AnonymBruker Skrevet 3. april 2021 #41 Skrevet 3. april 2021 Trolltunge skrev (1 minutt siden): Det er lettere å anklage, men det har jeg forsøkt. Anbefales absolutt ikke. 😜 Nei, åh, det er helt sant det. Det er bedre å gi komplimenter når vedkommende gjør noe bra, og heller overse det der, "men skal menn virkelig ha komplimenter for å bare ta oppvasken". Ja! Så de lærer seg. Eller kvinner, hvis det er slik. Anonymkode: 1037f...8b6 1
Trolltunge Skrevet 3. april 2021 #42 Skrevet 3. april 2021 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Nei, åh, det er helt sant det. Det er bedre å gi komplimenter når vedkommende gjør noe bra, og heller overse det der, "men skal menn virkelig ha komplimenter for å bare ta oppvasken". Ja! Så de lærer seg. Eller kvinner, hvis det er slik. Anonymkode: 1037f...8b6 Akkurat! Jeg skrøt veldig da min ikke så handy mann overrasket meg med å male en mur i sommer. Jeg ble kjempeglad, og han fikk kyss, klem og mye skryt for det. De små flekkene han også hadde lagt igjen valgte jeg å ikke anmerke. Uken etter var han i gang med å male hele huset. Hadde det skjedd uten skryt, at jeg ble glad, og dersom jeg hadde anmerke flekkene istedenfor det positive? Egentlig vet nok alle hva som fører fremover, og ikke nedover, men det er likevel så fort gjort å slå ihjel initiativ og innsats, istedenfor å bygge slikt opp.
Cronosgjesten Skrevet 3. april 2021 #43 Skrevet 3. april 2021 Trolltunge skrev (3 timer siden): Nei, du har antagelig rett i at han ikke kan se hvor sliten du er. Ikke kan han føle det eller forstå det uten videre heller. Derfor må du bruke ord, og det må du også gjøre på riktig måte for å gi ham forståelse for at du trenger avlastning, istedenfor å skape konflikt. Jeg vet ikke hvor mye du har fått med deg av da jeg var i tilsvarende situasjon. Jeg gjorde alt feil. Istedenfor å formidle at jeg var blitt så sliten at jeg trengte at han avlastet meg, at jeg var utslitt, så formidlet jeg på måter som bare fikk ham til å føle at jeg plutselig var svært misfornøyd med ham på alle måter. Det endte med stor krise mellom oss, og brudd. Begge to veldig såre, og med null forståelse for hvordan den andre var såret. Herregud som jeg skulle ønske at jeg istedenfor å plutselig bare kreve, mase og klage på ham hadde forklart hvordan jeg hadde det. På ordentlig måte, uten å anta at han skulle forstå hvorfor, uten å virkelig forklare det. Hva jeg strevde med, og hva jeg trengte av ham, helt ærlig, uten å gjøre det på måter som han bare oppfattet som "Jeg er lei. Du feiler og svikter,og bidrar ikke . Jeg er misfornøyd med deg som far og partner. Du belaster meg. Jeg hadde hatt det lettere uten deg. Jeg er usikker på om jeg ønsker deg i livet lenger, for du har skuffet meg,og skuffer meg stadig. Jeg ser deg ikke lenger som noe positivt i livet mitt." Når jeg og han har snakket om det i ettertid er det to helt ulike historier om hvordan det gikk galt mellom oss. Jeg var så sår, skuffet og utrolig lei meg fordi han ikke kom meg i møte da jeg trengte ham. Han akkurat like sår fordi han aldri forsto hvorfor jeg plutselig "vendte meg mot ham, og ikke likte ham lenger ". Han forsto aldri at jeg var utslitt,for jeg forklarte ikke det skikkelig. Trodde det fremkom "mellom linjene ". At han burde forstå det. Han oppfattet imidlertid bare at jeg ikke var fornøyd med ham som partner lenger, ble såret av det, gikk i såret forsvar (avvisende, "hard" og såret meg "tilbake")... og det gikk veldig galt mellom oss. En partner er ikke tankeleser, og kan ikke føle hva du sliter med. Forstår ikke ting som ikke formidles på måter som gir forståelse. Du må være ærlig med ham, men uten anklager som gjør at han gjør at han blir sår og såret, istedenfor å forstå. Et annet viktig råd er planlegging. Avtal aktiviteter på forhånd, gjerne flere dager i forveien, og stå sammen om å formidle at dette skal skje den og den dagen. Plutselige aktiviteter, her og nå, er det ikke så rart at både mann og barn stritter imot. Ingen liker egentlig å plutselig måtte gjøre noe som noen andre har bestemt, og som man ikke var innstilt på og forberedt på. Vi ga hverandre etterhvert en ny sjanse etter bruddet. Litt klokere begge to. Likevel, i etterpåklokskap kan vi jo begge se at vi kunne ha unngått brudd. Du gir gode råd 👍 Hvis jeg kan få komme med en parantes, er det ikke alltid det fungerer med brudd. Jeg har hatt brudd hvor jeg følte at jeg gjorde 70% av praktiske ting, men fremdeles ble underkjent. Og her snakker vi om at det i 100% av tilfellene var jeg som gjorde ALT på kjøkkenet, jeg tok fredagsvask over gulvene. Det kan hende at jeg ikke tok alle hyller eller vindusposter, men gulv, toalett, dusj, ble tatt av meg hver eneste fredag. Jeg handlet, planla måltider (både før og etter barn. Etter var det spesielt fokus på sunn mat), jeg fisket frem støvsugeren hvis det hadde blitt rusk på gulvet. Jeg sto opp annenhver gang om natta selv om jeg ikke hadde permisjon, jeg tok barn med i skogen og lekte og lærte å fyre bål, og hvordan man kler seg utendørs.... Men fremdeles var det ikke nok. For noen blir det aldri nok. Det er viktig å ha det i bakhodet. 3
Trolltunge Skrevet 3. april 2021 #44 Skrevet 3. april 2021 (endret) Cronosgjesten skrev (1 time siden): Du gir gode råd 👍 Hvis jeg kan få komme med en parantes, er det ikke alltid det fungerer med brudd. Jeg har hatt brudd hvor jeg følte at jeg gjorde 70% av praktiske ting, men fremdeles ble underkjent. Og her snakker vi om at det i 100% av tilfellene var jeg som gjorde ALT på kjøkkenet, jeg tok fredagsvask over gulvene. Det kan hende at jeg ikke tok alle hyller eller vindusposter, men gulv, toalett, dusj, ble tatt av meg hver eneste fredag. Jeg handlet, planla måltider (både før og etter barn. Etter var det spesielt fokus på sunn mat), jeg fisket frem støvsugeren hvis det hadde blitt rusk på gulvet. Jeg sto opp annenhver gang om natta selv om jeg ikke hadde permisjon, jeg tok barn med i skogen og lekte og lærte å fyre bål, og hvordan man kler seg utendørs.... Men fremdeles var det ikke nok. For noen blir det aldri nok. Det er viktig å ha det i bakhodet. Takk for det! Misforstå meg rett her, jeg anbefaler ikke brudd som middel for å rette opp i noe. Jeg vil virkelig anbefale å prøve å unngå brudd, med mindre det faktisk er tenkt som brudd. Du har også rett i at noen forhold må man bare gi opp. Det er ikke alle forhold som har livets rett. Jeg synes det er litt flaut at vi gikk gjennom et brudd som ikke hadde vært nødvendig, om vi begge hadde vært klokere, men der og da virket det som eneste mulighet. Var det der og da. Jeg anbefaler det likevel ikke som strategi, selv om det ble bedre mellom oss igjen etter avstand og tid til å tenke. Det føltes flaut og dumt å ikke klare å rette opp før det gikk så langt, når det faktisk var mulig. Endret 3. april 2021 av Trolltunge
WonderWomaan Skrevet 4. april 2021 #45 Skrevet 4. april 2021 AnonymBruker skrev (15 timer siden): Dette er en mann som ønsket seg unger, virkelig. Og familieliv. Men slik det er blitt, så er hele greiene med familieliv overlatt til meg. Han planlegger ingen måltider, leker ikke med ungene, vasker ikke hus. Sier selvsagt ifra, og det hjelper litt der og da. Så er det tilbake til samme tralten. Leker med tanken på å gå ifra han... orker ikke dette i mange år til. Gidder ikke oppdra en voksen mann! TS Anonymkode: 015cb...5d4 Si at om han ikke begynner hjelpe til hjemme med hus g barn så er det slutt, du orker ikke mer. Om han ikke skjerper seg da har du svaret : han gir faen i deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå