Far vil ikke kjøpe gaver eller gi sønnen vår penger ol.

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som er over 18 år nå, han er autist og bor i egen leilighet med tilsyn 24/7. Faren hans har kun møtt han noen få ganger opp igjennom oppveksten, og det har ikke vært positive treff for barnet. Pga far sliter psykisk og med rus så har han ikke prioritert eller klart å følge opp samvær. Sønnen vår har fått julegave og bursdagsgave fra farmor inntil nylig, men han har ikke fått av far på mange år. Far til barnet er på avrusing og han gav bort pengene sine til en dame som lurte han, så hun kom ikke til han, han ringte meg og fortalte det  Jeg syns synd på han og vippset han noen kr så han kunne få seg litt påskegodt. Men så kom jeg inn på spørsmålet til han om hvorfor han ikke gav vår sønn noe, og da svarte han at han kastet ikke penger ut av vinduet. Fordi han ikke fikk se han. Jeg ble veldig lei meg og trist for dette. Faren har selv valgt å ikke følge opp samvær, selv om vi har prøvd å få han til det. Han har prioritert andre ting og rus dessverre. Dette syns jeg ikke sønnen vår skal lastes for, det er ikke hans feil at faren er slik.  Men jeg må innrømme at det frister ikke å hjelpe han eller noe etter han sa dette. Han ringte i går kveld og da kjørte jeg bil, og han sa ja jeg kunne jo besøke han. Jeg holdt på å skrike ut til han at jeg kaster ikke bensin ut av vinduet, og de pengene jeg gav deg kastet jeg ut av vinduet. Jeg har ikke sagt det til han men har veldig lyst. For meg virker faren veldig egoistisk og tenker kun på egne behov. Han bor dessverre i samme kommune som meg men jeg aner ikke hvor nøyaktig hvor han bor. Han har hintet til å møtes noen ganger men jeg vil ikke treffe han. Jeg er selv vokst opp uten far omtrent og fikk lite og ingenting av han opp gjennom oppveksten min, så jeg vet hvordan det er å være uten far. Men heldigvis vet ikke sønnen min hvem faren er og han er mentalt så dårlig at det er ikke et tema. Han bodde i fosterhjem noen år fordi det var for tungt for meg å ta meg av han alene. Så han ser på meg og fosterforeldrene som de nærmeste. Vi besøker han ofte og jevnlig og det er postitivt for han. Fostermor er vergen hans og de tar han med seg hjem til seg en gang i måneden hvertfall. Jeg besøker han på julaftene og bursdagene fast. Men nå er jeg som sagt veldig lei meg for min sønns skyld at han har en far som ikke bryr seg. Jeg har veldig lyst å si hva jeg mener til han om dette, og at han må ikke forvente at jeg vil møte han eller hjelpe han med noe når han ikke bryr seg om sønnen sin. Dette plager meg hele tiden føler jeg. Hva bør jeg gjøre? Vi er i 40 årene.

Anonymkode: 3022d...7ae

[powerpuffen]

Dette var trist lesing.. 

Det er ingenting du kan gjøre med far til sønnen din. Jeg ville heller ikke hatt kontakt med han til han er på bedringens vei. Kanskje det kan få han til å innse at han må endre atferden sin? Sønnen din vet jo knapt hvem far er, så jeg tror ikke det har så mye å si for han. 

Fokuser på den kjærligheten og omsorgen du kan gi til din sønn❤️Penger er IKKE alt!

[AnonymBruker]

Sprinkle skrev (5 minutter siden):

Dette var trist lesing.. 

Det er ingenting du kan gjøre med far til sønnen din. Jeg ville heller ikke hatt kontakt med han til han er på bedringens vei. Kanskje det kan få han til å innse at han må endre atferden sin? Sønnen din vet jo knapt hvem far er, så jeg tror ikke det har så mye å si for han. 

Fokuser på den kjærligheten og omsorgen du kan gi til din sønn❤️Penger er IKKE alt!

Nei jeg vil egentlig ikke ha kontakt med han, han ringer meg av og til men spør lite om hvordan sønnen hans har det. Nei sønnen min vet ikke hvordan det er å ikke ha noe kontakt med han heldigvis. Han har oss andre rundt seg mye. Jeg gir han masse gaver og han får alltid sjokolade og chips som han er så glad i når jeg besøker han. Slik jeg ser det blir faren aldri frisk da han har bipolar. Han har i en årrekke gått på medisiner og sluttet på de og blitt psykotisk og innlagt. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger det har skjedd. Han er og flink å snakke for seg og å få viljen sin, men det funker ikke på meg.  Han har i mange år kun vært opptatt av å ha damer og dop. Jeg tror jeg må unngå å ta tlf når han ringer meg ellers kommer jeg til å klikke. Heldigvis kan det gå uker og måneder mellom hver gang han ringer. Men jeg er redd for at han har fått blod på tann for at jeg hjalp han litt med penger nå. At han tror jeg vil gjøre det igjen, men det vil jeg absolutt ikke. Da vil jeg nok si høyt og tydelig til han at nei jeg kaster ikke mer penger ut av vinduet på han. 

Anonymkode: 3022d...7ae