Gå til innhold

Samboer gir meg skylden for sykdom hos barnet


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Tror dere det kan stemme, at hvis mor er veldig stresset under svangerskapet så kan barnet få en defekt?

Min samboer sa i sinne at det er min skyld at barnet vårt blir født med en defekt som må opereres etter fødsel. Han skjelte meg ut og sa hadde jeg vært normal og oppført meg normal gjennom svangerskapet, hadde barnet blitt født friskt og fint. Men jeg var veldig mye engstelig og nervøs, og bekymret meg mye.Dette tror jeg er noe av det vondeste jeg har hørt. For det første er jeg jo utrolig lei meg fordi barnet vårt får en utfordring rett etter fødsel. Når man i tillegg får skylden for det, så blir det ekstra tungt.

Tror dere det kan stemme, at det er min skyld fordi jeg var mye stresset og engstelig i svangerskapet? Eller er som regel defekter noe som skjer uavhengig av hva mor gjør/ikke gjør.

Anonymkode: fac0a...4f4

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Snakk med lege du. 

Anonymkode: dd398...6f2

  • Liker 16
Skrevet (endret)

Be han holde kjeft!

Endret av Visum
  • Liker 16
AnonymBruker
Skrevet

Nei! Ikke ta dette til deg! 

Anonymkode: de259...ad3

  • Liker 10
Skrevet (endret)

Alle følelser lagres i vårt dna, det er for lengst bevist. Hvis mor ikke passer på hvordan hun har det under svangerskapet så kan selvfølgelig det skade barnet ! 

Endret av indigob
  • Liker 7
Skrevet (endret)

En tulling av en samboer. Men jeg forstår heller ikke hvordan dere andre som svarer kategorisk avviser det. Ts spør om det kan være noe i det. Hadde dere og TS tatt dere bryet med et Google-søk, ser dere raskt at stress kan ha konsekvenser. Uten at vi i dette tilfellet har noe som helst av opplysninger vi kan konkludere med at det er det som er årsaken.

Endret av Brunello
  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet
indigob skrev (4 minutter siden):

Alle følelser lagres i vårt dna, det er for lengst bevist. Hvis mor ikke passer på hvordan hun har det under svangerskapet så kan selvfølgelig det skade barnet ! 

Da har han jo kanskje rett da.

Anonymkode: fac0a...4f4

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da har han jo kanskje rett da.

Anonymkode: fac0a...4f4

et barn er en forlengelse Av deg, dine tanker og følelser. Alt lagres i vårt dna fra vi blir unnfanget og videre gjennom livet. Siden barn arver vårt dna så vil barnet bli påvirket av alt vi har vært igjennom fra dag 1. Sorg, sinne og hat kan gå i arv, men det kan kjærlighet og. 

  • Liker 3
Skrevet

Jeg tror det blir lettere å si noe om dette er mulig hvis du skriver hva den medfødte defekten er.

Men med mindre du har vært utsatt for omfattende og ekstremt stress skal det noe til at det er din skyld at barnet er født med en medfødt lidelse.

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Det har ingenting å si om du er litt småstressa i svangerskapet. At far i det hele tatt klarer å si noe sånt er helt på trynet. Forstår han er kjempelei seg og skuffet, redd og engstelig. Men dette er faktisk ikke greit. Ta han med på samtaler med helsesykepleier asap. Skaff han psykologhjelp også. Fødselsdepresjon rammer både mor og far

Anonymkode: 9e563...a70

  • Liker 16
AnonymBruker
Skrevet
Ulven skrev (1 minutt siden):

Jeg tror det blir lettere å si noe om dette er mulig hvis du skriver hva den medfødte defekten er.

Men med mindre du har vært utsatt for omfattende og ekstremt stress skal det noe til at det er din skyld at barnet er født med en medfødt lidelse.

Jeg orker ikke si hva det er, det er en sjelden tilstand bare. Jeg har vært under et vanvittig psykisk stress, på ulike måter, gjennom svangerskapet, det legger jeg ikke skjul på. MEN, jeg fikk beskjed av legene at de ikke aner bakgrunnen for hvorfor noen barn får dette, forskning har ikke konkludert med noe som helst, og at det var ikke vits å tenke på engang sa de. Og dette var overleger og eksperter på området. Men de visste jo ikke at jeg hadde vært så stresset da, jeg spurte ikke om det kunne ha noe å si.

Men da han sa dette i sinne, så skjønte jeg jo at det er det han egentlig mener og tenker. Det er forferdelig belastende å tenke på at neste gang han snakker rolig til meg og sier han ikke mente det, så vet jeg innerst inne at han mente det. Han gir meg skylden. Det var de ordene han sa: "Du er ikke frisk, så du klarer ikke lage et friskt barn". Du kunne liksom høre at dette hadde han tenkt på og egentlig bare ventet på riktig øyeblikk å si det.

 

Anonymkode: fac0a...4f4

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
7 minutter siden, indigob said:

et barn er en forlengelse Av deg, dine tanker og følelser. Alt lagres i vårt dna fra vi blir unnfanget og videre gjennom livet. Siden barn arver vårt dna så vil barnet bli påvirket av alt vi har vært igjennom fra dag 1. Sorg, sinne og hat kan gå i arv, men det kan kjærlighet og. 

Fjått.

Anonymkode: eb0de...b8a

  • Liker 23
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fjått.

Anonymkode: eb0de...b8a

Det er jo bevist for lengst 

  • Liker 2
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg orker ikke si hva det er, det er en sjelden tilstand bare. Jeg har vært under et vanvittig psykisk stress, på ulike måter, gjennom svangerskapet, det legger jeg ikke skjul på. MEN, jeg fikk beskjed av legene at de ikke aner bakgrunnen for hvorfor noen barn får dette, forskning har ikke konkludert med noe som helst, og at det var ikke vits å tenke på engang sa de. Og dette var overleger og eksperter på området. Men de visste jo ikke at jeg hadde vært så stresset da, jeg spurte ikke om det kunne ha noe å si.

Men da han sa dette i sinne, så skjønte jeg jo at det er det han egentlig mener og tenker. Det er forferdelig belastende å tenke på at neste gang han snakker rolig til meg og sier han ikke mente det, så vet jeg innerst inne at han mente det. Han gir meg skylden. Det var de ordene han sa: "Du er ikke frisk, så du klarer ikke lage et friskt barn". Du kunne liksom høre at dette hadde han tenkt på og egentlig bare ventet på riktig øyeblikk å si det.

 

Anonymkode: fac0a...4f4

Når forskning ikke har konkludert med noen grunn for denne medfødte lidelsen, blir det etter min mening ondskapsfullt av mannen din å legge skylden på deg. Jeg må ærlig innrømme at jeg trolig hadde gått fra en mann som hadde sagt noe slikt til sin gravide kone. 

  • Liker 27
AnonymBruker
Skrevet
Ulven skrev (1 minutt siden):

Når forskning ikke har konkludert med noen grunn for denne medfødte lidelsen, blir det etter min mening ondskapsfullt av mannen din å legge skylden på deg. Jeg må ærlig innrømme at jeg trolig hadde gått fra en mann som hadde sagt noe slikt til sin gravide kone. 

Selv om det var i sinne og han angret etterpå? Hadde det vært utilgivelig?

Anonymkode: fac0a...4f4

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Selv om det var i sinne og han angret etterpå? Hadde det vært utilgivelig?

Anonymkode: fac0a...4f4

Ja det er etter min mening utilgivelig. Man kan si mye i affekt, men å gi sin kone skylden for sitt ufødte barns medfødte lidelse er bare ikke greit. Er det andre ting han sier og gjør som han angrer på etterpå?

  • Liker 21

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...