ufør og ensom, eller jobb og mye smerter?

[AnonymBruker]

jeg ble ufør for ett halvt år siden pga alvorlig smerteproblematikk og ingen restarbeidsevne. jeg og legene trodde helsen skulle bedre seg litt med et roligere liv.

men det har den ikke, og i tillegg er jeg blitt ekstremt deprimert og tiltaksløs😌jeg er ikke en person med masse hobbyer og venner. og kjenner at det begynner å bli ille. denne ensomme påsken gjør det ikke bedre...

gråter og savner jobb og mennesker. jeg tenker å søke deltidsstillinger for å ikke knekke helt sammen😔kan jeg som ufør få en arbeidsgiver som mottar lønnstilskudd? har svært varierende dager, og mye fravær pga oppfølging hos ulike behandlere(har flere og komplekse sykdommer). uff vet ikke ut eller inn lenger. er ubegripelig at dette er noe å trakte etter🥲

Anonymkode: c423d...c56

[AnonymBruker]

Prøv gaming eller online chattegrupper. Du kan være veldig sosial over nett. 

Anonymkode: 22827...a29

[AnonymBruker]

er nok ingen gamer☺️men kanskje chattegrupper kunne vært noe.

Anonymkode: c423d...c56

[AnonymBruker]

Vet ikke hva slags yrke du ser for deg/har. Vanskelig å forholde seg til ustabil arbeidskraft. Tilkallingsvikar kunne kanskje vært noe. Du sier ja når du orker og ellers nei...

Vennskap er også utfordrende. Hatt en ufør venn med Bekhterevs. Det var avlysninger i hytt og pine. Orket ikke det i lengden. 
Du må finne et nettverk som passer dine behov og utfordringer. Det samme må jeg. 

Anonymkode: 93796...77e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vet ikke hva slags yrke du ser for deg/har. Vanskelig å forholde seg til ustabil arbeidskraft. Tilkallingsvikar kunne kanskje vært noe. Du sier ja når du orker og ellers nei...

Vennskap er også utfordrende. Hatt en ufør venn med Bekhterevs. Det var avlysninger i hytt og pine. Orket ikke det i lengden. 
Du må finne et nettverk som passer dine behov og utfordringer. Det samme må jeg. 

Anonymkode: 93796...77e

Hallo.

Hva er det for en ting å si? Mange uføre har faktisk forståelsesfulle venner. 

Men jeg ville heller vært med på et sosialt opplegg i frivillig sammenheng som tar høyde for dine utfordringer. 

Anonymkode: 401ca...805

[AnonymBruker]

Sender deg en klem. Skjønner godt at dette er en vanskelig situasjon. 
 

Kanskje du kan bli med i en hobbygruppe på Facebook? Jeg er med i noen håndarbeidsgrupper og det er veldig sosialt.
Har også planer om å bli med i en bokklubb, f.eks. som de på bokelskere.no. Kunne det være noe for deg? Eller kanskje undersøke om biblioteket ditt har en bokklubb? 
Kanskje turgruppe, hvis du har en scooter eller elektrisk rullestol? 
Eller kanskje du kan tilby leksehjelp til barn? Telefonvenn for en eldre, hjemmeboende? Undersøk hva Røde kors e.l. driver med i ditt område.

Anonymkode: db186...8d2

[AnonymBruker]

Finnes det noe sted du kan melde deg som frivillig? Slik at du selv kan styre litt når du er i form nok selv til å bidra? 😊 Du må sette deg selv og dine behov først, finne ting som gjør deg glad å fyll tiden din med det. Det tar tid å tilpasse seg et liv hjemme slik, spesielt når det er mye motgang helsemessig. Gi det tid, tilpass deg den nye hverdagen din. Gi deg lov til å ha dårlige dager, å tenkt at hver dag er ikke like ille. Man må sette pris på det man har, faktisk får til og sette pris på de små tingene i hverdagen. Med kronisksykdom kan man ikke lenger ta ting for gitt og som en selvfølge. Det er en sorgprosess man må igjennom, å det tar tid ❤️

Anonymkode: bd4f2...857

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Hallo.

Hva er det for en ting å si? Mange uføre har faktisk forståelsesfulle venner. 

Men jeg ville heller vært med på et sosialt opplegg i frivillig sammenheng som tar høyde for dine utfordringer. 

Anonymkode: 401ca...805

TS skriver jo at mangel på venner er et problem. Og ja, det er jo det jeg sier at det er utfordrende å få venner om man ikke har helse til å omgåes folk. 

Anonymkode: 93796...77e

[AnonymBruker]

det stemmer at mangel på venner og ensomhet er veldig vanskelig for meg. men også mangel på konkrete oppgaver i hverdagen, slik jobben min var for meg. kjenner en slags fortvilelse av å være uten mål eller mening. legen sa jeg trolig måtte gå gjennom en sorgprosess, og ja jeg sørger over å leve slik; med kroniske smerter og på utsiden av alt. ang venner så avlyser de betydelig oftere enn meg, og det følest ofte ok, for da vet jeg at det kan gå begge veier. selv om det så klart også er trist å være alene. fikk beskjed fra en om at det var familie h*n ville prioritere, så det var jo ganske så klar melding... men jeg må bare akseptere det.

kanskje frivillig arbeid kunne vært noe; det skal jeg se mer på☺️takk til alle som svarte♥️god påske🐣🐣

Anonymkode: c423d...c56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

men også mangel på konkrete oppgaver i hverdagen, slik jobben min var for meg. kjenner en slags fortvilelse av å være uten mål eller mening.

Anonymkode: c423d...c56

Forstår det veldig godt. Kanskje du kan prøve å finne en måte å skille dagtid fra fritid, som om du fremdeles hadde jobb, og lage deg en timeplan med husarbeidsoppgaver som skal gjøres på dagtid? Vet ikke om dette gir mening for deg, men jeg tenkte at hvis du liksom jobber med husarbeid på dagtid, vil du kanskje lettere føle at du kan kose deg etterpå? Du trenger jo ikke jobbe med husarbeid fra 8-16, men hvis du lager deg en timeplan tilpasset hvor mye du orker å gjøre?

Anonymkode: db186...8d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Forstår det veldig godt. Kanskje du kan prøve å finne en måte å skille dagtid fra fritid, som om du fremdeles hadde jobb, og lage deg en timeplan med husarbeidsoppgaver som skal gjøres på dagtid? Vet ikke om dette gir mening for deg, men jeg tenkte at hvis du liksom jobber med husarbeid på dagtid, vil du kanskje lettere føle at du kan kose deg etterpå? Du trenger jo ikke jobbe med husarbeid fra 8-16, men hvis du lager deg en timeplan tilpasset hvor mye du orker å gjøre?

Anonymkode: db186...8d2

ja, jeg skal prøve det. feks alle behandlinger og helseoppfølging jeg er på ila uken, kan være «jobb». jeg er flink til å stå opp til samme tid, men pga sterke medisiner og søvnmangel(sovner feks kl 05, men legger meg alltid kl 23), blir det til at jeg får hangover, og sliter med å stå opp. ikke dumt med et slags skille, selv om det ikke er jobb. sier ofte at jeg har en ulønnet stilling på 30%, hvilket er sant når jeg regner med legetimer, sykehusbesøk, behandlinger, skjemaer og mailer som må sendes🤭

Anonymkode: c423d...c56

[AnonymBruker]

Kan du høre med nav om du kan få en VTA plass slik at du ikke er normal arbeidstaker, men har noe å gå til?

Anonymkode: e703f...67e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan du høre med nav om du kan få en VTA plass slik at du ikke er normal arbeidstaker, men har noe å gå til?

Anonymkode: e703f...67e

kanskje, det har aldri vært omdiskutert. vært så mye styr med helsen i årevis nå. 

Anonymkode: c423d...c56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

ja, jeg skal prøve det. feks alle behandlinger og helseoppfølging jeg er på ila uken, kan være «jobb». jeg er flink til å stå opp til samme tid, men pga sterke medisiner og søvnmangel(sovner feks kl 05, men legger meg alltid kl 23), blir det til at jeg får hangover, og sliter med å stå opp. ikke dumt med et slags skille, selv om det ikke er jobb. sier ofte at jeg har en ulønnet stilling på 30%, hvilket er sant når jeg regner med legetimer, sykehusbesøk, behandlinger, skjemaer og mailer som må sendes🤭

Anonymkode: c423d...c56

Ja, prøv å være litt ekstra bevisst på å dele opp dagen. Skriv gjerne en timeplan, f.eks. fysio kl. 11-12, hvile 12:30-1400, kontorarbeid 14 - 15, lunsj 15-16 og så ha fritid etter det? Hvis du sliter med søvnen og ikke klarer å stå opp før f.eks. kl. 12, bare endrer du timeplanen utifra hva som passer for deg.
For min del er det hvertfall veldig viktig å ha forskjell på helg og hverdag, hvis alle dager er like føles det ikke bra. Jeg trenger et skille. Så prøver å være veldig bevisst på å gjøre litt spesielle ting i helgene. Bruker bl.a. duk på kjøkkenbordet, kanskje kjøper blomster eller tar på meg litt penere tøy. Småting, men det hjelper faktisk.

Anonymkode: db186...8d2

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

jeg ble ufør for ett halvt år siden pga alvorlig smerteproblematikk og ingen restarbeidsevne. jeg og legene trodde helsen skulle bedre seg litt med et roligere liv.

men det har den ikke, og i tillegg er jeg blitt ekstremt deprimert og tiltaksløs😌jeg er ikke en person med masse hobbyer og venner. og kjenner at det begynner å bli ille. denne ensomme påsken gjør det ikke bedre...

gråter og savner jobb og mennesker. jeg tenker å søke deltidsstillinger for å ikke knekke helt sammen😔kan jeg som ufør få en arbeidsgiver som mottar lønnstilskudd? har svært varierende dager, og mye fravær pga oppfølging hos ulike behandlere(har flere og komplekse sykdommer). uff vet ikke ut eller inn lenger. er ubegripelig at dette er noe å trakte etter🥲

Anonymkode: c423d...c56

Mye lik problematikk, jeg har valgt en blanding, delvis ufør, delvis jobb. Heldigvis har jeg arbeidsgiver som har gått med på deltid (og fleksitid). Da jeg begynte der gikk jeg på AAP, og arbgiver mottok lønnstilskudd. Det fortsatte da jeg ble delvis ufør (70%). Nå er jeg fast ansatt og koser meg med at det har blitt litt balansert og stabilt, lønnstilskuddet var det slutt på etter et par år.

Anonymkode: 83831...ea2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Mye lik problematikk, jeg har valgt en blanding, delvis ufør, delvis jobb. Heldigvis har jeg arbeidsgiver som har gått med på deltid (og fleksitid). Da jeg begynte der gikk jeg på AAP, og arbgiver mottok lønnstilskudd. Det fortsatte da jeg ble delvis ufør (70%). Nå er jeg fast ansatt og koser meg med at det har blitt litt balansert og stabilt, lønnstilskuddet var det slutt på etter et par år.

Anonymkode: 83831...ea2

høres ut som en fin ordning🥰

Anonymkode: c423d...c56

[AnonymBruker]

Livet ville vært mye stussligere uten tv og pc og mobil..

Anonymkode: cd608...3bf

[AnonymBruker]

Det er en sorgprosess å gå over til å ikke jobbe mer pga helsa.

Det er også en prosess å skape seg enny hverdag. Finne nye rutiner, nye ting å fylle tiden med.

Jeg opplevde det som å ta et lite oppgjør med meg selv - hvem er jeg, sånn egentlig?

Frivillighetssentral kan være både et fint tilbud til sosial kontakt - her har de kafé og ulike grupper. Men også melde seg frivillig til å ta små oppdrag for andre, når en har mulighet.

Sjekk også med psykisk helse i kommunen. Høres kanskje litt traurig ut, men alle steder skal det finnes tilbud om aktiviteter, møteplass ol som en kan bli med på. Mange steder har egne hus, hvor det er aktivitetsgrupper, stillerom, hobbyrom, folk å prate med - både ansatte og andre folk.

Nå vet jeg ikke hvor mye fysisk du er i stand til. Men endel kommuner har lavterskeltilbud om organisert turgåing ol. lavterskel tilbud for å få folk i aktivitet  - men også sosialt.

Biblioteket her har språkkafé, hvor folk møter og får kaffe og noe å bite i, og snakker med folk som ikke har norsk morsmål for å øve språk - men også sosial kontakt. Veldig enkel måte å gjøre noe frivillig på  

Besøksvenn via røde kors en annen mulighet.

Støttekontakt for voksne. Ikke alle vet det er mulig, og de har enda vanskeligere å få frivillige enn for barn. (Tenker en voksen er mer fleksibel på at helse varierer)

Anonymkode: 0e3f4...bb3