Har du som mor til en sønn endret synet på menn/gutter? Og motsatt du som er far ti en datter endret syn på jenter/kvinner?

[AnonymBruker]

Er det noen problemstillinger du aldri hadde selv som du ser at gutten/jenta di har? 

Anonymkode: 9c9ff...ede

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt problemer med å treffe toalettet når jeg skulle på do, det hadde alle 3 sønnene mine, da de var små. 
Jeg slapp også mas om at jeg på død og liv skulle være nødt til å både interessere meg for og spille fotball på fritiden, fra lærere og andre. 
 

 

Anonymkode: c8cfb...e20

[AnonymBruker]

Har ikke skiftet syn på gutter.

Anonymkode: c8cfb...e20

[AnonymBruker]

Nei. Men jeg har aldri hatt noe statisk syn på kjønn. Jeg veit veldig godt at gutter og menn er ulike, like mye som jenter og kvinner er det. 

Anonymkode: 00fd8...6f6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei. Men jeg har aldri hatt noe statisk syn på kjønn. Jeg veit veldig godt at gutter og menn er ulike, like mye som jenter og kvinner er det. 

Anonymkode: 00fd8...6f6

Samme her. Jeg har en sønn og har også brødre og far.

Anonymkode: 2c495...baf

[AnonymBruker]

Dette kan jeg skrive flere sider om. Er mor til to sønner og to døtre. For å si det kort så har jeg gått fra å tenke at diskriminering mot gutter og menn så og si ikke forekommer, til å tenke at det generelt sett er langt verre å vokse opp som gutt enn som jente i dag. Da tenker jeg først og fremst på skole og høyere utdanning som på mange måter er skreddersydd jenter og kvinner, men også på sjekking og dating og muligheter for å starte en familie. Jeg tror ikke at mine grunnverdier knyttet til diskriminering og kjønn har endret seg veldig mye, men at jeg legger merke til mye flere "mannsproblemer" nå etter å kun ha sett "kvinneproblemer" tidligere. 

Anonymkode: 9f712...199

[Trolltunge]

Nei. Jeg har vel heller fått bekreftet at jenter og gutter får en ulik sosial trening angående kommunikasjon og å ta hensyn til andre,  gjennom hvilke krav de erfarer gjennom vennskap, samt ulike holdninger til seksualitet.  At jeg som mor derfor i større grad må vektlegge å veie opp for at gutter trenger å lære seg å tenke utover seg selv fra oss foreldre, og jenter trenger at foreldre våger å fortelle dem at deres seksualitet også er naturlig, og ikke noe de bør skamme seg over. 

[AnonymBruker]

Jeg er mor til to gutter. Jeg har tidligere ikke forstått dette med at skolen er lagt opp for jenter osv. Det ser jeg helt klart nå. Jeg ser også at unge, kvinnelige lærere er ikke så veldig glad i gutter. Jeg mener jeg har lest dette engang, altså som en artikkel eller utdrag av en forskningsartikkel engang, men jeg husker ikke hvor. 

Og har du en gutt som ikke er glad i de typiske guttetingene som fotball, utelek ol, så har du plutselig et "problembarn" som trenger utredning ol. Skulle tro man satte pris på rolige gutter, men nei da er det visst noe som er galt. Alle skal passe inn i boksen.

Og en gutt som blir tatt for å gjøre noe som ikke var lov blir straffet hardere enn jenter. Eller de bare var i nærheten, da blir straffet for det. En jente klarer ofte å snakke seg ut av det, det gjelder ikke gutta. Det hjelper fint lite hva de sier. Det har jeg dessverre sett og opplevd med mine egne og venner av dem noen ganger. 

Anonymkode: 11363...96a

[AnonymBruker]

Som mamma til to gutter har jeg opplevd veldig mange tilbakemeldinger fra ulike kvinner som mellom linjene sier at de er andrepremie. Det er jente som er førstepremie. Gutter kan man ikke dra på spa, shopping, jentetur eller café med. De forsvinner straks de får kjæreste/samboer. Det males et veldig trist og tragisk bilde av det å bli guttemamma. Dette fra helt forskjellige kilder; venner, familie, kolleger, barselsgruppe og perifere bekjente. Utelukkende kvinner. Alle har hatt en mening, og det har ikke vært spesielt fordelaktig for guttene. Det har vært en forventning om at guttene skulle like fotball. Noe de ikke gjør. Hvis de som småbarn løp rundt eller lagde lyd, fikk jeg gjerne høre «de er veldig typisk gutt». 
Det å bli guttemamma har fått meg til å reflektere over hvilke holdninger og forventninger barna møter allerede fra de ligger i magen. Det er mange stereotypier. Så når kvinners rettigheter og «den udugelige mannen» diskuteres på FB-grupper som det feministiske «Den selskapelige», kjenner jeg ofte på at det ikke er særlig mye refleksjon eller bevissthet rundt holdninger til guttebarn. Guttene skal bli menn en dag, og avskrives liksom basert på kjønn allerede før de er født. 

Anonymkode: 4239c...fba

[AnonymBruker]

At gutter er nye enklere. Føler at mange jenter på min gutts alder er slitsomme. Lager drama og baluba hele tiden.

Anonymkode: 5a9f7...8a0

[GammelKaktus]

 

Har egentlig ikke endret syn på noe men ser jo det at skolen, som de andre sier, er lagt opp for jenter.

En annen ting som og irriterer vettet av meg er alt maset om "jenter er best" og masse slikt svada det er jeg ikke begeistret for. De barna som vokser opp i dag forstår ikke hvorfor man maser om at jenter kan gjøre det gutter kan for det sier seg jo selv, så alt gnålet om at "det kan jenter og gjøre" det skjønner jo ikke guttene for det er selvsagt for de at jenter kan gjøre det de kan. 

Alt for mye fokus på jentene i samfunnet og alt for lite når det kommer til guttene. Slik det er i dag så går guttene i minus fra start bare fordi de er gutter og jentene går i pluss og det er ikke greit. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Som mamma til to gutter har jeg opplevd veldig mange tilbakemeldinger fra ulike kvinner som mellom linjene sier at de er andrepremie. Det er jente som er førstepremie. Gutter kan man ikke dra på spa, shopping, jentetur eller café med. De forsvinner straks de får kjæreste/samboer. Det males et veldig trist og tragisk bilde av det å bli guttemamma. Dette fra helt forskjellige kilder; venner, familie, kolleger, barselsgruppe og perifere bekjente. Utelukkende kvinner. Alle har hatt en mening, og det har ikke vært spesielt fordelaktig for guttene. Det har vært en forventning om at guttene skulle like fotball. Noe de ikke gjør. Hvis de som småbarn løp rundt eller lagde lyd, fikk jeg gjerne høre «de er veldig typisk gutt». 
Det å bli guttemamma har fått meg til å reflektere over hvilke holdninger og forventninger barna møter allerede fra de ligger i magen. Det er mange stereotypier. Så når kvinners rettigheter og «den udugelige mannen» diskuteres på FB-grupper som det feministiske «Den selskapelige», kjenner jeg ofte på at det ikke er særlig mye refleksjon eller bevissthet rundt holdninger til guttebarn. Guttene skal bli menn en dag, og avskrives liksom basert på kjønn allerede før de er født. 

Anonymkode: 4239c...fba

Jeg er så enig i alt dette. Føler ofte at gutta mine blir sett på som andrepremie av venninner med jenter, og at det ofte er en aksept for at disse jentene skal styre leken, organisere og bestemme reglene. 

Anonymkode: cd9f5...7fd

[AnonymBruker]

Har to sønner. Har aldri tenkt over det før jeg fikk gutter hvor mye diskriminering det egentlig er mot gutter,spesielt i skolen.

Feks min sønn ble slått,stukket  med en  spiss blyant i låret og slått med linjal av en jente i klassen,så merkene å han fortalte hva som hadde skjedd. Tok det opp med læreren hun nærmest  lo det bort,skulle vært motsatt,da hadde det blitt rabalder.

Tror nok også generelt lærere tåler mindre av guttene enn av jentene. De forteller mange eksempler på dette.

Anonymkode: 7cdab...66d