Redd og nervøs katt

[AnonymBruker]

Hei

Det har seg sånn at for et par år siden så adopterte vi en fem år gammel katt fra dyrebeskyttelsen. Vi ble fortalt at hun var familievennlig og en trygg pus. Vi hadde ingen erfaring fra før, og ønsket en "enkel" katt som passet førstegangseiere. De valgte ut katten for oss. Vi fikk mange tips og råd for å gjøre overgangen til nytt hjem ok for henne. Ha henne på eget rom den første tida, så utvidet med ett og ett rom. Vi fulgte alle tips til punkt og prikke.

Hun brukte lang, lang tid på å bli trygg nok til å komme ut fra under sofaen. Hun liker overhodet ikke barn, og holder seg langt unna. Hun vil aller helst ut så fort hun enser deres tilstedeværelse. Jeg har rolige og greie barn, så er ikke det at de er ville. Hun liker heller ikke samboeren, men tolererer ham. Hun liker kun meg, og kommer kun til meg for kos. Hun løper når vi får besøk osv. 

Men ting gikk gradvis bedre, og det føltes som om ting gikk riktig vei. Hun løp ikke under sofaen så fort hun hørte barna, hun pilte ikke unna om de forsøkte å kose med henne. Men de siste par ukene nå, så nekter hun helt å inn om hun hører antydning til barn i huset. Noen ganger virker det også som om hun ikke vil inn når hun hører samboeren. Jeg åpner døra, og hun står og lytter, vurderer om det føles trygt nok eller ikke til å komme inn. Hun henger utenfor her, mjauer inn vinduet og jeg vil så gjerne ha henne inn. Så jeg åpner døren for henne, og hun kommer bort. Så stanser hun ved døråpningen. Lytter, ser forsiktig inn. Er barna der, piler hun under et sånt gjerde som står mellom oss og naboen, hvor det er umulig å få tak i henne på noe vis. Hører hun samboeren, kan hun gjøre det samme, eventuelt bare miste interessen og tusle av sted for å gjøre noe annet. 
Nå har hun ikke vært innendørs på TRE dager, fordi hun nekter å inn. Jeg har da sluppet barna ut og samboer har jobba oppe (hjemmekontor, også på helligdagene) uten en lyd. Men hun står bare der, vurderer. Jeg har flere ganger stått mange minutter på at hun skal bestemme seg, men nå har jeg begynt å lukke døra. Det blir iskaldt i hele huset. Så åpner jeg igjen litt senere, og prøver på nytt og på nytt. Men hun står bare der, vurderer. Mjauer. Går jeg ut, hvor enn rolig og varsomt, så løper hun unna. Jeg har prøvd å hente henne inn både sent og tidlig, men hun bare står utenfor vinduet og mjauer, og vurderer deretter om hun vil inn eller ikke,  uten å komme inn. 
Hun var fra dag 1 en ganske skvetten katt, og dette er tilbake for fullt. Hva i alle dager skjer med henne? Hadde hun opplevd noe vondt ute, ville hun vel ha kommet inn? Hvordan skal jeg håndtere dette? 

Mistenker hun får mat et annet sted, da hun tidvis ikke spiser her og går MYE opp i vekt når hun er mye ute. Men kan det forklare oppførselen...? Hun sitter jo utenfor her, mjauer og "maser", men vil ikke inn. 

Anonymkode: 060bc...ad3

[AnonymBruker]

For det første, så ville jeg bedt barna om å ignorere katten totalt. Ikke se på henne, ikke gå mot henne, ikke snakk til henne. Redde og nervøse katter setter ikke pris på det sosiale presset som kommer fra å bli sett og snakket til, eller til og med tatt på. HUN må være den som oppsøker dere/barna. Det vil ikke skje så lenge hun føler seg utrygg og må gjemme seg vekk fra barna. Hun må først lære at de ikke er interesserte i å omgås henne. Det sosiale presser vil da forsvinne, og hun vil føle seg mer trygg og da også være bedre rustet til å takle sosiale situasjoner med barna.

Men først må du jo få henne inn... Samboer og unger må være borte. Legg en skål med våtfor innenfor den åpnr døra. Gå inn på et annet rom, eller sett deg en plass i nærheten og totalt ignorer katten når den dukker opp. Ikke se, ikke snakk. Bare vent og vær tålmodig. 

Veldig dumt at noen mater henne. Har du mulighet til å finne ut hvem? Heng opp et par plakater på lyktestolper i nabolaget, eller kjøp en sånn liten GPS og sett den på et halsbånd (den typen som faller av om katten setter seg fast i noe. Spør på dyrebutikken). Da kan du følge med på mobilen hvor katten går, og hvor den bruker mest tid. Da blir det lettere å finne ut hvem som mater katten og be de stoppe. 

 

 

Anonymkode: 3f326...abd

[AnonymBruker]

Pus trenger stabilisering. Trygge faste rutiner hvor det samme skjer hver dag. Lag positive ritualer for henne som gir henne forutsigbarhet i hverdagen hennes. 

Prøv å finne ut hva som motiverer henne, som kan være ene tid med deg, som jeg oppfatter er hennes favoritt menneske? Lek, eller mat. Gi dette til faste tider. Ikke forstyrr henne når hun slapper av, og vær vennlig avmålt og respektfull. Det kan virke som hun er noe overstimulert.

Det er ikke uvanlig at særlig hunner velger å kun forholde seg til en i familien, så det er ikke veldig underlig at hun ignorerer andre familiemedlemmer.

Jeg hadde en engstelig omplasseringspus for noen år siden. Vi jobbet i åresvis med trygghet og stabilisering. Og hun hadde en sakte men fin utvikling frem til familie forøkelse. Det ble så vanskelig for henne at vi valgte å finne ett nytt hjem til henne hvor hun bor alene med en kvinne. Og selv om jeg bærer en skam og sorg for å ikke ha gitt henne et forever home, blomstrer hun i sitt nye hjem. Det er bare en tanke, siden det virker som at selv om du har snille barn så kan det bli for uoversiktlig og travelt for en utrygg pus.

Anonymkode: af664...334

[AnonymBruker]

Enig med det de andre her skriver. 
 

Sjekk ut Jackson Galaxy, han har maaange tips. 
 

Så kan det hjelpe med feliway classic diffuser, finnes også på spray som du kan spraye rundtom der katten oppholder seg(Den sender ut feromoner som er lik kattens slik at katten føler seg tryggere og mindre stresset.) 

Lek masse med katten (fjær stang, fåes billig på zooplus.) Det bygger opp kattens selvtillit og sliter hun ut. 

 

Når du har fått katten inn(lån en felle om ingenting annet fungerer)  så ville jeg holdt hun inne til hun ble tryggere på dere. 

La barna og mannen gi mat og leke en periode slik at hun opplever at det kommer goder fra de. Men på avstand, slik at det blir som en over her sier. Katten skal komme til dere, om katten ligger å slapper av et sted så ikke gå bort og forstyrr... Barna kan feks vifte med lekestangen på avstad slik at katten kan velge om den vil delta eller ikke. 
 

Kjøp deilige godbiter slik at barna og mann kan slippe ned en godbit når de går forbi osv, og om katten har positive interaksjoner med de. 

 

Anonymkode: 6d831...90e

[AnonymBruker]

Takk for svar, dere! 

Feliway er prøvd, og står alltid i flere stikkontakter (gjort det siden vi fikk henne).

Jeg er definitivt hennes favorittmenneske. Det er litt rart, for jeg er ikke den som koser eller leker mest - min ene datter derimot. Hun er utrolig god mot henne, det er kos og lek og så mye kjærlighet å gå på...Men nei. 

Hun begynte jo å bli tryggere. Men så snudde det helt. Jeg forstår det liksom ikke... Barna har fått beskjed om å holde seg unna og stille, og helst i annen etasje når pus er inne. Så de er på en måte "borte", men de høres jo i huset. De er rolige barn, så ikke noe ståhei og herjing, men snakking, synging, rollelek etc. 

Jeg skal prøve å få henne inn, jeg har ropt/smisket for å i hvert fall få henne i hagen i hele kveld, men ikke sett henne siden 19-tida. Venter enda, og håper jeg ser henne snart. Jeg vil så gjerne ha henne inn nå. 

Ang. hvem som mater henne, så er det nesten garantert nærmeste nabo. De har en katt som er mye ute, og de har et oppholdssted med mat (og varme). Vi har varme og tak, men maten blir spist av snegler så fort vi snur ryggen til, uansett hvordan vi plasserer den. Snegler er ikke så trege som man skulle tro... 

Jeg får se om jeg får henne inn i natt.

Anonymkode: 060bc...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar, dere! 

Feliway er prøvd, og står alltid i flere stikkontakter (gjort det siden vi fikk henne).

Jeg er definitivt hennes favorittmenneske. Det er litt rart, for jeg er ikke den som koser eller leker mest - min ene datter derimot. Hun er utrolig god mot henne, det er kos og lek og så mye kjærlighet å gå på...Men nei. 

Hun begynte jo å bli tryggere. Men så snudde det helt. Jeg forstår det liksom ikke... Barna har fått beskjed om å holde seg unna og stille, og helst i annen etasje når pus er inne. Så de er på en måte "borte", men de høres jo i huset. De er rolige barn, så ikke noe ståhei og herjing, men snakking, synging, rollelek etc. 

Jeg skal prøve å få henne inn, jeg har ropt/smisket for å i hvert fall få henne i hagen i hele kveld, men ikke sett henne siden 19-tida. Venter enda, og håper jeg ser henne snart. Jeg vil så gjerne ha henne inn nå. 

Ang. hvem som mater henne, så er det nesten garantert nærmeste nabo. De har en katt som er mye ute, og de har et oppholdssted med mat (og varme). Vi har varme og tak, men maten blir spist av snegler så fort vi snur ryggen til, uansett hvordan vi plasserer den. Snegler er ikke så trege som man skulle tro... 

Jeg får se om jeg får henne inn i natt.

Anonymkode: 060bc...ad3

Om det fortsetter og du føler at dere har prøvd alt så er det også mulig å ta kontakt med en kattekonsulet/atferdskonsulent. Det at det har skjedd et tilbakefall betyr 99% sikkert at det har skjedd noe, det som er så vanskelig er at det kan være en minimal og «ubetydelig» grunn, så ikke så lett å finne ut av det. 

Anonymkode: 6d831...90e

[AnonymBruker]

Lykke til 🙏🏻

Anonymkode: af664...334

[AnonymBruker]

Det høres ikke sånn ut slik som du beskriver det men de kan få atferdsforandringer pga sykdom og smerter også, er jo greit å ha i bakhodet uansett. 

Anonymkode: 6d831...90e

[AnonymBruker]

Det går også ant å få en slags angst medisin hos dyrlegen, jeg vet ikke om det er anbefalt med mindre det er et ekstremt tilfelle(har ingen erfaring selv) men tenker at det kanskje kunne vært en løsning for en periode slik at hun får blitt trygg på alle. Men dette går jo ann å høre meg dyrlegen om.

Anonymkode: 6d831...90e

[AnonymBruker]

Jeg fikk henne inn i natt. Hun var veldig kosen, og virket utsultet på kos og nærhet, så vi har tilbringt natten sammen. Så fort huset våknet til liv, ville hun ut igjen. Jeg tenkte å holde henne inne en stund fremover, så hun ikke kan gjemme seg bort ute. Hun har eget rom i huset, hvor hun får all freden hun vil ha (det har hun hatt hele tiden). Døra står oppe, så hun kommer og går som hun vil derfra. 
Barna har fått beskjed om å la henne være helt i fred og rett og slett overse henne fremover. De gir henne ingen form for oppmerksomhet, ser tv på lav lyd med påskegodt i egget... Hun virrer rundt døra, mjauer, og går så inn på rommet sitt litt, for så å komme ut igjen og virre rundt døra. Halen varierer mellom høyt hevet og henge slapt ned. Hun markerer litt på veien, ved å gni leppene oppetter alt hun finner. Jeg ble fortalt at katter gjorde dette for å sette egen lukt på ting, markere territoriet. Det er vel et godt tegn? Hun pleier å gjøre dette mot hendene, haka og øret mitt også. 

Det er ikke lenge siden vi var hos veterinær for årlig helsesjekk, og de kunne ikke finne noe galt. Jeg har sjekket over henne, og jeg kan ikke se eller kjenne noe, og hun virker ikke til å ha vondt noe sted når jeg tar på henne. Men man vet jo ikke, så jeg tar en ny tur til veterinæren over påska. Jeg skal høre med ham om det finnes noe hun kan få for å dempe stress, som fungerer bedre enn feliway (som jeg er usikker på om har noen effekt i det hele tatt). 

Anonymkode: 060bc...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg fikk henne inn i natt. Hun var veldig kosen, og virket utsultet på kos og nærhet, så vi har tilbringt natten sammen. Så fort huset våknet til liv, ville hun ut igjen. Jeg tenkte å holde henne inne en stund fremover, så hun ikke kan gjemme seg bort ute. Hun har eget rom i huset, hvor hun får all freden hun vil ha (det har hun hatt hele tiden). Døra står oppe, så hun kommer og går som hun vil derfra. 
Barna har fått beskjed om å la henne være helt i fred og rett og slett overse henne fremover. De gir henne ingen form for oppmerksomhet, ser tv på lav lyd med påskegodt i egget... Hun virrer rundt døra, mjauer, og går så inn på rommet sitt litt, for så å komme ut igjen og virre rundt døra. Halen varierer mellom høyt hevet og henge slapt ned. Hun markerer litt på veien, ved å gni leppene oppetter alt hun finner. Jeg ble fortalt at katter gjorde dette for å sette egen lukt på ting, markere territoriet. Det er vel et godt tegn? Hun pleier å gjøre dette mot hendene, haka og øret mitt også. 

Det er ikke lenge siden vi var hos veterinær for årlig helsesjekk, og de kunne ikke finne noe galt. Jeg har sjekket over henne, og jeg kan ikke se eller kjenne noe, og hun virker ikke til å ha vondt noe sted når jeg tar på henne. Men man vet jo ikke, så jeg tar en ny tur til veterinæren over påska. Jeg skal høre med ham om det finnes noe hun kan få for å dempe stress, som fungerer bedre enn feliway (som jeg er usikker på om har noen effekt i det hele tatt). 

Anonymkode: 060bc...ad3

Så bra å høre!!  
 

I 99% av tilfelle hjelper feliway. Det er vitenskapelig bevist at det har en effekt, men det er ofte vanskelig for oss å se effekten, tenker at hun hadde vært mye verre om dere ikke hadde feliway (husk å bytt diffuseren når det står på pakningen mtp brannfare) 

Er hun kastrert? Har du tatt en titt på youtubekanalen til jackson, eller artikler? 
(tips, jeg synes det er litt trått å se på youtube så jeg ser på data/smart tv slik at jeg kan skru opp hastigheten og ha på tekst) 

Han har også en serie «my cat from hell» på dplay/discovery.

Bra at du holder henne inne, lykke til med masingen fremover. 

Anonymkode: 6d831...90e

[AnonymBruker]

Annet en leking kan jeg også anbefale hjernetrimsleker (mat) som kan hjelpe da hun har noe annet å fokusere på. Og om dere har skinke, leverpostei, godbiter eller etterlant ekstra godt kan dere ligge litt rundtom i huset slik at hun får seg noen positive overaskelser når hun tussler rundt. 

Anonymkode: 6d831...90e

[AnonymBruker]

Så flott! 

Det er kjempefint at hun gnir seg på ting. Det kan jo være at hun hadde et dårlig møte med en ny nabolagskatt, og selvtilliten fikk seg en knekk og hun har følt seg litt ekstra utrygg etter det? 

 

Uansett, et annet tips for å øke trygghet/selvtillit jeg ikke har sett noen andre nevne enda: kanskje det kan hjelpe å få henne litt opp i høyden? Det går an å lage en veibane med hyller bortover veggene, men dette er ganske drastisk dekor, så et høyt kattetre i hjørnet på stuen hadde kanskje vært en god idé? Da kan hun få mat der, og bli vant med å sitte oppe i treet og se ned på ungene mens de driver med sitt. Å komme seg litt opp i høyden kan være en kjempeflott selvtillit-boost for katter, og da blir de litt mer trygge på seg selv og omgivelsene. 

Anonymkode: 3f326...abd

[AnonymBruker]

TS her

Hun er selvfølgelig sterilisert. Hun har blitt seg selv igjen mot meg, men liker fremdeles ingen andre. Hun kommer inn når jeg kaller på henne og har jeg døra åpen på dagtid og jeg er alene, så kommer og går hun som hun vil. Søker litt kos, lek, mat og går ut igjen. 

Vi har forsøkt å få henne i høyden. Vi har ei hylle her som er veldig grei på toppen, og som også gir henne utsikt over hele stua og ganga. Da hun var så redd da hun var ny her, så la jeg hennes vante sovested dit sammen med litt våtfor som hun liker, og løftet henne opp. Hun tørte ikke å komme ned igjen, og jeg har sett flere ganger nå, at hun virker redd for høyder. Gjerdet i hagen er omtrent 120 cm på det høyeste, og hun mjauer og traver frem og tilbake før hun tør å hoppe ned. Hun hopper stadig opp igjen da, for å vise hvem som er sjefen i hagen. Nabokatten er litt plagsom og han liker seg på akkurat samme stedet. 

Uansett så vil jeg bare oppdatere og si at pus er seg selv igjen 🙂 og så tar jeg med meg tips og råd her for å trygge katten enda mer, for hun er generelt utrygg og nervøs. Takk for svar, alle! 

Anonymkode: 060bc...ad3