Ungene hans er så ekstremt sårbare

[AnonymBruker]

Ok, ny stemor her, og blir vel dømt nord og ned før jeg skriver hva det gjelder.

Lang historie "kort": mor og far (min samboer) har en noe mer "dullete" oppdragerstil enn det jeg er vant til. Så mine stebarn kommer aldri til å trives her hos oss så lenge jeg er her føler jeg. Jeg kommer ikke helt innpå de, da jeg nok fremstår noe mer "streng". Vi avklarte forventninger til vår nye bonusfamilie før vi flyttet sammen, men han klarer ikke helt å følge det opp - da han får så dårlig samvittighet overfor barna "når de først er her" (annenhver uke).

Dette gjelder helt vanlige husregler som å sitte rolig ved bordet under måltider, rydde opp etter seg, spilletid, leggetid, osv. Det meste sklir ut med far, da han er lett å tvinne rundt lillefingeren.

Men hovedproblemstillingen min er at barna hans sliter ved "byttedager", og det er ekstremt mye gråt og savn av den andre forelderen. Vi prøver å møte dette så godt vi kan begge to, men jeg føler det aldri blir bedre. Jeg tar på meg en maske, og er myk, rolig, tålmodig. Og far virrer mellom barna og synes sååå synd i de, og vet ikke hva godt han skal gjøre. Kjøper drøssevis med godis, prøver å roe ned med noe koselig tv/film, er med de ute å leker, osv osv. Trygghet trygghet trygghet.

Men inni meg så slår det meg at han forsterker utryggheten deres ved å bli/gjøre slik? At han bekrefter overfor de at: "ja det er forferdelig slitsomt med byttedager, så nå trøsteshopper og trøstespiser vi - og sitter her og synes synd i oss selv". Jeg er av den formening at vi bør gjøre dagen mest mulig normal, trøste, kose og lytte til barna såklart, men at vi kan si at "Jeg forstår dere, og hører det dere sier, men nå er dere hos pappa, og slik har vi det her, og det er like trygt som hos mamma. Ferdig snakka". Og lager en normal hverdag uten å "dulle" for mye. Struktur og trygge faste rammer, likt hver gang liksom.

For nå har det gått 5 år, og det blir jo ikke akkurat bedre, barna er 10 og 13 år.. og vi driver ikke med omsorgssvikt akkurat. Mine barn er ikke slik, de klarer å finne roen med en gang de kommer hit. Så derfor lurer jeg ydmykt på hvordan jeg kan hjelpe far i disse situasjonene, da alle unger er forskjellige. Tips?

Anonymkode: 37ee2...c62

[AnonymBruker]

Det er nok ikke så mye du kan gjøre når det er gått fem år, og spesielt når far ikke virker interessert i dine forslag. Skal nevnes at jeg er helt enig i din foreldrestil/strategi, men det er vanskelig å endre andres. 

Anonymkode: 6b407...312

[AnonymBruker]

Jeg er veldig enig med deg, men hva sier faren når du snakker med han om det? Og, kan «byttedagen» gjøres annerledes? Kommer de til dere rett fra skolen eller leverer mor dem på døren? Her ville jeg evt anbefalt at barna skulle komme rett fra skolen.. og, henger de ikke med venner? Tror de trives med «dillet» til faren jeg, shopping og godis - hva er det å ikke like med det? 😅 Så da fortsetter Io mønsteret hos dere... 

Lykke til 😊

Anonymkode: 6b628...413

[AnonymBruker]

Hjelpes, jeg trodde det var snakk om mye mindre barn før alderen kom frem.

Jeg er helt enig i at fars «strategi» virker mot sin hensikt, og at barna kan se at dette kan brukes til deres fordel ved at de får trøsteshoppe når de fortsetter med dette.

Har dere hatt en samtale med barna om hva det er som utløser denne gråten og hvorfor de begge to reagerer så veldig på byttet? Det høres veldig dramatisk ut å reagere på denne måten på en forutsett situasjon etter 5 år.

Anonymkode: b0f7d...7fa

[AnonymBruker]

Har far dårlig samvittighet for at ting har blitt som det har blitt? For meg høres det ut som både barna og far strever med situasjonen barna står i.

Byttedag er krevende for mange barn,  selv om dine ser ut til å tåle det greit. For meg høres det ut som dere trenger en ny rutine.

Anonymkode: 4fe94...b9a

[AnonymBruker]

Høres ut som en mann med mye empati dette da. Du er heldig der. Det er vel mye følelser på gang og han prøver å håndtere det. Byttedag er styr her og.

Anonymkode: 6c155...2fd

[AnonymBruker]

Ja. 

Avslutt forholdet og finn deg en mann som ikke har barn. 

Anonymkode: 7583f...db9

[AnonymBruker]

Det du beskriver er nøyaktig slik vi hadde det med min stedatter. Jeg nikket meg igjennom hele innlegget ditt, for alt stemmer på en prikk. Helt til jeg kom til alderen 😳 Min stedatter var 3 da hun oppførte seg slik, og mannen min gjorde nøyaktig som din. Han forsterket alle de negative følelsene jenta hadde, og hun gråt noe sinnsykt. Han tok imot henne med en forventning om at det skulle hyles og gråtes, og da ble det hyling og gråting også. Det tok meg et par år å omvende mannen, og da ble det bedre. Jeg ble kalt nazi av svigermor fordi jeg nektet å bli kastet ut av min egen seng fordi en «utrygg» femåring måtte jo få ligge der. Min løsning var å kjøpe en seng stor nok på femåringens rom, så en av oss kunne sove med henne når hun var redd om natta. Han kom til å miste omsorgen for henne, hun kom til å velge å bo hos sin mor på grunn av fæle meg og mine regler, jeg kom til å ødelegge relasjonen mellom jenta og far.  Jeg har en million slike eksempler. 

Min stedatter er nå en flott 14-åring som fortsatt har 50-50 omsorg på papiret, men som i praksis bor mest hos oss, og aller helst når pappaen hennes er borte på jobb og hun vet at jeg er alene. Vi har et tett og nært forhold. Jeg har et godt forhold til hennes mor også, og er fortsatt sammen med hennes far. 
 

Du har kortere tid enn meg, og det er vanskelig med så store barn. Står virkelig en 10-åring og en 13-åring og gråter når de kommer til dere? Det er jo helt vanlig hos små barn, men jeg vil påstå at det er svært uvanlig hos så store barn når alt er i orden med relasjoner og omsorg ellers. 
 

Snakk med barna i fredstid og hør hva de tenker om saken. Hva ønsker de skal endres for at det skal bli bedre? 

Anonymkode: e571d...140

[AnonymBruker]

Enten må det være mer ved dette enn som kommer fram ellers så er det kanskje på tide å skaffe disse barna profesjonell hjelp. Å gråte ved samværsbytte etter 5 år når man er 13 er ikke normalt. Men kanskje de bare er utslitt av å skulle bytte så OFTE? Hva med lengre samvær? 

Anonymkode: 14380...0bd

[Gjest Blondie65]

Er det samme "showet" når de kommer til mor?

Her må man egentlig også spørre det veldig vanskelige spørsmålet: Er det riktig med 50/50 ordning for disse barna eller burde de hatt helgesamvær og fast bopel bos en av foreldrene sine?

[AnonymBruker]

Det far burde ha dårlig samvittighet for er hvordan han lærer barna å regulere følelser. Godis og shopping?

Anonymkode: 8cff0...921

[AnonymBruker]

De synes vel det er vanskelig da, farlig å sammenligne med dine barn! Alle er forskjellige. 
 

Anonymkode: c23ac...9bb

[Ulven]

Jeg får en liten følelse av at det er en bevisst strategi fra barna dette. For det er jo utrolig deilig med masse oppmerksomhet, godis og goder.  Jeg trodde nemlig også at dette dreide seg om et barnehagebarn, og ikke store barn hvorav den ene faktisk er tenåring.

Hvis du opplever at dette er helt reelle følelser, og ikke en unytting av situasjonen, så bør dere gjøre noe med samværet. For så store barn skal ikke ha så store problemer med å bytte mellom far og mor. Da bør dere innhente profesjonell hjelp for barna, slik at dere kan finne ut hva som er problemet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Høres ut som en mann med mye empati dette da. Du er heldig der. Det er vel mye følelser på gang og han prøver å håndtere det. Byttedag er styr her og.

Anonymkode: 6c155...2fd

Er det egentlig så veldig empatisk å takle negative følelser hos andre ved å kjøpe godis og andre ting? Barna lærer jo bare at vinde følelser skal dysses ned og avledes bort fra, de lærer jo ikke å håndtere dem selv eller å prøve å finne en løsning som ikke involverer en slags «premie».

Anonymkode: b0f7d...7fa

[Chantielle]

Tråden er ryddet for spekulasjon.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

La barna få bestemme hvor de vil bo mest, det er såpass store nå til å bestemme. Så slipper de å slite med bytting om de ikke har lyst. 

Anonymkode: 65407...42c

[Boetica]

Det er vel sånn at all adferd som vies oppmerksomhet forsterkes. Når han overøser dem med trøst og godt føles det vel godt, slik at de fortsetter med dette.

[AnonymBruker]

Jeg tenkte som andre her at du skulle nevne små barn - men dette er jo bare snålt nå.

Uansett litt for sent nå, så jeg tror bare du må si hva du mener til han og respektere at de har denne «tradisjonen» nå.

Jøsses  

Jeg er nok mer på linje med deg. Trøste og lytte, men ikke forsterke negative følelser så voldsomt.

Noe sier meg at dette handler om ham og ikke dem på dette tidspunktet.

Anonymkode: f6504...c27

[AnonymBruker]

Jeg synes det er svært egoistisk å skille seg før barna flytter ut. Barn bør ha ETT hjem, og de bør ha tilgang på begge foreldrene sine i hverdagen

Foreldrene burde infunnet seg med at når man velger å få barn, er dette hovedprosjektet frem til barna er voksne. De burde holde sammen til barna er voksne nok til å klare seg selv. Ikke forelsket i barnas far lenger? Det er ikke viktig. Det at barna har en stabil oppvekst er mye viktigere enn mors og fars sexliv (for en periode). Hold fred og hold sammen for barnas del (til barna flytter ut). Barna lider mye mer under skilte foreldre enn foreldrene foretrekker å forestille seg.

Alle som velger å bli foreldre bør sette seg inn i konsekvensene. At nå er det barna som er viktig, ikke foreldrenes følelsesliv

Jeg snakker selvsagt ikke om tilfeller der en eller begge foreldrene er alkoholikere eller voldelige, da stiller saken seg annerledes. Men det er ikke sånn at alle skilsmissene i dag skjer pga slike forhold. Ofte skjer skilsmisser pga foreldres egoistiske holdninger til livet. Det er for lett å skille seg i dag.

Anonymkode: a5082...a54

[AnonymBruker]

Kanskje på tide å vurdere samværsordningen, hvis barna etter fem år enda ikke har falt til ro. Eller det kan handle om at de har lært seg å utnytte situasjonen for å få goder.  Du får ikke gjort så mye med det, så lenge ikke faren skjønner hva som skjer. 

Anonymkode: 51045...e6b