Hjelp, skal bli permanent bonustenåringsmamma

[AnonymBruker]

Da jeg og min samboer ble sammen, hadde han delt foreldreansvar for barna sine, som da var ganske små. Vi hadde et godt forhold og samarbeidet mellom to hjem fungerte greit.

For noen år siden tok barnemor med seg barna og flyttet til en annen kant av landet, og siden den gang har min samboers barn vært hos oss i alle ferier, noe som har gått fint, men som også har bydd på utfordringer. Barna har nå blitt ungdommer, og det er noen år igjen til de blir myndige.

Vi har blitt vant med en livsstil uten hjemmeboende barn, og vi har krevende jobber, han reiser endel i jobben sin, noe som gjør at jeg blir sittende med endel av ansvaret for barna når de er her. Jeg jobber endel på kveldstid og er avhengig av ro for å kunne få utført arbeidet mitt. Det meste av husarbeid har til nå vært mitt ansvar-noe som har vært greit siden det bare har vært oss to. Jeg liker det ryddig og rent. Vi eier huset vårt 50/50.
 

Nå ønsker barnemor at barna skal bo hos oss i en periode, og selvfølgelig er de hjertelig velkomne til å bo hos oss, men jeg trenger tips til å kunne håndtere dette.

Når barna har vært hos oss i ferier, har jeg svelget mange kameler og holdt ut siden dette bare var for korte perioder. Det har vært mye jeg ville sagt, men jeg  har vært konfliktsky.

Far har en helt annen oppdragerstil enn meg (mine barn er voksne og har flyttet ut) Barna får gjøre det de vil, og når de vil, og min samboer blir ofte sur når jeg prøver å sette foten ned. Han sitter som oftest på sin egen PC.

Jeg er vant til å være tilstede i det barna gjør, og å sette tydelige og klare grenser.

De har ubegrenset tilgang til spilltid på data, sitter og hoier og skriker til langt på natt når de gamer, og de klarer ikke å legge fra seg mobilen, eller skru ned lyden. Når begge sitter og ser på tik-tokvideoer samtidig i stua, holder jeg på å klikke og må gå i et annet rom.

De roter, og slenger fra seg søppel enten de er på rommet, på stua eller kjøkken og jeg må be dem mange ganger om å rydde etter seg før de gjør det. Rommene ser ut som ei slagmark etter at de har reist, og det ender opp med at det er jeg som må rydde etter dem. Håndklær, klær og sko ligger og flyter på badet og i gangen.
De har også et enormt matinntak, og spiser det de kommer over i kjøleskapet, selv om det er kjøpt inn til middag/ måltidstilbehør. De slafser og smatter og eier ikke bordmanerer. Snop spiser de som om de aldri skulle ha fått snop før, og de forsyner seg i skapet. Helles det oppi chips i en skål eller annet godteri, er det tomt før filmen/ TV-programmet har begynt.

Samboer bare flirer og sier at de må få kose seg, og spise seg mette. Matbudsjettet vårt øker drastisk i de periodene de er her.

Er dette normal tenåringsoppførsel?
(Når mine voksne barn er her, oppfører de seg iallefall ikke sånn)

Barna er forøvrig snille og greie, men om de skal bo her permanent i mitt hus, er slik roting, fråtsing og gauling uaktuelt visse tider på døgnet.

Samboer sier at vi får ta dette som det kommer, men før barna flytter hit, vil jeg ha klare retningslinjer på hva som er akseptabelt og ikke.

Samboer er også vant med å drive med sine hobbyer når han vil, og jeg håper at han forstår at om barna flytter hit er han nødt til å være mer tilstedeværende og følge dem opp.

Jeg vet jeg bør trå varsomt for å beholde det gode forholdet vi har, (jeg og barna) men jeg tror også de trenger noen som kan gi dem kjærlighet, klare regler og grensesetting, men jeg er ikke «moren deres», og har heller ikke tenkt å ta hennes plass.

Jeg tror at min samboer fremdeles er i ei boble om at barna fremdeles er «små» og ikke krever så mye.

Hvordan kan jeg som bonusmor gå frem, og hvordan tar jeg dette opp med min samboer uten at han skal bli møkksur og si at jeg ikke ønsker at barna skal bo her? (For det vil jeg jo, jeg vil bare ikke fungere som vertinne, hushjelp og kokk i mitt eget hus, så lenge det ikke er på mine premisser.)

Forholdet og samlivet til meg og samboer er bra, vi krangler sjelden om andre ting enn uenigheter om barna hans.

Hvordan kan denne overgangen fra å være bare meg og samboer til å bli et permanent«tenåringshjem» gå smidig? Finnes det håp?

Hva med økonomi nå når vi får to ekstra å fø? Vi har frem til nå hatt felles økonomi.

Noen som er/har vært i samme situasjon?😥

(og på forhånd unnskyld til stemorspolitiet om jeg har skrevet noe «feil»...)

Anonymkode: 96bc3...1ae

[Kenelz]

Ikke rydd opp etter dem, dra ut og kos deg! La mannen din ordne resten! Kanskje da vil han skjønne deg.  

[Jessic_a]

Hadde ikke orket å ha det slikt. Kan dere ha et familiemøte og bli enige om noen regler ? 

[AnonymBruker]

Man bør selvsagt ha rett til medbestemmelse i eget hjem, og skal ikke fungere som hushjelp for hele familien. Her må du og mannen sette dere ned, avklare forventninger, og bli enige om hvilke regler som skal gjelde. Det er for øvrig helt vanlig at tenåringer vil oppføre seg på den måten disse gjør, om det ikke settes grenser for dem. Deretter tar dere en skikkelig samtale med ungdommene om hvilke forventninger de og dere har. Du bør være forberedt på at de vil gi skylden til deg, ettersom faren deres ikke har satt ned foten før, men forhåpentligvis vil det gå seg til med litt tid.

Anonymkode: 00feb...58e

[AnonymBruker]

Altså, lyd på mobilen må kunne skje på rommet eller med hodetelefoner. 

Du skal ikke være hushjelp. Barna har trolig armer, og klarer å rydde etter seg selv. 

Nattero er normal oppførsel. 

Anonymkode: 7c388...fa8

[lillevill]

Hva med netttet av etter klokka 12? Koble det av, rett og slett. 

Forstår det er vanskelig med snacks. Og at det er vanskelig for unge å jobbe. Men dette er ikke for alltid.

 Synes mannen kan sponse ungdommen med snacks. De kan dra å shoppe snacks sammen. 

Slafsing er nok vanskelig å fikse, toler du ikke slafsing må du nok gå ut. 😏

Det er ogsà litt rart om mannen og du skal dele 50% på mat til hele gjengen. Mannen bør få betale mer. 

Ellers tenker jeg det kan være lurt om også du får deg en hobby som dubkan rømme til. 😄 og rydding på rommene til voksne unger? Hvorfor?

[Bjæk]

Jeg tenker at dette er en katastrofe som bare venter på å skje. Når du og mannen har et så fundamentalt ulikt syn på barneoppdragelse at du skriver et kilometer langt innlegg på KG allerede før barna er kommet, så er det null håp om at dette går bra. Skal dere ha noen som helst sjanse til å hale dette i land uten brudd, må dere han en LANG samtale om forventninger før barna kommer flyttende. Å "se det an," "ta det som det kommer" og lignende vissvass som din mann prøver å innbille deg er en smart strategi, er oppskriften på katastrofe. En detaljert plan som begge er enige i og faktisk også følger opp, er det eneste som kan redde dere. 

[AnonymBruker]

Han kan ikke dra vekk og overlate ansvaret for barna til deg ofte og han må være tilgjengelig for dem og følge dem opp.  Det er hans barn. De må selvsagt rydde etter seg,  holde rommet ryddig og forholde seg til leggetid, og stilletid. Hadde de bodd hos dere hele tiden så hadde problemet forlengst vært tatt opp, men nå tror de at det blir å fortsette i sus og dus slik dere har praktisert frem til nå. Spiller ingen rolle hvem sine barn det er når det kommer til lyd: man tar hensyn til de man bor med. Spill og gaming hører rommet til. Stillhet hører natten til. Natten begynner senest 11. Ellers består oppdragelse i å forvente høflighet og å ta ansvar for seg og sitt. 

Anonymkode: 50fda...d70

[AnonymBruker]

Uff, holder du ut med dette så er du god. Jeg hadde nok pakket baggen og reist vekk på ubestemt tid.

Anonymkode: 5153f...604

[AnonymBruker]

lillevill skrev (4 minutter siden):

Hva med netttet av etter klokka 12? Koble det av, rett og slett. 

Forstår det er vanskelig med snacks. Og at det er vanskelig for unge å jobbe. Men dette er ikke for alltid.

 Synes mannen kan sponse ungdommen med snacks. De kan dra å shoppe snacks sammen. 

Slafsing er nok vanskelig å fikse, toler du ikke slafsing må du nok gå ut. 😏

Det er ogsà litt rart om mannen og du skal dele 50% på mat til hele gjengen. Mannen bør få betale mer. 

Ellers tenker jeg det kan være lurt om også du får deg en hobby som dubkan rømme til. 😄 og rydding på rommene til voksne unger? Hvorfor?

Slafsing handler ikke om hva ts må tåle, men hva barna burde lære. De er store, og hvor glad er man for store barn, og voksne om de ikke lærer dette, som slafser når de er på besøk hos andre, på restauranter og i fine selskaper? 

Anonymkode: 50fda...d70

[AnonymBruker]

Bjæk skrev (7 minutter siden):

Jeg tenker at dette er en katastrofe som bare venter på å skje. Når du og mannen har et så fundamentalt ulikt syn på barneoppdragelse at du skriver et kilometer langt innlegg på KG allerede før barna er kommet, så er det null håp om at dette går bra. Skal dere ha noen som helst sjanse til å hale dette i land uten brudd, må dere han en LANG samtale om forventninger før barna kommer flyttende. Å "se det an," "ta det som det kommer" og lignende vissvass som din mann prøver å innbille deg er en smart strategi, er oppskriften på katastrofe. En detaljert plan som begge er enige i og faktisk også følger opp, er det eneste som kan redde dere. 

Enig. Å se det ann betyr i praksis at ting blir sus og dus, og ditt problem. Er det noe som plager ham mye vil han ta det opp, men menn plages lite.. 

Anonymkode: 50fda...d70

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Slafsing handler ikke om hva ts må tåle, men hva barna burde lære. De er store, og hvor glad er man for store barn, og voksne om de ikke lærer dette, som slafser når de er på besøk hos andre, på restauranter og i fine selskaper? 

Anonymkode: 50fda...d70

Jo, enig. Men hva skal ts gjøre da? Oppdra dem? Det er vel far aom må kommentere på dette. Og han virker ikke så keen på å gjøre noe med det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg jobber endel på kveldstid og er avhengig av ro for å kunne få utført arbeidet mitt. Dette må dere ta opp med barna. De er såpass store at de bør forstå dette. Har du et eget arbeidsrom? Det meste av husarbeid har til nå vært mitt ansvar-noe som har vært greit siden det bare har vært oss to. Jeg liker det ryddig og rent. Vi eier huset vårt 50/50. Spør mannen om han eller barna kommer til å ta merarbeidet med husarbeid. Om han er mye borte, kan han eventuelt betale for vaskehjelp?

Far har en helt annen oppdragerstil enn meg (mine barn er voksne og har flyttet ut) Barna får gjøre det de vil, og når de vil, og min samboer blir ofte sur når jeg prøver å sette foten ned. Han sitter som oftest på sin egen PC.

Jeg er vant til å være tilstede i det barna gjør, og å sette tydelige og klare grenser.

De har ubegrenset tilgang til spilltid på data dette bør du godta for å unngå konflikt- om de ikke gjør lekser etc, må far ta dette etterhvert , sitter og hoier og skriker til langt på natt når de gamer, og de klarer ikke å legge fra seg mobilen, eller skru ned lyden. Når begge sitter og ser på tik-tokvideoer samtidig i stua, holder jeg på å klikke og må gå i et annet rom. Men alle må ta hensyn. Hvor kan barna spille? Lydnivået må være akseptabelt, og det skal være stille om natten, slik som ellers. Bli enige om et tidspunkt.

De roter, og slenger fra seg søppel enten de er på rommet, på stua eller kjøkken og jeg må be dem mange ganger om å rydde etter seg før de gjør det. Rommene ser ut som ei slagmark etter at de har reist, og det ender opp med at det er jeg som må rydde etter dem. Håndklær, klær og sko ligger og flyter på badet og i gangen. Ikke rydd på rommene deres. Når det gjeldee felelsareal må du få far med på laget eller kreve at han rydder etter dem. Ikke vær hushjelp.
De har også et enormt matinntak, og spiser det de kommer over i kjøleskapet, selv om det er kjøpt inn til middag/ måltidstilbehør. De slafser og smatter og eier ikke bordmanerer. Snop spiser de som om de aldri skulle ha fått snop før, og de forsyner seg i skapet. Helles det oppi chips i en skål eller annet godteri, er det tomt før filmen/ TV-programmet har begynt. De må få beskjed om å ikke ta mat som er planlagt til middag. Ha egen hylle som er forbudt å forsyne seg fra? Far må ellers dekke merutgifter til mat.

Samboer bare flirer og sier at de må få kose seg, og spise seg mette. Matbudsjettet vårt øker drastisk i de periodene de er her.

Er dette normal tenåringsoppførsel?
(Når mine voksne barn er her, oppfører de seg iallefall ikke sånn)

Barna er forøvrig snille og greie, men om de skal bo her permanent i mitt hus, er slik roting, fråtsing og gauling uaktuelt visse tider på døgnet.

Samboer sier at vi får ta dette som det kommer, men før barna flytter hit, vil jeg ha klare retningslinjer på hva som er akseptabelt og ikke.

Samboer er også vant med å drive med sine hobbyer når han vil, og jeg håper at han forstår at om barna flytter hit er han nødt til å være mer tilstedeværende og følge dem opp. still krav om dette, men ikke gjør det for ham om han ikke gjør det. Du må akseptere at han kanskje gjør mindee enn det du ville ha gjort, så lenge han gjør det viktigste.

Hva med økonomi nå når vi får to ekstra å fø? Vi har frem til nå hatt felles økonomi. Han bør dekke mesteparten av ekstrautgiftene. Sjekk forbruket dw siste månedene, og det som overstiger dette framover, må han dekke.

Noen som er/har vært i samme situasjon?😥

(og på forhånd unnskyld til stemorspolitiet om jeg har skrevet noe «feil»...)

Anonymkode: 96bc3...1ae

 

Anonymkode: a83a3...7b4

[Gjest Fnuggolina]

Dette kommer til å ende katastrofalt om ikke tydelige retningslinjer settes.

Og selv da tror jeg bare 30-40% er realistisk å få innfridd.

Men.....det ER jo ganske turn off med hans totale mangel på omsorgsevne her, han virker ikke helt med liksom.

Jeg hadde tatt en alvorsprat og sagt at dette fort kan bli samlivsbruddmateriale.

Ikke så mye på grunn av dem, men hans ekstreme evne til å sky alt ansvar. 

Hvor lenge er det snakk om? Forskjell på uker og opptil 1 år liksom. Eller mer. 

[AnonymBruker]

Kan du finne ut hva slags regler de har hos mor, og håndheve dem? (far må såklart være enig på forhånd da), slik at dere kan forklare endringene utfra at det er forskjell på feriehjen og hverdag, og at dere vet at de har klart seg fint med de samme reglene før

Anonymkode: 43555...421

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hjelp, skal bli permanent bonustenåringsmamma

Anonymkode: 96bc3...1ae

Pust ut, det går fint. De er ikke tenåringer permanent, selv om det kan føles sånn noen ganger. 😛 

Anonymkode: 4e3d1...0ee

[AnonymBruker]

TS her...

Glemte å skrive at det gikk helt fint da mine barn bodde hjemme. (De flyttet ut for 2 år siden) Han hadde ingen problemer med måten jeg oppdro mine på, og var en god stefar. Han hadde heller ikke problemer måten jeg behandlet barna hans da de var små, det er nå, siden de er blitt tenåringer, han blir sur fordi jeg «legger meg oppi» hvordan barna hans oppfører seg når de er her.

Ja, vi må ha oss et ordentlig familieråd, men spørs om vi ikke trenger hjelp fra noen utenfra også.

Hjelper familievernkontoret med slike saker?

Anonymkode: 96bc3...1ae

[lillevill]

Blir han sur, så hadde jeg latt han styre med det. snakk om hva som gjør han irritert med nyskjerrighet og forståelse. Kansje du får også forklare hva du føler.

Men noen regler er fint. Som feks skru av internett etter midnatt. 

Og at far sponser snacks. Og rommene går du ikke inn og rydder i. 

[Ulven]

Hva er grunnen for at ungdommene må flytte. For med mindre mor er alvorlig syk eller det er andre alvorlige problemer som gjør at det beste for ungdommene er å skifte miljø, mener jeg at det er uheldig å flytte ungdom når de er såpass store. Det er å be om problemer er jeg redd. Og dere har allerede store utfordringer å hamle opp med når far er såpass laidback og ettergivende. 

[CorvusCorax]

Ha ha... Den overskriften kan tolkes feil. Trodde først du var tenåring.