Tafatt mann

[AnonymBruker]

Påsken er laaaaang og til dels kjedelig for ungene. De nyter å ha fri, men ser det blir lange dager. Jeg pakker sekken innimellom, og drar de med ut på tur. Kaffe, kakao og kjeks. Det er alltid hyggelig. Min mann henger på. 

Problemet er at min mann gjør null og niks sammen med ungene, uten at jeg deltar. Ingenting! Da blir det slik at jeg har unger rundt meg dag og natt, i hele påsken. Er jo til å bli gal av, har aldri huset for meg selv! 

Er vi på tur, så har jeg ordnet ungene og pakket sekken, han gjør aldri slikt. Sitter hjemme på mobil, stuller i garasjen, det er slikt han sysler med. Og jeg er lei, ungene er så store, at det er helt uproblematisk for han å finne på noe med begge to. Hva gjør man med slike menn? Legger han på Finn.no? 

Anonymkode: 015cb...5d4

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Påsken er laaaaang og til dels kjedelig for ungene. De nyter å ha fri, men ser det blir lange dager. Jeg pakker sekken innimellom, og drar de med ut på tur. Kaffe, kakao og kjeks. Det er alltid hyggelig. Min mann henger på. 

Problemet er at min mann gjør null og niks sammen med ungene, uten at jeg deltar. Ingenting! Da blir det slik at jeg har unger rundt meg dag og natt, i hele påsken. Er jo til å bli gal av, har aldri huset for meg selv! 

Er vi på tur, så har jeg ordnet ungene og pakket sekken, han gjør aldri slikt. Sitter hjemme på mobil, stuller i garasjen, det er slikt han sysler med. Og jeg er lei, ungene er så store, at det er helt uproblematisk for han å finne på noe med begge to. Hva gjør man med slike menn? Legger han på Finn.no? 

Anonymkode: 015cb...5d4

Men da kan jo du være mannen, den som leder an.

Anonymkode: 2b435...545

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn og tenker som deg, Finn. No

Anonymkode: 26ca0...abb

[Gjest Smeltemann]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Påsken er laaaaang og til dels kjedelig for ungene. De nyter å ha fri, men ser det blir lange dager. Jeg pakker sekken innimellom, og drar de med ut på tur. Kaffe, kakao og kjeks. Det er alltid hyggelig. Min mann henger på. 

Problemet er at min mann gjør null og niks sammen med ungene, uten at jeg deltar. Ingenting! Da blir det slik at jeg har unger rundt meg dag og natt, i hele påsken. Er jo til å bli gal av, har aldri huset for meg selv! 

Er vi på tur, så har jeg ordnet ungene og pakket sekken, han gjør aldri slikt. Sitter hjemme på mobil, stuller i garasjen, det er slikt han sysler med. Og jeg er lei, ungene er så store, at det er helt uproblematisk for han å finne på noe med begge to. Hva gjør man med slike menn? Legger han på Finn.no? 

Anonymkode: 015cb...5d4

Synes du er flink jeg.

[AnonymBruker]

Han er med hver gang? Du vil bare ha fri fra ungene og vil at han skal dem noen ganger?

si at du trenger fri fra ungene av og til. Tafatte kvinne

Anonymkode: 7cba2...171

[AnonymBruker]

Dette er en mann som ønsket seg unger, virkelig. Og familieliv. Men slik det er blitt, så er hele greiene med familieliv overlatt til meg. Han planlegger ingen måltider, leker ikke med ungene, vasker ikke hus.

Sier selvsagt ifra, og det hjelper litt der og da. Så er det tilbake til samme tralten. Leker med tanken på å gå ifra han... orker ikke dette i mange år til. Gidder ikke oppdra en voksen mann! 

TS 

Anonymkode: 015cb...5d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er en mann som ønsket seg unger, virkelig. Og familieliv. Men slik det er blitt, så er hele greiene med familieliv overlatt til meg. Han planlegger ingen måltider, leker ikke med ungene, vasker ikke hus.

Sier selvsagt ifra, og det hjelper litt der og da. Så er det tilbake til samme tralten. Leker med tanken på å gå ifra han... orker ikke dette i mange år til. Gidder ikke oppdra en voksen mann! 

TS 

Anonymkode: 015cb...5d4

Si at han må bidra, betale seg ut av det om så ved å få vaskehjelp og barnevakt. Men at noe må han gjøre.

Anonymkode: 91229...b29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Si at han må bidra, betale seg ut av det om så ved å få vaskehjelp og barnevakt. Men at noe må han gjøre.

Anonymkode: 91229...b29

Betale seg ut av det? Vi har felles økonomi. Jeg tjener mer enn han, som selvsagt aldri gadd ta en utdannelse. Jeg bidrar mer, også økonomisk. 

TS 

Anonymkode: 015cb...5d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Betale seg ut av det? Vi har felles økonomi. Jeg tjener mer enn han, som selvsagt aldri gadd ta en utdannelse. Jeg bidrar mer, også økonomisk. 

TS 

Anonymkode: 015cb...5d4

Da har jeg ikke noe forslag, det ville vært den enkleste måten for han å frigi din tid uten å bidra selv.

Anonymkode: 91229...b29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da har jeg ikke noe forslag, det ville vært den enkleste måten for han å frigi din tid uten å bidra selv.

Anonymkode: 91229...b29

Handler lite om å frigi min tid, egentlig, det ville bare vært bonusen. Skjønner det mens jeg skriver nå.

For meg er det viktig at en mann ønsker å tilbringe tid med ungene sine, vise dem verden, undres sammen med dem. Jeg var sikker på at han ville bli en god pappa, men det ble han ikke. Han går rundt i sirupen sin. Gjør aldri noe for noen, andre enn seg selv.

TS 

Anonymkode: 015cb...5d4

[Trolltunge]

Vi ordnet fordeling ved å sette alt opp på en liste, og fordele oppgaver. Jeg rører ikke hans oppgaver. De er også av typen som må gjøres, så lar han være mangler vi ting, middag eller bokomfort.

Til og med ungene fordelte vi, så han har ansvar for all oppfølging av aktiviteter, tannlege, lege og annet angående gutten, jeg angående jenta. 

Om noe ikke passer og vi må bytte er det den med ansvar for noe som må ta det opp. 

Det manglet en del i starten, og det ble litt styr med at han glemte avtaler hos tannlegen og slikt, men det måtte han ordne opp i selv, og lærte rimelig fort da. 

Nå har han kontroll.

Å få ansvar, og måtte ta det, har gjort ham mer bevisst sitt ansvar generelt. Jeg tilrettelegger ikke for at han er gratispassasjer lenger, og dermed ble han voksen og mer ansvarlig på alle måter. 

[AnonymBruker]

Slik hadde jeg det i mange år. Etter 21 år byttet han meg ut med thaidame 😂 Enkelte menn burde vært for alltid alene. Han er ingen familiemann. Merket du ikke dette før dere fikk barn?

Anonymkode: 992ca...196

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Slik hadde jeg det i mange år. Etter 21 år byttet han meg ut med thaidame 😂 Enkelte menn burde vært for alltid alene. Han er ingen familiemann. Merket du ikke dette før dere fikk barn?

Anonymkode: 992ca...196

Faktisk ikke. Han er en snill mann også, som ungene er glad i, for den han er. De forventer ikke stort av han, er meg de kommer til, hvis det er noe. 

Hadde han funnet en thaidame, så... jeg hadde nesten blitt litt lettet. Føler det som en belastning at han trør rundt beina på meg, har jo ikke hverken nettverk eller familie. Han har jo aldri pleid noen av delene. Flyter på mine. 

Snart er det sommer, vi skal besøke min familie på annen kant av landet. Jeg vet hvordan det blir. Som vanlig faller jobben på meg, mens han setter seg til og kjeder seg. Han gidder jo ikke ta med ungene f.eks. i fjæra, slik at jeg kan få litt tid med min gamle mor. Nei, må vente til jeg blir med, ellers må han jo kanskje finne frem klær eller ta med noe drikke. Slitsomt det! 

Anonymkode: 015cb...5d4

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (27 minutter siden):

Vi ordnet fordeling ved å sette alt opp på en liste, og fordele oppgaver. Jeg rører ikke hans oppgaver. De er også av typen som må gjøres, så lar han være mangler vi ting, middag eller bokomfort.

Til og med ungene fordelte vi, så han har ansvar for all oppfølging av aktiviteter, tannlege, lege og annet angående gutten, jeg angående jenta. 

Om noe ikke passer og vi må bytte er det den med ansvar for noe som må ta det opp. 

Det manglet en del i starten, og det ble litt styr med at han glemte avtaler hos tannlegen og slikt, men det måtte han ordne opp i selv, og lærte rimelig fort da. 

Nå har han kontroll.

Å få ansvar, og måtte ta det, har gjort ham mer bevisst sitt ansvar generelt. Jeg tilrettelegger ikke for at han er gratispassasjer lenger, og dermed ble han voksen og mer ansvarlig på alle måter. 

Du har alltid kloke svar, Trolltunge.

Jeg ser gode poeng med flere ting du skriver. Mye av utfordringen for meg, har vært at vi har er barn med spesielle behov. Hun har alltid vært ekstremt mamma-jente, og sliter i mange situasjoner, bl.a. skole. Det krever mye av meg, og min mann evner ikke å se hvor sliten og stresset jeg til tider er. Alle telefoner/møter, alt rundt jenta vår, det tærer sånn på kreftene. Jeg får aldri hvilt, for han skjønner ikke at jeg trenger noe tid for meg selv. 

Hun vil at mamma skal legge, mamma skal ditt og mamma skal datt. Hvis jeg ber han og ungene ta en tur ut, så sier hun umiddelbart at det orker ikke hun, med pappa. Da blir han sur, i stedet for å avlede og motivere. Det ender med at han kjefter. 

Hun kan nekte når jeg vil ha henne med ut, også, men jeg er bestemt og hun er alltid smørblid når vi kommer ut i skogen. Da er hun så fin å ha med på tur. Han skjønner ikke at han må legge planer og skape forutsigbarhet, så blir det hele lystbetont. 

Anonymkode: 015cb...5d4

[AnonymBruker]

Det høres nesten ut som du har en litt stor unge, i tillegg til ungene fra før 😅

Anonymkode: 7cc35...5b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er en mann som ønsket seg unger, virkelig. Og familieliv. Men slik det er blitt, så er hele greiene med familieliv overlatt til meg. Han planlegger ingen måltider, leker ikke med ungene, vasker ikke hus.

Sier selvsagt ifra, og det hjelper litt der og da. Så er det tilbake til samme tralten. Leker med tanken på å gå ifra han... orker ikke dette i mange år til. Gidder ikke oppdra en voksen mann! 

TS 

Anonymkode: 015cb...5d4

Noe sier meg at du lett tar de oppgavene og på bakgrunn av det har han blitt sånn over tid! Var du god på å slippe han til før? Du forteller lite om deg selv her bortsett fra at du gjør alt. Jeg kjente en gang ei som gjorde alt, grunnen var fordi mannen ikke gjorde tingene «riktig». Er du slik er det vanskelig å vende mannen! En gang ble han jo slik, for han har vel ikke alltid vært sånn?!

Anonymkode: 3bedc...9a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er en mann som ønsket seg unger, virkelig. Og familieliv. Men slik det er blitt, så er hele greiene med familieliv overlatt til meg. Han planlegger ingen måltider, leker ikke med ungene, vasker ikke hus.

Sier selvsagt ifra, og det hjelper litt der og da. Så er det tilbake til samme tralten. Leker med tanken på å gå ifra han... orker ikke dette i mange år til. Gidder ikke oppdra en voksen mann! 

TS 

Anonymkode: 015cb...5d4

Si dette til han, så skal du se at det blir fart på mannen.

Jeg opplever at mange kommer her og klager, men våger ikke å ta samme klage til partneren. Ønsker du egentlig bare sympati, så har du det, men ønsker du faktisk bedring, så må du forsøke å være like tøff mot mannen din. 

Anonymkode: 17bd8...e80

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har alltid kloke svar, Trolltunge.

Jeg ser gode poeng med flere ting du skriver. Mye av utfordringen for meg, har vært at vi har er barn med spesielle behov. Hun har alltid vært ekstremt mamma-jente, og sliter i mange situasjoner, bl.a. skole. Det krever mye av meg, og min mann evner ikke å se hvor sliten og stresset jeg til tider er. Alle telefoner/møter, alt rundt jenta vår, det tærer sånn på kreftene. Jeg får aldri hvilt, for han skjønner ikke at jeg trenger noe tid for meg selv. 

Hun vil at mamma skal legge, mamma skal ditt og mamma skal datt. Hvis jeg ber han og ungene ta en tur ut, så sier hun umiddelbart at det orker ikke hun, med pappa. Da blir han sur, i stedet for å avlede og motivere. Det ender med at han kjefter. 

Hun kan nekte når jeg vil ha henne med ut, også, men jeg er bestemt og hun er alltid smørblid når vi kommer ut i skogen. Da er hun så fin å ha med på tur. Han skjønner ikke at han må legge planer og skape forutsigbarhet, så blir det hele lystbetont. 

Anonymkode: 015cb...5d4

Nei, du har antagelig rett i at han ikke kan se hvor sliten du er. Ikke kan han føle det eller forstå det uten videre heller. Derfor må du bruke ord, og det må du også gjøre på riktig måte for å gi ham forståelse for at du trenger avlastning, istedenfor å skape konflikt. 

Jeg vet ikke hvor mye du har fått med deg av da jeg var i tilsvarende situasjon. Jeg gjorde alt feil. Istedenfor å formidle at jeg var blitt så sliten at jeg trengte at han avlastet meg, at jeg var utslitt, så formidlet jeg på måter som bare fikk ham til å føle at jeg plutselig var svært misfornøyd med ham på alle måter. Det endte med stor krise mellom oss, og brudd. Begge to veldig såre, og med null forståelse for hvordan den andre var såret. 

Herregud som jeg skulle ønske at jeg istedenfor å plutselig bare kreve, mase og klage på ham hadde forklart hvordan jeg hadde det. På ordentlig måte, uten å anta at han skulle forstå hvorfor, uten å virkelig forklare det. Hva jeg strevde med, og hva jeg trengte av ham, helt ærlig, uten å gjøre det på måter som han bare oppfattet som "Jeg er lei. Du feiler og svikter,og bidrar ikke . Jeg er misfornøyd med deg som far og partner. Du belaster meg. Jeg hadde hatt det lettere uten deg. Jeg er usikker på om jeg ønsker deg i livet lenger, for du har skuffet meg,og skuffer meg stadig. Jeg ser deg ikke lenger som noe positivt i livet mitt."

Når jeg og han har snakket om det i ettertid er det to helt ulike historier om hvordan det gikk galt mellom oss. Jeg var så sår, skuffet og utrolig lei meg fordi han ikke kom meg i møte da jeg trengte ham. Han akkurat like sår fordi han aldri forsto hvorfor jeg plutselig "vendte meg mot ham, og ikke likte ham lenger ".

Han forsto aldri at jeg var utslitt,for jeg forklarte ikke det skikkelig. Trodde det fremkom "mellom linjene ". At han burde forstå det. Han oppfattet imidlertid bare at jeg ikke var fornøyd med ham som partner lenger, ble såret av det, gikk i såret forsvar (avvisende, "hard" og såret meg "tilbake")... og det gikk veldig galt mellom oss. 

En partner er ikke tankeleser, og kan ikke føle hva du sliter med. Forstår ikke ting som ikke formidles på måter som gir forståelse. 

Du må være ærlig med ham, men uten anklager som gjør at han gjør at han blir sår og såret, istedenfor å forstå. 

Et annet viktig råd er planlegging. Avtal aktiviteter på forhånd, gjerne flere dager i forveien, og stå sammen om å formidle at dette skal skje den og den dagen. Plutselige aktiviteter, her og nå, er det ikke så rart at både mann og barn stritter imot. 

Ingen liker egentlig å plutselig måtte gjøre noe som noen andre har bestemt, og som man ikke var innstilt på og forberedt på. 

Vi ga hverandre etterhvert en ny sjanse etter bruddet. Litt klokere begge to. Likevel, i etterpåklokskap kan vi jo begge se at vi kunne ha unngått brudd. 

Endret 3. april 2021 av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Hadde han funnet en thaidame, så... jeg hadde nesten blitt litt lettet. Føler det som en belastning at han trør rundt beina på meg, har jo ikke hverken nettverk eller familie. Han har jo aldri pleid noen av delene. Flyter på mine. 

Snart er det sommer, vi skal besøke min familie på annen kant av landet. Jeg vet hvordan det blir. Som vanlig faller jobben på meg, mens han setter seg til og kjeder seg. Han gidder jo ikke ta med ungene f.eks. i fjæra, slik at jeg kan få litt tid med min gamle mor. Nei, må vente til jeg blir med, ellers må han jo kanskje finne frem klær eller ta med noe drikke. Slitsomt det! 

Anonymkode: 015cb...5d4

Dere norske tror at thai damer tar hva som helst eller? 😂 Han bør i hvert fall ha penger, noe han her ikke har, virker det som. Kanskje thai damen biter tenna sammen i starten, men når hun får opphold så er det hadebra douchebag 🤣

Anonymkode: 44a76...d6d

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (2 timer siden):

Vi ordnet fordeling ved å sette alt opp på en liste, og fordele oppgaver. Jeg rører ikke hans oppgaver. De er også av typen som må gjøres, så lar han være mangler vi ting, middag eller bokomfort.

Til og med ungene fordelte vi, så han har ansvar for all oppfølging av aktiviteter, tannlege, lege og annet angående gutten, jeg angående jenta. 

Om noe ikke passer og vi må bytte er det den med ansvar for noe som må ta det opp. 

Det manglet en del i starten, og det ble litt styr med at han glemte avtaler hos tannlegen og slikt, men det måtte han ordne opp i selv, og lærte rimelig fort da. 

Nå har han kontroll.

Å få ansvar, og måtte ta det, har gjort ham mer bevisst sitt ansvar generelt. Jeg tilrettelegger ikke for at han er gratispassasjer lenger, og dermed ble han voksen og mer ansvarlig på alle måter. 

Jeg har lest mange av dine kommentarer i forskjellige tråder. Har virkelig sansen for hvor fornuftig du er! 

Anonymkode: b9539...2b2