Følg rolig tilbake til sengen, selv om hun står opp 170 ganger. Gjenta kveld etter kveld. Ikke sprekk, forhold dere rolig. Ha lydbok på øret. Nå vil du sikkert tenke at dette aldri vil fungere, men jeg har akkurat vært igjennom det samme med datteren min. Nå er vi der hvor jeg kan legge henne i sengen og si god natt før jeg bare kan gå ut og ned i stua. Tidligere har hun klikket i vinkel bare jeg gjorde tegn til å røre på meg vekk fra sengen hennes 😅 ja, dette tok tid. Lang tid. Men fy, så verdt det! Anonymkode: 5021e...5e2 1
indigob Skrevet 3. april 2021 #6 Skrevet 3. april 2021 (endret) AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Vi prøvde belønningssystemet en stund, hun fikk et klistremerke om vi fikk gå ut etter å ha sagt god natt. 10 klitremerker så ble det en premie. Det fungerte en måneds tid, så begynte hun med de skrikegreiene sine igjen, bare sto opp, ble mer og mer hysterisk, og når vi truet med at det ikke ble klistremerke brydde hun seg bare ikke. Anonymkode: ad262...046 men jeg skjønner deg ! Sønnen min var helt umulig en periode, han ble hysterisk , gjorde ting bare for å provosere , skreik til han ble rød i ansiktet. i 4 Års alderen så har de blitt så selvstendige at de tester grenser på alt. Tror man bare må slå hardt ned på det. jeg har tatt i fra iPad en uke, kastet godis ( sønnen min sa æsj til lørdagsgodt og sa at han ikke ville ha det og kastet det i veggen) ok, jeg kastet alt i do. Har ALDRI skjedd igjen. Tror man MÅ være hard og lære dem hva som er akseptabelt selv om det føles slemt. Endret 3. april 2021 av indigob
AnonymBruker Skrevet 3. april 2021 #7 Skrevet 3. april 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Tror dere må lage en fast rutine og så holde den, og bare stålsette dere. Dere bestemmer hvem som skal legge. Ignorer gris med tannkrem og dopapir, ikke gi det oppmerksomhet. Les en bok, gjør det klart at det er natta og så sitter dere på en stol ved døråpningen, så hun kan se dere. Følg rolig tilbake til sengen, selv om hun står opp 170 ganger. Gjenta kveld etter kveld. Ikke sprekk, forhold dere rolig. Ha lydbok på øret. Nå vil du sikkert tenke at dette aldri vil fungere, men jeg har akkurat vært igjennom det samme med datteren min. Nå er vi der hvor jeg kan legge henne i sengen og si god natt før jeg bare kan gå ut og ned i stua. Tidligere har hun klikket i vinkel bare jeg gjorde tegn til å røre på meg vekk fra sengen hennes 😅 ja, dette tok tid. Lang tid. Men fy, så verdt det! Anonymkode: 5021e...5e2 Men hvordan håndtere det når hun kaver seg mer og mer opp for hver gang hun står opp, og til slutt hylskriker hun så hun hiver etter pusten og klorer etter meg? 😕 Anonymkode: ad262...046
Gjest Smeltemann Skrevet 3. april 2021 #8 Skrevet 3. april 2021 AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Seriøst, vi trenger hjelp!! Jeg og mannen min bruker H-E-L-E kvelden på å legge jenta vår på 4,5 år. Leggingen ender ofte med krangling fordi hun er ulydig hele tiden. Hun motarbeider det aller meste. Hun klemmer ut for mye tannkrem med vilje, hun drar ut for mye dopapir med vilje, hun biter igjen munnen når vi pusser tennene, og holder på helt til vi sprekker. Vi klarer å roe gemyttene når hun legger seg, men så må vi sitte der, til hun sovner, og det tar sin tid! Først vil hun at mamma skal legge. Så, etter 15 minutter, savner hun pappa, og vil stå opp for å gi nattaklem. Jeg sier "Nei, det gjorde du i sta, legg deg ned nå". Da har hun laget seg en grunn for å gråte, og hun kaver seg mer og mer opp, til hun blir hysterisk og hyyyler etter pappa. Hun reiser seg opp for å stå opp, jeg legger henne ned igjen, hun står opp, jeg legger henne ned. Til slutt hyler hun så det høres ut som om noen tar livet av henne, det er grusomt. Hvis hun får gi pappa en nattaklem til, så finner hun noe annet å skrike for etterpå. Hun lager seg grunner for å gjøre seg hysterisk. Hun sovner ofte ikke før i 22-tiden, etter myyyyye styr! I tillegg er hun så mørkeredd påstår hun, at det er ikke måte på hvor mye lys som må være på! Jeg forstår ikke hva som er problemet. Hun har alltid krevd at vi sitter inne hos henne, men jeg føler det bare blir verre og verre jo eldre hun blir. HJELP!! Anonymkode: ad262...046 Er dette virkelig sant? Har hun fått bestemme alltid? Dere må sette grenser. Hun vil gråte mye når de settes i hverk men det får hun bare gjøre. Her blir det kamp.
AnonymBruker Skrevet 3. april 2021 #9 Skrevet 3. april 2021 Legg barnet, gå ut av rommet. Står hun opp, si det er natta legg henne igjen og lukk døra. Fortsett og fortsett. Vil til slutt gi opp og legge seg. Dulling hjelper ikke. Bortskjemt er hun, det kan dere takke dere selv for. Ta ansvar og kontroll Anonymkode: bbc0c...9e0 2
indigob Skrevet 3. april 2021 #10 Skrevet 3. april 2021 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Men hvordan håndtere det når hun kaver seg mer og mer opp for hver gang hun står opp, og til slutt hylskriker hun så hun hiver etter pusten og klorer etter meg? 😕 Anonymkode: ad262...046 Du legger hun, hun står opp og du legger hun igjen og går. ignorer hylingen og ikke si noe til hun. 2
AnonymBruker Skrevet 3. april 2021 #11 Skrevet 3. april 2021 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Men hvordan håndtere det når hun kaver seg mer og mer opp for hver gang hun står opp, og til slutt hylskriker hun så hun hiver etter pusten og klorer etter meg? 😕 Anonymkode: ad262...046 Dere må stå i det, selv om det er beinhardt. Det er ikke farlig at hun gråter, dere er der, men hun må koble seg fra den at hun kan skrike seg til viljen sin. Dere må lære henne å regulere seg ned igjen ved å selv være rolige, men konsekvente. Det oppleves som trygt for barnet, selv om de gråter. Snakk rolig og ikke mist den roen. Anonymkode: 5021e...5e2
Gjest WhisperingWind Skrevet 3. april 2021 #12 Skrevet 3. april 2021 AnonymBruker skrev (19 minutter siden): TS her. Jeg vil legge til: Vi har generelt slitt mye med henne det siste året. Hun er vanvittig trassig og ulydig. og gjør hele tiden ting for å fyre oss opp. Jeg blir veldig lei meg av dette. Av og til kjenner jeg at jeg ikke liker henne rett og slett, hun kan være SÅ ufordragelig! Hele situasjonen river meg i hjertet... Anonymkode: ad262...046 De følelsene du har lyser garantert igjennom. Hun plukker opp det du føler. Det er helt normalt at de tester grenser flere ganger gjennom oppveksten. Måten du håndterer det på vil påvirke resultatet. Sønnen min er ekstremt sta, utålmodig, viljesterk og har et temperament. Akkurat som meg. Så jeg vet at han trenger en som holder seg kald, rolig og er konsekvent. Med det er han trygg på megvog vet at han ikke kommer noen vei med drama. Han får ikke negativ reaksjon fra meg. Og derav ingen oppmerksomhet på uønsket atferd. Istedenfor fokuserer jeg på positiv forsterking og maks 2 "advarsler" om han skaper seg. Og vi forhandler og inngår kompromisser der vi kan. For det er viktig at han føler at han har en stemme og at vi ikke alltid skal bestemme. Nekter ungen å ligge i sengen og går ut av rommet så hadde jeg sittet på rommet med mobilen, blokkert døren og ignorert ungen. Det gikk ikke lang tid før han i så at det var drit kjedelig, fikk ingen oppmerksomhet og at det var bedre å legge seg å sove. En ting er sikkert. Ungen din VET at du ikke liker henne. Og det vil ikke gjøre saken bedre. Du burde sterkt vurdere å ta et COS kurs.
AnonymBruker Skrevet 3. april 2021 #13 Skrevet 3. april 2021 Tror dere bør ta et skritt tilbake og slutte å kjempe mot barnet. Barn samarbeider hvis de kan. Jeg har lært med min svært viljesterke gutt 😅 I treårs alderen måtte jeg stoppe opp da vi kom inn i en negativ spiral, barnet protesterte og vi blei strengere som resulterte i at barnet protesterte enda mer etc. Det er veldig lite fruktbart og ikke bra for barnets utvikling. For legge situasjonen ville jeg prøvd å snakke med barnet i fredstid når dere begge er opplagt. Si at du ser legge situasjonen er vanskelig. At du vil legge en plan for hvordan leggingen skal gjøres. F.eks. Stelle seg og pusse tenner, ta på nattøy og lese bok. Vær lydhør for barnet slik at det føler det har medvirkning (Merk at det er ikke om barnet skal legge seg som barnet får si sin mening, men måten). Så når kvelden kommer følger en denne planen. Lag god stemning, husk det er du som legger premissene for hvordan barnet klarer å gjennomføre. Ros hvert fremskritt, forkuser på det barnet klarer. Hold roen og husk barn ikke har baktanker med det de gjør. Hun motarbeider deg ikke for å være vanskelig, men det er noe i situasjonen hun ikke klarer. Når en er kommet inn på dårlig spor kan det ta litt tid å snu og få barnet til å forstå at slik blir det nå, så ikke bli redd om det ikke går knirkefritt første dagen. Gi gjerne barnet ansvar der du kan, det bygger selvtillit og gir barnet noe annet å fokusere på enn å protestere. F.eks. selv å legge klærne til vask, fylle på med kluter eller hva enn som er behov hos dere. Anonymkode: 63afa...f65 1
AnonymBruker Skrevet 3. april 2021 #14 Skrevet 3. april 2021 Ta et cos-kurs! Og så må dere jo prate med jenta! hvordan har hun det i barnehagen? Hvordan har hun det i kroppen? Har hun vondt noen sted? Har hun mareritt? Og så får hun ikke lov å klemme ut tannkrem mer! Det kan dere gjøre! Anonymkode: 638d4...6fd 2
AnonymBruker Skrevet 4. april 2021 #15 Skrevet 4. april 2021 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Ta et cos-kurs! Og så må dere jo prate med jenta! hvordan har hun det i barnehagen? Hvordan har hun det i kroppen? Har hun vondt noen sted? Har hun mareritt? Og så får hun ikke lov å klemme ut tannkrem mer! Det kan dere gjøre! Anonymkode: 638d4...6fd TS her. Hun vet ikke helt hva mareritt er tror jeg. For når vi legger henne gråter hun og sier at hun har mareritt, selv om hun ikke har sovnet enda. Jeg spør hva hun drømmer. Enten husker hun ikke, eller så er det noe med troll som regel. Hun sier også at hun har vondt for eksempel i fingeren. Hvis hun slo fingeren tidligere den dagen kan hun plutselig finne ut at den gjør vondt når det er leggetid, og da har hun laget seg en grunn til å begynne å gråte, og mase om å få legge seg å sove i vår seng (det får hun aldri, men hun kommer inn om natta). Jeg er nok ikke så veldig lydhør når hun sutrer over fingeren, jeg blir nok egentlig bare irritert, fordi hun er ute etter én ting: Sutre, gå over til gråting, hylskriking, «stakkars meg må sove i deres seng». Det er et fryktelig styr hver kveld. I kveld hylskrek hun fordi hun savnet bestemor plutselig. I går kveld hylskrek hun pga en bamse som ble ødelagt i fjor sommer! Hun finner på ting som skal være en unnskyldning til å hylskrike og lage styr av, og jeg skjønner bare ikke hva hun holder på med. Anonymkode: ad262...046
AnonymBruker Skrevet 4. april 2021 #16 Skrevet 4. april 2021 AnonymBruker skrev (7 timer siden): TS her. Hun vet ikke helt hva mareritt er tror jeg. For når vi legger henne gråter hun og sier at hun har mareritt, selv om hun ikke har sovnet enda. Jeg spør hva hun drømmer. Enten husker hun ikke, eller så er det noe med troll som regel. Hun sier også at hun har vondt for eksempel i fingeren. Hvis hun slo fingeren tidligere den dagen kan hun plutselig finne ut at den gjør vondt når det er leggetid, og da har hun laget seg en grunn til å begynne å gråte, og mase om å få legge seg å sove i vår seng (det får hun aldri, men hun kommer inn om natta). Jeg er nok ikke så veldig lydhør når hun sutrer over fingeren, jeg blir nok egentlig bare irritert, fordi hun er ute etter én ting: Sutre, gå over til gråting, hylskriking, «stakkars meg må sove i deres seng». Det er et fryktelig styr hver kveld. I kveld hylskrek hun fordi hun savnet bestemor plutselig. I går kveld hylskrek hun pga en bamse som ble ødelagt i fjor sommer! Hun finner på ting som skal være en unnskyldning til å hylskrike og lage styr av, og jeg skjønner bare ikke hva hun holder på med. Anonymkode: ad262...046 Når hun sier hun har vondt/redd/lei seg, så prøv å bare si «Å, har du vondt/redd/lei deg?» og snakk om det og lytt til hva hun sier. Ved å bekrefte følelsen føler hun seg sett, og mye sannsynlig at luften går ut av ballongen. Hun lærer også å sette ord på følelser og gir deg mulighet til å finne ut hva som er problemet og du unngår at det eskalerer. Anonymkode: 63afa...f65 2
AnonymBruker Skrevet 4. april 2021 #17 Skrevet 4. april 2021 AnonymBruker skrev (12 timer siden): Seriøst, vi trenger hjelp!! Jeg og mannen min bruker H-E-L-E kvelden på å legge jenta vår på 4,5 år. Leggingen ender ofte med krangling fordi hun er ulydig hele tiden. Hun motarbeider det aller meste. Hun klemmer ut for mye tannkrem med vilje, hun drar ut for mye dopapir med vilje, hun biter igjen munnen når vi pusser tennene, og holder på helt til vi sprekker. Vi klarer å roe gemyttene når hun legger seg, men så må vi sitte der, til hun sovner, og det tar sin tid! Først vil hun at mamma skal legge. Så, etter 15 minutter, savner hun pappa, og vil stå opp for å gi nattaklem. Jeg sier "Nei, det gjorde du i sta, legg deg ned nå". Da har hun laget seg en grunn for å gråte, og hun kaver seg mer og mer opp, til hun blir hysterisk og hyyyler etter pappa. Hun reiser seg opp for å stå opp, jeg legger henne ned igjen, hun står opp, jeg legger henne ned. Til slutt hyler hun så det høres ut som om noen tar livet av henne, det er grusomt. Hvis hun får gi pappa en nattaklem til, så finner hun noe annet å skrike for etterpå. Hun lager seg grunner for å gjøre seg hysterisk. Hun sovner ofte ikke før i 22-tiden, etter myyyyye styr! I tillegg er hun så mørkeredd påstår hun, at det er ikke måte på hvor mye lys som må være på! Jeg forstår ikke hva som er problemet. Hun har alltid krevd at vi sitter inne hos henne, men jeg føler det bare blir verre og verre jo eldre hun blir. HJELP!! Anonymkode: ad262...046 Du sier jo her at dere gir etter når hun bare blir trassig nok. Så det som da skjer er at hun blir trassig for alt for da får hun det som hun vil. Dere må bli konsekvente ig ikke gi henne det hun hyler for å få. Og dere burde tydeligvis lese dere litt opp på barneoppdragelse, og ta COS-kurs. Anonymkode: 33110...f4b
Gjest WhisperingWind Skrevet 4. april 2021 #18 Skrevet 4. april 2021 AnonymBruker skrev (7 timer siden): TS her. Hun vet ikke helt hva mareritt er tror jeg. For når vi legger henne gråter hun og sier at hun har mareritt, selv om hun ikke har sovnet enda. Jeg spør hva hun drømmer. Enten husker hun ikke, eller så er det noe med troll som regel. Hun sier også at hun har vondt for eksempel i fingeren. Hvis hun slo fingeren tidligere den dagen kan hun plutselig finne ut at den gjør vondt når det er leggetid, og da har hun laget seg en grunn til å begynne å gråte, og mase om å få legge seg å sove i vår seng (det får hun aldri, men hun kommer inn om natta). Jeg er nok ikke så veldig lydhør når hun sutrer over fingeren, jeg blir nok egentlig bare irritert, fordi hun er ute etter én ting: Sutre, gå over til gråting, hylskriking, «stakkars meg må sove i deres seng». Det er et fryktelig styr hver kveld. I kveld hylskrek hun fordi hun savnet bestemor plutselig. I går kveld hylskrek hun pga en bamse som ble ødelagt i fjor sommer! Hun finner på ting som skal være en unnskyldning til å hylskrike og lage styr av, og jeg skjønner bare ikke hva hun holder på med. Anonymkode: ad262...046 Hun har jo helt tydelig et enormt behov for oppmerksomhet. Og at det har eskalert tenker jeg har med din måte å håndtere det på. Du skyver henne bort og uttrykker ikke kjærlighet, men avsky. Cos kurs. Asap.
AnonymBruker Skrevet 4. april 2021 #19 Skrevet 4. april 2021 AnonymBruker skrev (7 timer siden): TS her. Hun vet ikke helt hva mareritt er tror jeg. For når vi legger henne gråter hun og sier at hun har mareritt, selv om hun ikke har sovnet enda. Jeg spør hva hun drømmer. Enten husker hun ikke, eller så er det noe med troll som regel. Hun sier også at hun har vondt for eksempel i fingeren. Hvis hun slo fingeren tidligere den dagen kan hun plutselig finne ut at den gjør vondt når det er leggetid, og da har hun laget seg en grunn til å begynne å gråte, og mase om å få legge seg å sove i vår seng (det får hun aldri, men hun kommer inn om natta). Jeg er nok ikke så veldig lydhør når hun sutrer over fingeren, jeg blir nok egentlig bare irritert, fordi hun er ute etter én ting: Sutre, gå over til gråting, hylskriking, «stakkars meg må sove i deres seng». Det er et fryktelig styr hver kveld. I kveld hylskrek hun fordi hun savnet bestemor plutselig. I går kveld hylskrek hun pga en bamse som ble ødelagt i fjor sommer! Hun finner på ting som skal være en unnskyldning til å hylskrike og lage styr av, og jeg skjønner bare ikke hva hun holder på med. Anonymkode: ad262...046 Hvor mye prater dere med barnet ellers om dagen og hvor mye kjærlighet og trygghet og nærhet får hun utenom leggetid? Jeg hadde vurdert om hun følte seg nok elsket og sett av meg hvis hun fant på alle slike unnskyldninger for å få oppmerksomhet. Hvis hun ser for mye på iPad og dere ellers er lite engasjerte så får barnet en uggen følelse når barnet legger seg og barnet vil eskalere for å få litt oppmerksomhet. Hun tester dere også generelt, så dette er ingen god kombinasjon. Jeg hadde tatt henne med på noe koselig i dag, og virkelig snakket med henne og vært nær henne med fysiske berøringer osv. Slik at hun virkelig følte på kroppen at jeg var der for henne. Jeg tror hun merker at du ikke liker henne og dette må du virkelig jobbe for å eliminere fra ligningen. Det gjør at hun ikke bare tester hvor grensene deres går, men også om dere elsker henne. En 4-åring skal ikke måtte kjempe for å få kjærlighet fra sine foreldre, for det går aldri bra, slik dere nå opplever. Hun blir helt ustyrlig og du sier det høres ut som dere dreper henne. Vel.., å ikke få nok kjærlighet som barn kan faktisk drepe et barn innvendig, så dette MÅ dere jobbe med!! Men det må gjøres hele dagen igjennom og kan ikke fikses i leggetiden alene. Anonymkode: 33110...f4b
AnonymBruker Skrevet 4. april 2021 #20 Skrevet 4. april 2021 WhisperingWind skrev (1 minutt siden): Hun har jo helt tydelig et enormt behov for oppmerksomhet. Og at det har eskalert tenker jeg har med din måte å håndtere det på. Du skyver henne bort og uttrykker ikke kjærlighet, men avsky. Cos kurs. Asap. 👆👆👆👆👆 Anonymkode: 33110...f4b
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå