Hvordan kan man være en GOD stemor?

[AnonymBruker]

Etter å ha lest litt her inne, andre forumer og apper osv, lurer jeg på hvordan man kan mestre stemorrollen på en måte som ikke fører til at alt er feil.

Blant annet tråden fra tidligere i dag, hvor en stemor er fortvilet over en tolvåring som ikke er interessert i babyen, får hun påpakning fordi man ikke skal prakke på babyer som tolvåringen ikke har valgt. Jeg stusser litt, fordi jeg som er over 30 er vant til at de er de voksne i familien som tar avgjørelser rundt eventuell familieforøkelser. Er ikke dette vanlig lenger? Jeg trodde vi i dagens likestilte samfunn var innforstått med kvinners rett til å råde over egen forplantning? Eller gjelder det kun de kvinner som er sammen med en mann som har barn fra før? Er det virkelig forventet at de skal spørre særkullsbarna før de eventuelt får egne barn?

Hvem andre ville vi ha forventet å spørre et barn om lov til å forplante seg?

Jeg har også lest litt her tidligere. Jeg husker en tråd hvor en stemor hadde blitt kastet ut av facebookgruppa til fotballtreningen til barna. Dette fikk hun beskjed om å bare godta, fordi hun måtte for all del ikke tro hun var viktig nok eller forelder nok til å være medlem av denne facebookgruppen! Nei, her måtte hun trekke seg tilbake og ikke tråkke mor på tærne!

Samtidig har jeg sett tråder der en kvinne med særkullsbarn er fortvilet over at mannens foreldre ikke gir like mange klemmer til særkullsbarnet som fellesbarnet. Jeg får også inntrykk av at det forventes av stemor å stille opp på mye, men aldri forvente noe.

Altså, man er ikke viktig nok til å kunne få informasjon om fotballtrening via facebook, men man skal både spør om lov til å få egne barn og løpe rundt og passe på at andre familiemedlemmer gir likt antall klemmer? Nå setter jeg det veldig på spissen, men jeg er oppriktig nysgjerrig på hvordan denne rollen fremstilles her inne!

Inntrykket bekreftes langt på vei av denne kronikken på NRK https://www.nrk.no/ytring/den-onde-stemoren-2021-1.15422443 Her beskriver kronikkforfatteren hvordan man forventes å innrette seg etter mann, barn og mannens eks, samtidig som man skal bidra med alt uten å la egne behov synes. 

Høres ikke det litt vondt ut? Å alltid gi og innrette seg, men bli usynlig selv?

Hvem andre hadde godtatt å gi så utrolig mye i en relasjon, uten å kunne forvente noe?

Derfor lurer jeg på hva som forventes av stemødre? Har jeg misforstått, eller er dette oppriktig en så umulig rolle å fylle som det ofte fremstår?

Jeg har ofte sett at fortvilede stemødre som spør om råd får til svar at "dette visste du da ble sammen med en mann med barn". Hvordan skal man egentlig vite alt? På lik linje med at man ikke vet hvordan det er å ha barn før man får barn, vet man ikke hvordan det er å leve med andre sine barn før man har prøvd. Hvordan skal man kunne vite alt på forhånd?

Jeg skriver dette fordi jeg synes dette er et fenomen det er vanskelig å bli klok på, og jeg får inntrykk av at en stemor er dømt til å feiles uansett. Det synes jeg er trist, og jeg håper jeg tar feil!

Derfor lurer jeg på, hva forventes egentlig av en stemor? Hvordan kan rollen mestres på en god måte? 

Anonymkode: 90c2a...6ac

[AnonymBruker]

Stemødre blir i de fleste tilfeller sett på om annenrangs, eller rettere sagt de ligger nederst på rangstigen. De må godta alt de ikke får lov å gjøre eller ta del i, samtidig som at de må godta alle oppgavene og kravene som stilles til dem, gjerne fra barnemor. Skjønner ikke dem som ønsker å sette seg selv i en slik posisjon, men mange er de.

Anonymkode: aee6a...065

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Høres ikke det litt vondt ut? Å alltid gi og innrette seg, men bli usynlig selv?

Hvem andre hadde godtatt å gi så utrolig mye i en relasjon, uten å kunne forvente noe?

Foreldre... Foreldre godtar dette! Når man velger å bli forelder, velger mann å sette sine egne behov sist.

Stemødre (eller andre foreldre for den saks skyld) behøver ikke tillatelse fra barna for å forplante seg. De kan kjøre på som de vil. Men de kan heller ikke kreve at de eldre barna skal elske babyen og dikke og dulle, bare fordi de er søsken. Man kan ikke tvinge frem en relasjon mellom noen som ikke er interessert, bare fordi de tilfeldigvis har samme far/mor/foreldre.  Dette er hvor kommentarene «ungdommen har ikke valgt å bli storesøster» blir relevant. 

Anonymkode: 63b59...205

[AnonymBruker]

Jeg var stemor fra stedatter var 6 år til hun var 19. ( vi ble skilt) Jeg var veldig bevisst min rolle da jeg har gode erfaringer fra selv å ha skilte foreldre. Jeg blandet meg ikke inni noe jeg ikke hadde noe med. Jeg respekterte mor og var bevisst på at jeg ikke var noe mor eller erstatter. Jeg var konen til far og var en ressurs og behjelpelig med de de måtte ønske. 

Jeg og min eksmann fikk selv et barn sammen. Far har ikke fått ny kjæreste, men skulle han få det ville jeg satt pris på en engasjert stemor som gjerne blander seg litt da far er ganske tafatt.  Hun ville ikke greid å tråkke meg på tærne da barnet er her mesteparten av tiden, så uansett ville jeg sett på det som en ressurs med hjelp hos far. Slik det er nå kan det nesten ikke bli verre da far har det rotete, røyker inne, har ikke mat osv. Så om det kom ei som fikk orden på ting så ville det vært fint. 

Er hun slem mot barnet mitt så er det så klart noe annet. 

Anonymkode: c4a87...004

[AnonymBruker]

Jeg synes det er ok at stemor/bonusmor inntar en rolle der hun og barna får et greit forhold dem imellom , og at hun selv forstår hvor grensene går med den personlige involveringen i forhold til barnehage, skole og regler som hjelper barnet til å vokse opp med gode rollemodeller .

Men min erfaring har vært det motsatte, og det har med at far har gitt de (to) tilgang til å styre alt som har med barnet å gjøre gjennom store deler av oppveksten. 
Det resulterte i at de ville styre samværet , og motsatte seg at far tok ansvar i forhold til sine plikter som far . 
Det toppet seg når den nåværende stemor prøvde å true seg til å delta på barnets utredninger på BUP. 
Far ble en tøffelhelt , og tilslutt ble samarbeidet så elendig at det er ikke eksisterende i dag . 
Jeg gjør stort sett alt som har med forpliktelser ang skole og helse 
Barnet er blitt eldre og får bestemme sjøl lengden på samvær og ferier . 
Men det er klart at jeg ble den store , stygge ulven oppe i dette her siden jeg ikke godtok at far overlot alt til den nye fruen. 

Jeg kunne ønske at sånne fedre fikk litt mere ryggrad når de engasjerer i nye forhold 
 

 

Anonymkode: 0d911...755

[AnonymBruker]

Hvordan det er å være stemor, tror jeg handler mye om det familien man kommer inn i. Jeg har nok vært heldig, mor føler seg ikke truet av meg (ikke som hun viser, i alle fall), og far ser på meg som en likeverdig forelder i vårt hjem. Noen ting er det han som deltar på, men jeg har f.eks. gått på et foreldremøte, fordi det var slik dagen gikk best opp hos oss. Ellers er jeg bevisst på at jeg ikke ønsker å tråkke mor på tærne, og har tatt noen grep for å ivareta en god relasjon med henne.

Anonymkode: c2926...547

[AnonymBruker]

https://podcasts.apple.com/no/podcast/foreldrekoden-med-hedvig-montgomery/id1459249042?l=nb&i=1000491143582
 

Foreldrekoden med Hedvig Montgomery. Hvordan lykkes med bonusbarn. Mange gode tips.

Anonymkode: 92668...0a2

[AnonymBruker]

https://www.nrk.no/ytring/den-onde-stemoren-2021-1.15422443

Tilfeldig at tematikken skrives om på NRK i dag

Anonymkode: c439f...ee8

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Foreldre... Foreldre godtar dette! Når man velger å bli forelder, velger mann å sette sine egne behov sist.

Stemødre (eller andre foreldre for den saks skyld) behøver ikke tillatelse fra barna for å forplante seg. De kan kjøre på som de vil. Men de kan heller ikke kreve at de eldre barna skal elske babyen og dikke og dulle, bare fordi de er søsken. Man kan ikke tvinge frem en relasjon mellom noen som ikke er interessert, bare fordi de tilfeldigvis har samme far/mor/foreldre.  Dette er hvor kommentarene «ungdommen har ikke valgt å bli storesøster» blir relevant. 

Anonymkode: 63b59...205

Jeg trodde man kunne forvente samme høflighet fra søsken, om de deler en eller to forelder. Jeg får litt inntrykk av det samme som en svarer lenger opp, at stemor er annenrangs. Er da barna hennes også det? 

Man forventer ofte at søsken som har samme mor og far behandler nye søsken ålreit. Hvor skal ikke dette forventes om de kun har en felles forelder? Blir dette nye barnet like annenrangs som stemor?

17 hours ago, AnonymBruker said:

https://www.nrk.no/ytring/den-onde-stemoren-2021-1.15422443

Tilfeldig at tematikken skrives om på NRK i dag

Anonymkode: c439f...ee8

Nei, ikke tilfeldig. Som nevnt i HI  

Anonymkode: 90c2a...6ac

[AnonymBruker]

Tja? Ved ikke å være påtrengende og gi barnet tid til å bli vant med deg. Ikke snakk stygt om mor, ikke tro du er mor eller forlange å bli kalt mor hvis ikke barnet selv ønsker det. Vær rettferdig, ikke favorisere dine egne barn. Ikke beslaglegge far hundre prosent eller insistere på å snu opp ned på alt. Ta barnet med på avgjørelser der det er naturlig, men ikke legg deg paddeflat. La far og mor til barnet stå for oppdragelsen, men vær tilgjengelig og vis omtanke og engasjement. Ikke konkurrer med mor. 

Anonymkode: 38579...e2e

[AnonymBruker]

hos oss fikk jeg verdens beste stemor! Hun engasjerte seg, lyttet når det var noe, ga beskjed hvis jeg hadde drøyet å komme på kaffebesøk en ukes tid og hadde 10000 klemmer på lur alltid.  
hun ble invitert på middag hos mammas sin familie og... hun bare smeltet inn med sitt positive vesen. Alle gråt dagen hun døde og hun var ALDRI andrerangs.

barnet mitt fikk en mindre heldig stemor hvor jeg har måtte bjeffe. jeg inviterte henne med på ting (sa til eksen at jeg ikke ville ha noe imot det og oppfordret han til inkl) og jeg prøvde å lage plass til henne slik hun skulle føle at hun ikke var mindre verdt.  
Men jeg har måtte ta opp flere saker fordi hun sliter med hurpe-syndromet og har latt alt for mye gå ut over barnet. Pga dette er hun 5-rangs i min verden. Og barnet vil ikke være hos sin pappa lenger heller pga stemor.  
jeg stoler rett og slett ikke på at barnet er trygg alene med stemor, jeg har fått bevis på at det direkte er skadelig.

selvsagt er dette 2 ekstreme sider, men jeg synes også selv at det kan være vanskelig å være stemor. Jeg har aldri fått direkte ros for hva jeg har gjort for mine stebarn (når jeg hadde det), men jeg har hørt dem rose barna for ferdigheter de «plutselig» fikk. Og da tar jeg det som ros indirekte. 

jeg tenker at vi som mennesker har blitt for eiersyke, vi forventer at hele bygda er med på oppdragelse av barna; men liker ikke tanken på det likevel fordi vi ønsker fulle ansvaret selv.😂 samme med lærere, de skal oppdra på barna men ikke Satan om de faktisk skal oppdra fordi det ikke samsvarer med det mentale bildet vi har om hvordan ting gjøres.

Anonymkode: 77bb8...98f

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Tja? Ved ikke å være påtrengende og gi barnet tid til å bli vant med deg. Ikke snakk stygt om mor, ikke tro du er mor eller forlange å bli kalt mor hvis ikke barnet selv ønsker det. Vær rettferdig, ikke favorisere dine egne barn. Ikke beslaglegge far hundre prosent eller insistere på å snu opp ned på alt. Ta barnet med på avgjørelser der det er naturlig, men ikke legg deg paddeflat. La far og mor til barnet stå for oppdragelsen, men vær tilgjengelig og vis omtanke og engasjement. Ikke konkurrer med mor. 

Anonymkode: 38579...e2e

ÅÅ, du får det til å høres så enkelt ut! 

Jeg trodde akkurat dette var helt normal oppførsel fra mennesker anno 2021. Hvem i alle dager ber stebarna kalle seg mor?

Takk for fint svar  

Anonymkode: 90c2a...6ac

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker said:

hos oss fikk jeg verdens beste stemor! Hun engasjerte seg, lyttet når det var noe, ga beskjed hvis jeg hadde drøyet å komme på kaffebesøk en ukes tid og hadde 10000 klemmer på lur alltid.  
hun ble invitert på middag hos mammas sin familie og... hun bare smeltet inn med sitt positive vesen. Alle gråt dagen hun døde og hun var ALDRI andrerangs.

barnet mitt fikk en mindre heldig stemor hvor jeg har måtte bjeffe. jeg inviterte henne med på ting (sa til eksen at jeg ikke ville ha noe imot det og oppfordret han til inkl) og jeg prøvde å lage plass til henne slik hun skulle føle at hun ikke var mindre verdt.  
Men jeg har måtte ta opp flere saker fordi hun sliter med hurpe-syndromet og har latt alt for mye gå ut over barnet. Pga dette er hun 5-rangs i min verden. Og barnet vil ikke være hos sin pappa lenger heller pga stemor.  
jeg stoler rett og slett ikke på at barnet er trygg alene med stemor, jeg har fått bevis på at det direkte er skadelig.

selvsagt er dette 2 ekstreme sider, men jeg synes også selv at det kan være vanskelig å være stemor. Jeg har aldri fått direkte ros for hva jeg har gjort for mine stebarn (når jeg hadde det), men jeg har hørt dem rose barna for ferdigheter de «plutselig» fikk. Og da tar jeg det som ros indirekte. 

jeg tenker at vi som mennesker har blitt for eiersyke, vi forventer at hele bygda er med på oppdragelse av barna; men liker ikke tanken på det likevel fordi vi ønsker fulle ansvaret selv.😂 samme med lærere, de skal oppdra på barna men ikke Satan om de faktisk skal oppdra fordi det ikke samsvarer med det mentale bildet vi har om hvordan ting gjøres.

Anonymkode: 77bb8...98f

Det høres fint ut med inkludering! 

Selvsagt er alle mennesker, og alle familiedynamikker, ulike! Du høres fantastisk ut ❤️ 

Det er noe med det, at man forventer at alle skal bidra, men man vil beholde hele kontrollen selv, kanskje? Det var en fin innsikt, takk!

Anonymkode: 90c2a...6ac

[AnonymBruker]

Jeg tror at om man er tålmodig, sterk og omsorgsfull kommer man langt. Jeg har funnet en mann som har to jenter i alderen 3-8. Har selv barn i den alderen.  Og jeg er kansje naiv, men jeg gleder meg og håper at jeg kan få være en positiv ressurs for barna. At jeg kan få være der for dem og være en god voksenperson. Og så klart må jeg tåle det og tenke med omsorg om de ikke vil ha meg der eller at de sier at jeg ikke er mor ol. Det er nok ikke så lett for barna.

Anonymkode: 740b4...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tja? Ved ikke å være påtrengende og gi barnet tid til å bli vant med deg. Ikke snakk stygt om mor, ikke tro du er mor eller forlange å bli kalt mor hvis ikke barnet selv ønsker det. Vær rettferdig, ikke favorisere dine egne barn. Ikke beslaglegge far hundre prosent eller insistere på å snu opp ned på alt. Ta barnet med på avgjørelser der det er naturlig, men ikke legg deg paddeflat. La far og mor til barnet stå for oppdragelsen, men vær tilgjengelig og vis omtanke og engasjement. Ikke konkurrer med mor. 

Anonymkode: 38579...e2e

Gode poeng her som jeg tar med meg. Det er klart man ikke er mor. Men det kan jo tenkes at man må være ansvarlig voksen og opprettholde regler og grenser sammen med far, selv om man ikke er mor. Eller?

Anonymkode: 740b4...214

[AnonymBruker]

Vær raus, tydelig, snill, omsorgsfull og sett krav. Bli enig med mannen din om at dere to bestemmer i deres hjem. La mannen ta evt konflikter med barnets mor. Snakk aldri stygt om barnets mor så barnet hører det. 

Var så heldig å bli stemor til en 11-åring. Nå er hun forlengst voksen, og mor selv. Her i huset bestemte far og jeg sammen, og var enige om regler. Det var litt småproblemer med moren, men jeg lot far ta seg av det. Handlet nesten bare om penger, da hun ikke var fornøyd med mange tusen i bidrag hver mnd, selv om lite ble brukt på datteren. Jeg blandet meg ikke bort i dette, men passet på at stedatter hadde klær, undertøy, turtøy etc. 

Stedatter og jeg er like på mange måter. Har alltid tatt meg god tid med henne, og hatt uendelig mange skravlestunder med en kopp te. Hun er på alle måter den datteren jeg aldri fikk (har en sønn).

Det viktigste rådet er at man bør være raus. Se gjennom fingrene når det gjelder bagsteller. Ha like regler for alle barn i huset. 

Anonymkode: 1de75...63a

[AnonymBruker]

Pappa fikk seg dame fra Thailand like gammel som han heldigvis noen år etter han og mamma ble skilt,  mamma reagerte vel sterkere enn det jeg gjorde.

Jeg syntes hu var kul og hu var aldri en erstatning for mamma men mer en kul tante som var gift med pappa.

Det verste for meg var vel min nye "stesøster" hun var dattra til stemora mi fra ett tidligere ekteskap hun var ett år eldre enn meg akkurat det var vel mer pinlig for meg siden jeg ehem ble betatt av henne (var 16 år full av hormoner og var enebarn opp til det punktet ikke døm) fattern skjønte det jævlig fort  og hvisket til meg ikke tenk på det en gang (hadde det smilet når jeg først traff henne)

Jeg bare nei er du sprø kunne ikke falt meg inn, nei la meg som enebarn som aldri har hatt en søster bare akseptere med en gang at en eksotisk skjønnhet har flyttet inn i huset og se på henne som søster med en gang.

Gode gud tenåring og hormoner og rommet ved siden av mitt var det en nydelig thai jente som jeg liksom skulle se på som en søster takk for den pappa som det å være tenåring ikke var vanskelig nok....












 

Anonymkode: 68fe2...403

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Pappa fikk seg dame fra Thailand like gammel som han heldigvis noen år etter han og mamma ble skilt,  mamma reagerte vel sterkere enn det jeg gjorde.

Jeg syntes hu var kul og hu var aldri en erstatning for mamma men mer en kul tante som var gift med pappa.

Det verste for meg var vel min nye "stesøster" hun var dattra til stemora mi fra ett tidligere ekteskap hun var ett år eldre enn meg akkurat det var vel mer pinlig for meg siden jeg ehem ble betatt av henne (var 16 år full av hormoner og var enebarn opp til det punktet ikke døm) fattern skjønte det jævlig fort  og hvisket til meg ikke tenk på det en gang (hadde det smilet når jeg først traff henne)

Jeg bare nei er du sprø kunne ikke falt meg inn, nei la meg som enebarn som aldri har hatt en søster bare akseptere med en gang at en eksotisk skjønnhet har flyttet inn i huset og se på henne som søster med en gang.

Gode gud tenåring og hormoner og rommet ved siden av mitt var det en nydelig thai jente som jeg liksom skulle se på som en søster takk for den pappa som det å være tenåring ikke var vanskelig nok....












 

Anonymkode: 68fe2...403

Så, ved for å være en god stemor, ikke ha en flott datter?

 

Anonymkode: 90c2a...6ac

[AnonymBruker]

Jeg synes rollen som stemor er fin, men vanskelig. Siden barnas mor og jeg er veldig ulike på mye, så må jeg alltid balansere hva jeg kan si eller ikke si i mitt eget hjem. Og det er slitsomt å ikke ha et sted hvor jeg kan være fullt ut meg selv. Jeg synes også at mannen legger altfor mye av det praktiske på meg, mens han selv tar de mer artige delene ved å være forelder. Men det tror jeg nok ikke er så uvanlig at menn gjør generelt 😉

Anonymkode: 0c0cc...52c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Så, ved for å være en god stemor, ikke ha en flott datter?

 

Anonymkode: 90c2a...6ac

Min nye Thai stemor var fantastisk nei hu var ikke den stereotypiske bar dama hu var godt utdannet og snakket 3 språk og lærte seg ganske godt Norsk  som ble hennes fjerde språk, muttern var litt vel besatt mer av karieren enn meg og pappa som var en del av det som førte til bruddet, men min nye stemor faktisk var mer opptatt av hvordan jeg hadde det og skjønte den nye dynamikken med henne og pappa kunne bli rart for meg.

Hu lærte meg Thai og jeg behersker språket ganske bra nå selv om jeg sliter med å skrive det, ikke helt mestret skriftspråket enda.

Og maten gode gud maten hun lagde folk betaler i dyre dommer for thai mat, jeg fikk det hver dag mange forskjellige retter som hu lagde med mye variasjon.

Er i 20 årene nå og når jeg besøker pappa og hun er hjemme så spørr hun altid har du spist og før jeg får sagt noe så er hun i gang med å lage noe.

Så når det gjelder stemor så tror jeg hadde veldig flaks selv om ting var litt ackward med stesøster men da vi var på familie ferie i thailand så lekte hun matchmaker og jeg ble kjent med en venninne av henne så da var hu plutselig glemt.


 

Anonymkode: 68fe2...403