AnonymBruker Skrevet 1. april 2021 #1 Skrevet 1. april 2021 Skal forsøke å gjøre dette kort. Har en søster som har enorme problemer med sinnet sitt og som har en merkelig virkelighetsoppfatning av ting som skjer. Hun tror alt man sier er noe av skjult betydning som er myntet på henne, og hun blir enormt sur og raser ut med de styggeste gloser. Jeg har alltid "tilgitt" henne fordi jeg føler hun ikke er helt normal og kanskje har en diagnose, men det er slitsomt å forholde seg til henne. Forholdet vårt har dabbet av de siste årene også da hun ikke kan oppføre seg. Fra hun står opp begynner kjettingen hennes om hvor forferdelige personer alle er. For en stund tilbake så åpnet jeg meg til henne om noe som ikke hadde noe med henne å gjøre og hun klikket helt. Jeg måtte bare forsøke å forsvare meg fra all dritten hun slengte. Nå har hun sluttet å prate med meg. Det er ikke første gang noe sånt har skjedd. Plutselig begynner hun å ta kontakt igjen og late som alt er normalt, så snur det. Jeg føler hun alltid har vært sjalu på meg når det kommer til utseende, jobb og forhold. Hun slenger alltid kommentarer at jeg har det så mye bedre enn henne og ikke har rett til å føle meg dårlig eller være nedfor. Hun er den typen som snakker dritt om alle mennesker og alltid er irritert og oppgitt. Vi kan ikke ha noen familiesammenkomster uten at hun lager drama og ubehageligheter. Tross alt og at jeg vet at hun hater meg, så er jeg glad i henne. Hun var på et tidspunkt en veldig god søster men etterhvert som livet mitt "ordnet" seg har sjalusien hennes ødelagt alt. Er det noe håp om at en sånn personlighet kan endre seg? Anonymkode: 62a75...149
AnonymBruker Skrevet 1. april 2021 #3 Skrevet 1. april 2021 Ikke med mindre personen får psykisk hjelp av fagfolk. Ville kuttet kontakt. Du er viktigest i ditt liv. Anonymkode: 1d219...d51 1
AnonymBruker Skrevet 2. april 2021 #4 Skrevet 2. april 2021 Nei, det beste måten å forutsi fremtiden på er å se på historien. Her tror jeg det er lurt å minimere kontakt for å beskytte deg selv. Anonymkode: 924d9...1dd 4
AnonymBruker Skrevet 2. april 2021 #5 Skrevet 2. april 2021 Jeg hadde begrenset meg til "formell" kontakt som bursdags- og julehilsener, konfirmansjon, dåp, begravelse. Anonymkode: ea77a...93d 2
AnonymBruker Skrevet 2. april 2021 #6 Skrevet 2. april 2021 Ts her. Takk for svar. Jeg har allerede begrenset kontakt de siste årene og dette er noe hun merker. Hun skjønner beklageligvis ikke at det er hennes væremåte som er årsaken, det er uansett ikke mulig å ta opp noe med henne. Jeg tror dessverre ikke leger eller fagpersoner kan fange opp hvordan hun er fordi hun kan være veldig blid og sjarmerende med fremmede. Trist at det ikke er annet å gjøre.. Anonymkode: 62a75...149
AnonymBruker Skrevet 2. april 2021 #7 Skrevet 2. april 2021 Man er ikke forpliktet til å ha kontakt, selv om man er i familie. Det er viktig å ta sin egen psykiske helse på alvor, og begrense samvær med folk som gir deg ubehag. Det høres ut som du har valgt en grei løsning, med å begrense samværet til familiesammenkomster. Anonymkode: 0a85e...590
AnonymBruker Skrevet 2. april 2021 #8 Skrevet 2. april 2021 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Ts her. Takk for svar. Jeg har allerede begrenset kontakt de siste årene og dette er noe hun merker. Hun skjønner beklageligvis ikke at det er hennes væremåte som er årsaken, det er uansett ikke mulig å ta opp noe med henne. Jeg tror dessverre ikke leger eller fagpersoner kan fange opp hvordan hun er fordi hun kan være veldig blid og sjarmerende med fremmede. Trist at det ikke er annet å gjøre.. Anonymkode: 62a75...149 Om man virkelig er bekymret for noen så finnes det jo hjelpetelefoner som kanskje vet litt mer om det su kan kontakte, og det går an for pårørende og melde bekymring på et vis. Men jeg tror dessverre at da må de være ganske syk og være til fare for seg selv eller andre og det høres det ikke ut som hun er? Og alikevell så tror jeg det er en lang kamp å få hjelp til noen som ikke selv tror de trenger hjelp. Kanskje du kan bruke litt tid på å formulere et slags brev? Så kan du få ut det du har på hjerte å lufte dine bekymringer, så kan hun lese det? Men det høres jo ikke ut som hun er mottakelig for det. Så da er det ikke så mye mer å gjøre enn å sette deg selv først og sette grenser. Anonymkode: 1d219...d51
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå