Dere som har fått barn etter å ha vært ufrivillig barnløse en stund

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn etter å ha ønsket meg det i nesten 10 år. Jeg var singel, 5 av disse årene, men likevel en av de som har fått ett såkalt etterlengtet  barn.  Han er og forblir kanskje ett enebarn pga mannens ønsker, omstendigheter og min alder. Jeg er redd for å skjemme han veldig bort, det hjelper heller ikke at han er det eneste barnebarnet til mine foreldre. 

Han har per i dag omtrent alt som tenkes kan til en 1 åring, 8-9 antrekk i skapet som enda er ubrukte, 3 barnevogner, enorme mengder med leker. I tillegg til dette 60 000kr på sparekonto, den vokser med minst 25000 kr per år. 

Jeg er redd han blir bortskjemt og utakknemlig barn når han blir eldre. Siden han har så mye og blir vårt eneste barn. Jeg greier ikke å la være å kjøpe ting til han. Jeg kan ikke forestille meg at jeg nekter han noe i fremtiden. 

Uff, jeg vet at dette er usunt. 

Jeg "skylder" på at jeg fikk han så sent og at han er så etterlengtet.  Hvordan er det med dere andre som endelig har fått barn etter å ha vært ufrivillig barnløse en stund? Hvordan takler dere dette? 

Anonymkode: 54ea1...217

[AnonymBruker]

Samme situasjon her, ufrivillig barnløs i mange år, tøff ivf prosess og eneste barnebarn. Men kjenner meg allikevel ikke igjen i resten. Har masse klær i skapet, men mesteparten er arvet eller kjøpt brukt. Sparekonto er opprettet men ikke haugevis av penger der. Kun en barnevogn kjøpt brukt, og en del leker men ikke haugevis. Kjenner følelsen av å ville bruke alle pengene på baby, men tror jeg har et bevisst forhold til overforbruk. Hvis du allerede nå tenker at dette blir usunt så ville jeg tatt et tak og bremset kjøpefesten, blir vanskelig å sette grenser for han senere når du ikke setter grenser for deg selv nå. Kan legge til at jeg bor på vestkanten i Oslo og overhører innimellom samtaler mellom barn av bemidlede foreldre og det er ganske usjarmerende å høre diskusjoner om hva bursdagspresangene kostet og hvem som har den nyeste iPhone modellen fra 10-åringer. 

Anonymkode: aa698...0f9

[AnonymBruker]

Ikke helt samme situasjon, men fikk beskjed at jeg ikke kunne få barn på egenhånd.. Det var en ekstremt sår beskjed å få! 
Hadde samboer, men kuttet bare p-pillene uansett, så ikke poenget med å gå på noe som ga meg humørsvingninger. Tror du ikke jeg ble gravid noen uker etter jeg kuttet de ut? Så jeg har ett barn på 1 år, men vet ikke om jeg kan få fler. Er fornøyd med det barnet jeg har, og veldig glad det ble sånn! 

Anonymkode: 44aef...474

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke helt samme situasjon, men fikk beskjed at jeg ikke kunne få barn på egenhånd.. Det var en ekstremt sår beskjed å få! 
Hadde samboer, men kuttet bare p-pillene uansett, så ikke poenget med å gå på noe som ga meg humørsvingninger. Tror du ikke jeg ble gravid noen uker etter jeg kuttet de ut? Så jeg har ett barn på 1 år, men vet ikke om jeg kan få fler. Er fornøyd med det barnet jeg har, og veldig glad det ble sånn! 

Anonymkode: 44aef...474

Glemte å skrive; Barnet har alt det trenger og enda mer. Men skal passe på å ikke gjøre hen bortskjemt og se verdien i ting! Ønske seg ting til bursdager og ikke bare "få,få,få" Nå er hen så liten at det blir ekstra fine klær og mye leker/ting, men når hen forstår litt mer er det viktig å ha grenser! 

Anonymkode: 44aef...474

[AnonymBruker]

Mitt eldste barn har vokst opp uten å mangle noe som helst, det er flaut å tenke på hvor mye penger vi har brukt å tull og tøys! 
 

Barnet er nå voksent, og er på ingen måte skadet av denne overfloden i oppveksten.

Vi har hele tiden hatt en tydelig oppdragelse, og stilt krav til barnet. Vi belønner ikke dårlig oppførsel, men premierer god.

Når alt det materielle ikke er erstatning for samvær og oppdragelse, tror jeg det er lettere å unngå at ungen blir en materalistisk drittunge. 

Anonymkode: c6808...c72

[AnonymBruker]

Vi fikk barn mot alle odds. 

De har det de trenger, men ikke i overflod. Jeg er veldig opptatt av miljøet, så vi kjøper det meste brukt. 

Barnet ditt er lite, men det er verdt å tenke på hvilke verdier du ønsker at han skal få. Materialisme er ikke noe å huge etter 

Anonymkode: 5be05...4dd

[AnonymBruker]

Dette tror jeg handler om deg og ikke barnløsheten.

Endel er jo sånn uten å ha prøvd lenge?

Og du beskriver 10 år hvorav 5 som singel - og jeg går utfra dere ikke prøvde aktivt fra dag 1 i relasjonen? 

Selv har jeg ønsket meg barn i ørtenfjørten år før vi prøvde - men kjøper ikke 3 barnevogner. 

Problemet er er jo klima, avfall og miljø tenker jeg mer enn eventuelt bortskjemt barn?

 

Anonymkode: 38e27...3e7

[AnonymBruker]

Dette tenker jeg kommer til å gå veldig bra! Hvorfor? Fordi du er deg bevisst fallgruvene. Om du klarer å ha to tanker i hodet samtidig - både at du ikke vil nekte barnet noe, men også at det å lære takknemmelighet og ydmykhet er viktig så vil dette gå bra. 

Å ha masse ting er gøy som barn. Å ha spart til disse tingene, gleda seg til dem og bli glad når de endelig kommer - det er og veldig gøy. Sørg for at barnet ditt også får den siste opplevelsen i gave

Anonymkode: 3017d...cdb