Tafatt mann

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg har lest mange av dine kommentarer i forskjellige tråder. Har virkelig sansen for hvor fornuftig du er! 

Anonymkode: b9539...2b2

Takk for det, men som mitt forrige innlegg viser er jeg ikke alltid fornuftig jeg heller. Folk feiler. Det er imidlertid god lærdom i å feile, og så være villig til å innse også egen rolle i ting som gikk galt. 😉

Det som ofte blir ekstra vanskelig i situasjonen TS er i, og som jeg var i, er at man allerede er for sliten, og allerede er sår og lei av å ha for mye på seg. Da er det ekstra vanskelig å være klok i dialogen med partner. Man er jo skuffet og lei. Har tvil angående å kunne få forståelse, og angående om partner og forholdet er verdt å holde på. 

Så er det fort det som kommer til utrykk, ikke det som gir partner forståelse for deg, og hvordan du strever. 

Det er rett og slett vanskelig å være klok når man allerede går på stumpene, og er så altfor sliten.

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (3 timer siden):

 

Vi ordnet fordeling ved å sette alt opp på en liste, og fordele oppgaver. Jeg rører ikke hans oppgaver. De er også av typen som må gjøres, så lar han være mangler vi ting, middag eller bokomfort.

 

Så enig i dette! Slik gjorde meg og samboer med arbeidsoppgaver i starten av forholdet og ikke lang tid etter så gikk ting automatisk

Anonymkode: b5f47...9de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hadde han funnet en thaidame, så... jeg hadde nesten blitt litt lettet. Føler det som en belastning at han trør rundt beina på meg, har jo ikke hverken nettverk eller familie. Han har jo aldri pleid noen av delene. Flyter på mine. 

For en ekkel kommentar, tenker folk ikke seg om før de kommer med slik oppkast 

Anonymkode: b5f47...9de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Påsken er laaaaang og til dels kjedelig for ungene. De nyter å ha fri, men ser det blir lange dager. Jeg pakker sekken innimellom, og drar de med ut på tur. Kaffe, kakao og kjeks. Det er alltid hyggelig. Min mann henger på. 

Problemet er at min mann gjør null og niks sammen med ungene, uten at jeg deltar. Ingenting! Da blir det slik at jeg har unger rundt meg dag og natt, i hele påsken. Er jo til å bli gal av, har aldri huset for meg selv! 

Er vi på tur, så har jeg ordnet ungene og pakket sekken, han gjør aldri slikt. Sitter hjemme på mobil, stuller i garasjen, det er slikt han sysler med. Og jeg er lei, ungene er så store, at det er helt uproblematisk for han å finne på noe med begge to. Hva gjør man med slike menn? Legger han på Finn.no? 

Anonymkode: 015cb...5d4

Mannen din er tafatt, okei, den er grei. Men så er spørsmålet, er du tafatt her også? Og da tenker jeg ikke på arbeidsfordeling. Jeg tenker på å stille krav. Jeg tenker på om du er god nok på å prate ordentlig om dette. Om å fordele. Om å forvente. Eller er du bare en som tar unna alt for å få det gjort? Altså, du har sydd puter under armene på mannen din, hvor livet deres har sklidd inn i en kronisk skjevfordeling hvor mannen ikke BEHØVER på å føle på ansvar her? 

Hvis sistnevnte, så er du like tafatt du også. 

Anonymkode: c0da3...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Betale seg ut av det? Vi har felles økonomi. Jeg tjener mer enn han, som selvsagt aldri gadd ta en utdannelse. Jeg bidrar mer, også økonomisk. 

TS 

Anonymkode: 015cb...5d4

Jeg syntes synd på deg helt frem til hit. Jeg syntes han var tafatt, ja, og måtte ta seg sammen.

Men nå skittsnakker du jo din egen mann! Du forsøker å forherlige deg selv ved å rakke ned på han.

Før dette var du sliten, trengte hans hjelp. Nå er du bare slem.

Det er ikke synd på deg. Du ble sammen med en mann som tjente mindre enn deg, eventuelt tjente han mindre enn du ville tjene mens du jobbet med karrieren din. Du har valgt å få barn med han.

Hvorfor ble du sammen med en mann som "ikke gadd ta en utdannelse"?

Anonymkode: 1037f...8b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Snart er det sommer, vi skal besøke min familie på annen kant av landet. Jeg vet hvordan det blir. Som vanlig faller jobben på meg, mens han setter seg til og kjeder seg. Han gidder jo ikke ta med ungene f.eks. i fjæra, slik at jeg kan få litt tid med min gamle mor. Nei, må vente til jeg blir med, ellers må han jo kanskje finne frem klær eller ta med noe drikke. Slitsomt det! 

Anonymkode: 015cb...5d4

Bare bestem at du reiser alene på besøk til din mor i uke X, mens han er hjemme alene med barna. Så kan du tilby ham det samme en annen uke i sommer. 
Sett foten ned og vær bestemt på hva du trenger. Gi ham klare og tydelige beskjeder om hva du forventer av ham. "Nå pakker du en veske med matpakker, vannflasker, strandleker og badetøy, og så drar du og ungene på stranden. Jeg har middagen klar til kl. 17, så da kan dere komme hjem."

Anonymkode: 32509...06e

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

For en ekkel kommentar, tenker folk ikke seg om før de kommer med slik oppkast 

Anonymkode: b5f47...9de

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg syntes synd på deg helt frem til hit. Jeg syntes han var tafatt, ja, og måtte ta seg sammen.

Men nå skittsnakker du jo din egen mann! Du forsøker å forherlige deg selv ved å rakke ned på han.

Før dette var du sliten, trengte hans hjelp. Nå er du bare slem.

Det er ikke synd på deg. Du ble sammen med en mann som tjente mindre enn deg, eventuelt tjente han mindre enn du ville tjene mens du jobbet med karrieren din. Du har valgt å få barn med han.

Hvorfor ble du sammen med en mann som "ikke gadd ta en utdannelse"?

Anonymkode: 1037f...8b6

Slikt bør nok leses med en forståelse for hvor sliten, frustrert og fortvilet TS er. Det medfører fort et fortvilet sinne også. 

TS valgte en gang denne mannen, selv om han ikke hadde utdannelse. Har elsket ham med "feil og mangler". 

Nå har annet vokst henne over hodet. Situasjonen hun står i har blitt for tøff. Hun er utslitt. 

Det er forståelig at en slik fortvilelse og frustrasjon også blir et fortvilet sinne. At ting som ikke er det egentlige problemet også dras inn i dragsuget av å være så fortvilet og frustrert. 

Slikt er nok egentlig mer et utrykk for å være sinna på seg selv. Hvorfor valgte jeg en partner som lar meg dra største byrde på så mange måter? Dumme meg! 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (2 minutter siden):

Hvorfor valgte jeg en partner som lar meg dra største byrde på så mange måter? Dumme meg! 

Nei, du vet ikke hva jeg tenker eller hva min intensjon er. Ikke forsøk å gjette heller.

Du tar veldig feil.

Kan være at jeg misforstår deg, at du forsøker å gjette TS sitt svar.

Jeg venter på TS sitt svar heller.

Anonymkode: 1037f...8b6

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, du vet ikke hva jeg tenker eller hva min intensjon er. Ikke forsøk å gjette heller.

Du tar veldig feil.

Kan være at jeg misforstår deg, at du forsøker å gjette TS sitt svar.

Jeg venter på TS sitt svar heller.

Anonymkode: 1037f...8b6

Jeg vet ikke hva din intensjon er nei, og ikke forsøkte jeg å gjette meg til TS sitt svar heller, jeg påpekte den menneskelige siden ved å stå i en svært tøff situasjon. At ting går i ball da. Roter seg sammen i tanker og følelser, så også ting som egentlig ikke er et problem i utgangspunktet, eller i seg selv, også blir et problem. 

Psykologien i det. Det menneskelige aspektet. Det vi som betrakter en annens fortvilelse og frustrasjon bør ha forståelse for, fordi vi kan betrakte det utenfra og saklig, mens totalen koker over for et menneske som er i en fortvilelse, og tar med seg også annet. 

Om vi ønsker å være medmennesker da. Istedenfor å ta noen. Selv om det kan være fristende å kritisere, for å påpeke at man selv er klokere. 

Det er det jo klart at man er, i situasjoner man klar i toppen og uten vonde tanker og følelser kan betrakte utenfra. 

Om du hadde vært klokere i en situasjon der du selv var utslitt, frustert og fortvilet, og hvor en total hadde vokst deg over hodet...

Ja si det!

Antagelig ikke. 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (Akkurat nå):

Jeg vet ikke hva din intensjon er nei, og ikke forsøkte jeg å gjette meg til TS sitt svar heller, jeg påpekte den menneskelige siden ved å stå i en svært tøff situasjon. At ting går i ball da. Roter seg sammen i tanker og følelser, så også ting som egentlig ikke er et problem i utgangspunktet, eller i seg selv, også blir et problem. 

Psykologien i det. Det menneskelige aspektet. Det vi som betrakter en annens fortvilelse og frustrasjon bør ha forståelse for, fordi vi kan betrakte det utenfra og saklig, mens totalen koker over for et menneske som er i en fortvilelse, og tar med seg også annet. 

Om vi ønsker å være medmennesker da. Istedenfor å ta noen. Selv om det kan være fristende å kritisere, for å påpeke at man selv er klokere. 

Det er det jo klart at man er, i situasjoner man klar i toppen og uten vonde tanker og følelser kan betrakte utenfra. 

Om du hadde vært klokere i en situasjon der du selv var utslitt, frustert og fortvilet, og hvor en total hadde vokst deg over hodet...

Ja si det!

Antagelig ikke. 

Du mansplainer. Du forklarer noe ingen har bedt om forklaring på.

Anonymkode: 1037f...8b6

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du mansplainer. Du forklarer noe ingen har bedt om forklaring på.

Anonymkode: 1037f...8b6

Ok. Det var ikke meningen. Beklager det! Det hender jeg tror at folk er like interessert i å forstå det menneskelige i ulikt som jeg er, fordi det er noe jeg er veldig opptatt av, og så tar jeg veldig feil. 

Jeg skal holde kjeft. 👍

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (3 minutter siden):

Ok. Det var ikke meningen. Beklager det! Det hender jeg tror at folk er like interessert i å forstå det menneskelige i ulikt som jeg er, fordi det er noe jeg er veldig opptatt av, og så tar jeg veldig feil. 

Jeg skal holde kjeft. 👍

Trolltunge? Du er fin som du er altså. Det er ikke det. Det er det at jeg begynte kommentaren min med å skrive om akkurat det du også skrev om. Jeg forsto den biten.

Men så tok hun ut frustrasjonen sin på mannen, ved å skrive som hun gjorde om han for å fremstille seg selv i godt lys.

Her er grunnen til spørsmålet jeg stilte: svaret er at hun ble sammen med han fordi hun elsket han. Det kan være viktig å bli minnet på det, særlig når en opplever forholdet som vanskelig. Selvfølgelig er det best om det kommer fra han da. Men menn har det med å ha vanskelig for å prate om følelser, er min erfaring. Dessverre.

Anonymkode: 1037f...8b6

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (14 minutter siden):

Jeg vet ikke hva din intensjon er nei, og ikke forsøkte jeg å gjette meg til TS sitt svar heller, jeg påpekte den menneskelige siden ved å stå i en svært tøff situasjon. At ting går i ball da. Roter seg sammen i tanker og følelser, så også ting som egentlig ikke er et problem i utgangspunktet, eller i seg selv, også blir et problem. 

Psykologien i det. Det menneskelige aspektet. Det vi som betrakter en annens fortvilelse og frustrasjon bør ha forståelse for, fordi vi kan betrakte det utenfra og saklig, mens totalen koker over for et menneske som er i en fortvilelse, og tar med seg også annet. 

Om vi ønsker å være medmennesker da. Istedenfor å ta noen. Selv om det kan være fristende å kritisere, for å påpeke at man selv er klokere. 

Det er det jo klart at man er, i situasjoner man klar i toppen og uten vonde tanker og følelser kan betrakte utenfra. 

Om du hadde vært klokere i en situasjon der du selv var utslitt, frustert og fortvilet, og hvor en total hadde vokst deg over hodet...

Ja si det!

Antagelig ikke. 

Fin tale. Men jeg savner aspektet om å ta mer ansvar for sin egen situasjon. Man kan håndtere problemene i en situasjon veldig forskjellig. Man kan greve seg ned i problemene, man kan dvele med problemene, man kan leve med problemene, man kan prøve å ta tak i problemene og man kan angripe problemene. 

Nå er historien til TS kort og veldig subjektiv. Men det inntrykket jeg sitter med er at hun dveler med problemene. Offerkappen er kommet på. På grensen til å greve seg ned i problemene. Klart det koker over da. Klart man blir utslitt, frustrert og fortvilt. Men fakta er jo at du selv har et ansvar her. Mye av ansvaret for at ting har endt slik det har gjort er fordi dem har dvelt med problemene over altfor lang tid. Og hvis TS faktisk har prøvd litt, så har ikke TS prøvd nok. Det sier seg selv. 

I 95% (ok, et tullete og usaklig indisie fra meg) av trådene på KG om tafatte menn, så er det faktisk kvinnen selv som må ta en stor del av skylden. Situasjonene har fått eskalere over lang tid, og situasjonene har blitt så implementert i hverdagen at det andre kjønn har blitt tafatt av en grunn. Er menn tafatte på generelt grunnlag? Nei, absolutt ikke! Så hvorfor er typen din blitt det? Det er et enkelt spørsmål egentlig, men også ganske vanskelig. Svaret finner du som oftest hos deg selv. Selvinnsikt, kalles det. Og det er smart å bruke i slike situasjoner. Angrip problemet! 

Anonymkode: c0da3...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fin tale. Men jeg savner aspektet om å ta mer ansvar for sin egen situasjon. Man kan håndtere problemene i en situasjon veldig forskjellig. Man kan greve seg ned i problemene, man kan dvele med problemene, man kan leve med problemene, man kan prøve å ta tak i problemene og man kan angripe problemene. 

Nå er historien til TS kort og veldig subjektiv. Men det inntrykket jeg sitter med er at hun dveler med problemene. Offerkappen er kommet på. På grensen til å greve seg ned i problemene. Klart det koker over da. Klart man blir utslitt, frustrert og fortvilt. Men fakta er jo at du selv har et ansvar her. Mye av ansvaret for at ting har endt slik det har gjort er fordi dem har dvelt med problemene over altfor lang tid. Og hvis TS faktisk har prøvd litt, så har ikke TS prøvd nok. Det sier seg selv. 

I 95% (ok, et tullete og usaklig indisie fra meg) av trådene på KG om tafatte menn, så er det faktisk kvinnen selv som må ta en stor del av skylden. Situasjonene har fått eskalere over lang tid, og situasjonene har blitt så implementert i hverdagen at det andre kjønn har blitt tafatt av en grunn. Er menn tafatte på generelt grunnlag? Nei, absolutt ikke! Så hvorfor er typen din blitt det? Det er et enkelt spørsmål egentlig, men også ganske vanskelig. Svaret finner du som oftest hos deg selv. Selvinnsikt, kalles det. Og det er smart å bruke i slike situasjoner. Angrip problemet! 

Anonymkode: c0da3...c2a

Det får meg til å tenke på ei jeg vet om som kritiserte mannen sin mye. Når hun klaget på at han ikke bidro stort visste jeg hvorfor. Men du kan tro hun ble sur når jeg kommenterte det.

Anonymkode: 1037f...8b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det får meg til å tenke på ei jeg vet om som kritiserte mannen sin mye. Når hun klaget på at han ikke bidro stort visste jeg hvorfor. Men du kan tro hun ble sur når jeg kommenterte det.

Anonymkode: 1037f...8b6

Hun kritiserte han mye når han bidro, når han forsøkte å gjøre noe. Det var ikke godt nok, ikke rent nok, ikke gjort på hennes måte.

Anonymkode: 1037f...8b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det får meg til å tenke på ei jeg vet om som kritiserte mannen sin mye. Når hun klaget på at han ikke bidro stort visste jeg hvorfor. Men du kan tro hun ble sur når jeg kommenterte det.

Anonymkode: 1037f...8b6

Det er dessverre vanskelig å innse at det er du selv som er blitt problemet når din partner har blitt tafatt uten ansvarsfølelse og forpliktelse. Men som oftest så er det du som er den tafatte her. Den andre part har respondert ut ifra din egen oppførsel, og manglende krav og forventninger. Dette er forresten ikke en kjønnsdebatt sådan. Du finner også mange tafatte kvinner som følge av at mannen har vartet henne opp over tid. I denne kategorien har, æresord, jeg vært i. Og når jeg innså at det var jeg selv som var problemet etter å ha reflekter over forholdets utvikling, så brøt jeg med henne. Rett og slett fordi oppryddingsarbeidet med å prøve å stabilisere forholdet igjen så ut til å være uoverkommelig for min del. Det er dog kun jeg som vet om at jeg skylder på meg selv her om at forholdet gikk ad undas. 

Anonymkode: c0da3...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hun kritiserte han mye når han bidro, når han forsøkte å gjøre noe. Det var ikke godt nok, ikke rent nok, ikke gjort på hennes måte.

Anonymkode: 1037f...8b6

Huff, dette er virkelig veien til ubalansen!

Der var ikke jeg. Jeg var der at jeg bare automatisk gjorde alt. Tilslutt var det umulig å be henne om noe, fordi jeg gjorde det jo uansett. Uansett hvor mye jeg maste og stilte krav. Toget hadde forlatt perrongen når det gjaldt å skape balanse. 

Anonymkode: c0da3...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Huff, dette er virkelig veien til ubalansen!

Der var ikke jeg. Jeg var der at jeg bare automatisk gjorde alt. Tilslutt var det umulig å be henne om noe, fordi jeg gjorde det jo uansett. Uansett hvor mye jeg maste og stilte krav. Toget hadde forlatt perrongen når det gjaldt å skape balanse. 

Anonymkode: c0da3...c2a

Vel, jeg vet om ei som falt i lignende felle, bare omvendt, som med deg. Men det ble slutt mellom henne og typen. Vet du hvorfor? Nei, ja, det vet du jo ikke. Men altså, det ble slutt mellom de fordi han drev psyk-spill etter hvert. Aner ikke om det var med vilje eller hva. Men en kveld de skulle ha sex så hadde han ikke lyst, for det var så rotete på kjøkkenet, sa han. Når hun gikk ned på kjøkkenet sto tallerkenen hennes i oppvaskkummen. Det var alt. Ellers var det strøkent (han som hadde vasket, hun hadde bare satt fra seg tallerkenen). Det var dråpen.

Det er bra at du gjorde det slutt. Bra at du reflekterer og tenker. Da er det lettere å unngå samme sak en annen gang.

Anonymkode: 1037f...8b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vel, jeg vet om ei som falt i lignende felle, bare omvendt, som med deg. Men det ble slutt mellom henne og typen. Vet du hvorfor? Nei, ja, det vet du jo ikke. Men altså, det ble slutt mellom de fordi han drev psyk-spill etter hvert. Aner ikke om det var med vilje eller hva. Men en kveld de skulle ha sex så hadde han ikke lyst, for det var så rotete på kjøkkenet, sa han. Når hun gikk ned på kjøkkenet sto tallerkenen hennes i oppvaskkummen. Det var alt. Ellers var det strøkent (han som hadde vasket, hun hadde bare satt fra seg tallerkenen). Det var dråpen.

Det er bra at du gjorde det slutt. Bra at du reflekterer og tenker. Da er det lettere å unngå samme sak en annen gang.

Anonymkode: 1037f...8b6

Når det blir på det nivået så har irritasjonen og frustrasjonen gått så langt at det forholdet burde vært avsluttet for lenge siden.  

Jeg vil for øvrig legge til at jeg er ikke ute etter å "ta" TS her. Jeg kjenner jo faktisk ikke til historien. Den er som sagt lite detaljert og veldig subjektiv. Men jeg ønsker at vedkommende tar en runde eller to med seg selv. Man finner som oftest svarene her. Ikke hos partneren, som man ofte forventer respons fra. 

Anonymkode: c0da3...c2a

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Trolltunge? Du er fin som du er altså. Det er ikke det. Det er det at jeg begynte kommentaren min med å skrive om akkurat det du også skrev om. Jeg forsto den biten.

Men så tok hun ut frustrasjonen sin på mannen, ved å skrive som hun gjorde om han for å fremstille seg selv i godt lys.

Her er grunnen til spørsmålet jeg stilte: svaret er at hun ble sammen med han fordi hun elsket han. Det kan være viktig å bli minnet på det, særlig når en opplever forholdet som vanskelig. Selvfølgelig er det best om det kommer fra han da. Men menn har det med å ha vanskelig for å prate om følelser, er min erfaring. Dessverre.

Anonymkode: 1037f...8b6

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fin tale. Men jeg savner aspektet om å ta mer ansvar for sin egen situasjon. Man kan håndtere problemene i en situasjon veldig forskjellig. Man kan greve seg ned i problemene, man kan dvele med problemene, man kan leve med problemene, man kan prøve å ta tak i problemene og man kan angripe problemene. 

Nå er historien til TS kort og veldig subjektiv. Men det inntrykket jeg sitter med er at hun dveler med problemene. Offerkappen er kommet på. På grensen til å greve seg ned i problemene. Klart det koker over da. Klart man blir utslitt, frustrert og fortvilt. Men fakta er jo at du selv har et ansvar her. Mye av ansvaret for at ting har endt slik det har gjort er fordi dem har dvelt med problemene over altfor lang tid. Og hvis TS faktisk har prøvd litt, så har ikke TS prøvd nok. Det sier seg selv. 

I 95% (ok, et tullete og usaklig indisie fra meg) av trådene på KG om tafatte menn, så er det faktisk kvinnen selv som må ta en stor del av skylden. Situasjonene har fått eskalere over lang tid, og situasjonene har blitt så implementert i hverdagen at det andre kjønn har blitt tafatt av en grunn. Er menn tafatte på generelt grunnlag? Nei, absolutt ikke! Så hvorfor er typen din blitt det? Det er et enkelt spørsmål egentlig, men også ganske vanskelig. Svaret finner du som oftest hos deg selv. Selvinnsikt, kalles det. Og det er smart å bruke i slike situasjoner. Angrip problemet! 

Anonymkode: c0da3...c2a

Enig med dere begge to. I tillegg har jeg vært i TS sin situasjon, og feilet på akkurat samme måte. Både i forkant av og i situasjonen. Det har jeg også forsøkt å formidle til TS. 

Ja det er ulurt å bli så frustrert og forbanna at man selv blir ufin, og ja de har ikke kommet hit, til denne situasjonen, uten at TS selv har spilt en veldig stor rolle i at det ble slik. Hun er ikke utsatt for dette, hun har latt det skje. Latt det bli slik. Skapt situasjonen i like stor grad som ham.

Hun har også et stort ansvar angående å kunne snu skuta hun har vært med på å kjøre på grunn. 

Jeg håper hun klarer å være klokere enn jeg var, for det ble fullstendig havari. 😬

Nei menn er ikke grunnleggende tafatte, men de kan bli det, om det er hva vi legger til rette for at de skal være. 

De trenger heller ikke forbli slik, selv om man altfor lenge har lagt til rette for at det ble slik. Det kan rettes opp i. 

Slikt rettes imidlertid ikke opp ved at han plutselig skal innse og forstå, helt av seg selv.

Det hadde vært fantastisk om partnere intuitivt forsto hva man sliter med. Slik er det dessverre ikke. Man må derfor gi partner mulighet til å forstå. Fortelle og forklare. Skikkelig. 

Det er lettere å anklage, men det har jeg forsøkt. Anbefales absolutt ikke. 😜

 

Endret 3. april 2021 av Trolltunge