Store issues med kjærlighet

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har gått hos lege/behandler hos DPS og tatt opp dette der, da jeg har hatt andre problemer også. Men jeg føler ikke at de ser så "alvorlig" på det som jeg selv ser det... de tror de kan fikses bare jeg finner "den rette".

Problemet mitt er at jeg føler ikke at jeg verken kan eller tørr å elske noen. Jeg har ingen problemer med å være glad i venner og ha vennerelasjoner, det går greit. Der er jeg en god venn og en oppegående person å ha i livet sitt (ut ifra deres tilbakemelding til meg og hvordan jeg ser det). Jeg kan være litt mistenksom og på vakt her også, men det er sjelden problematisk.

Men med en gang det har noe med kjærlige følelser å gjøre, altså når jeg har følelser for en mann, så er jeg blottet for tillit til ham, og jeg blir trigget på en ekstremt dårlig måte som forstyrrer hele min velvære. Jeg føler meg dårlig fysisk og psykisk når jeg er involvert i noen eller forelsket. Jeg kan være passivt aggressiv, kontrollerende, manipulerende og har alltid en plan a, b, c, d for hvordan han ikke skal greie å "lure meg". Ergo ... ekstreme trust issues. Jeg forstår selv at det ikke nødvendigvis er berettiget og rettferdig, men likevel klarer jeg ikke å vike veldig raskt unna en relasjon tvert jeg tolker noe som "shady".

Jeg veksler i humør, er hot and cold, kan være sneaky og utro, og ja, har veldig mange dårlige sider uten at jeg helt forstår HVORFOR. Det er som om jeg vil være mest mulig jævlig, før han rekker det. Jeg vil gjerne ødelegge relasjonen lenge før han klarer det, fordi jeg er ganske sikker på at det vil skje før eller siden. Det høres jo bare psykt ut, og det er det sikkert også. Men det har kommet opp så store vegger rundt meg følelsesmessig, at jeg ikke ser noen vei ut av det. 

Denne måten å være på gir meg jo en hel masse drama og dårlige relasjoner, så derfor har jeg trukket meg fullstendig vekk fra menn annet enn tilfeldig sex. De som holder ut med dette, er jo gjerne av den typen som ikke nødvendigvis er helt "god" selv. Men jeg vil jo ikke være sånn... jeg vil være SUNN emosjonelt. Hvordan komme seg ut av dette? Noen som kan relatere?

Anonymkode: f4818...bbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De som holder ut med dette, er jo gjerne av den typen som ikke nødvendigvis er helt "god" selv.

Det stemmer.

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men jeg vil jo ikke være sånn... jeg vil være SUNN emosjonelt. Hvordan komme seg ut av dette?

Bytt behandlere.

Synes det du beskriver høres ut som emosjonelt ustabil PF. Synes du bør ta det opp med lege eller behandere, og be om å bli utredet. Da kan du i så fall få hensiktsmessig behandling, og DERETTER kunne inngå i en sunn relasjon. 

Skriver man om det her inne, så vil mange stimle til og si at de har det, men at det er null problem osv. Det stemmer altså ikke. Jeg vokste opp med en forelder med det, og med en annen forelder som "ikke var helt god" som du sier, og som dermed "tålte det". Vi ungene tålte det ikke like godt..

Anonymkode: f8869...25b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det stemmer.

Bytt behandlere.

Synes det du beskriver høres ut som emosjonelt ustabil PF. Synes du bør ta det opp med lege eller behandere, og be om å bli utredet. Da kan du i så fall få hensiktsmessig behandling, og DERETTER kunne inngå i en sunn relasjon. 

Skriver man om det her inne, så vil mange stimle til og si at de har det, men at det er null problem osv. Det stemmer altså ikke. Jeg vokste opp med en forelder med det, og med en annen forelder som "ikke var helt god" som du sier, og som dermed "tålte det". Vi ungene tålte det ikke like godt..

Anonymkode: f8869...25b

Nei, jeg har ikke det. Er utredet for personlighetsforstyrrelser; jeg har ADHD. Som behandleren sier så er jeg fullt klar over problemene og er i stand til å kontrollere det selv, men ja. Jeg synes det er ubehagelig at følelsene i seg selv vekkes, når det egentlig ikke er noen grunn til det. Jeg har f.eks. aldri opplevd ting som tilsier at man skal ha trust issues.

Uff, det høres ikke bra ut!

Anonymkode: f4818...bbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Nei, jeg har ikke det. Er utredet for personlighetsforstyrrelser; jeg har ADHD. Som behandleren sier så er jeg fullt klar over problemene og er i stand til å kontrollere det selv, men ja. Jeg synes det er ubehagelig at følelsene i seg selv vekkes, når det egentlig ikke er noen grunn til det. Jeg har f.eks. aldri opplevd ting som tilsier at man skal ha trust issues.

Uff, det høres ikke bra ut!

Anonymkode: f4818...bbb

Jahhh, det var bra...men altså...dette høres IKKE ut som ADHD 😳

Du har jo helt klart trust issues av noe slag. Men hvis du kan kontrollere dette, kan du ikke da la være å lage drama, la være å være utro, osv? Så går det seg til etter hvert?

Eventuelt har du funnet feil fyr, og kroppen forsøker å fortelle det?

Anonymkode: f8869...25b

[AnonymBruker]

Min kjæreste har trust issues og sliter med å stole på meg. Han kan også være mistenksom mot familie og venner/bekjente, med eller uten grunn. I starten av vårt forhold var han veldig "på", framsto som sjalu etc. Jeg skjønte ikke helt dette, da han sa at han aldri har vært sjalu før og så å si bare snakker fint om ekser, hvis han i det hele tatt nevner dem. Det tok lang tid før jeg skjønte at han såklart aldri har hatt et seriøst forhold før 😄 Ingenting å være sjalu på når han ikke egentlig engasjerte seg i de forholdene. Men vilt sjalu med meg, over ingenting 🙃 Vi har snakka om dette, han har sagt at han har dårlig selvtillit og at han vil være med ei sterk dame. Jeg er lite sjalu, og heller ikke særlig provosert av hans sjalusi. Jeg tåler mye. Så....vi går sammen, går jeg ut fra. Han har slutta med drama-taktene sine nå. Vi har det bare fint, med normale problemer. 

Ut fra det han forteller, har han helt siden han var liten gutt tatt svik tungt og blitt veldig lei seg. Mens jeg alltid har vært mer sånn fuck you, see you never hvis noen svikta meg. Og jeg er ekstremt beskyttende overfor "mine", dvs familien, kjæresten, venner. Litt løvemamma. Jeg tror han føler på det. Kjenner at kan bli trygg hos meg. 

Anonymkode: 0bdac...2f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jahhh, det var bra...men altså...dette høres IKKE ut som ADHD 😳

Du har jo helt klart trust issues av noe slag. Men hvis du kan kontrollere dette, kan du ikke da la være å lage drama, la være å være utro, osv? Så går det seg til etter hvert?

Eventuelt har du funnet feil fyr, og kroppen forsøker å fortelle det?

Anonymkode: f8869...25b

ADHD er én ting, men man har vel også en personlighet og tidligere erfaringer som kan påvirke. Hm!

Ja, jeg er enig. Jeg kan til en viss grad kontrollere det, men samtidig skyr jeg banen på grunn av dette, fordi følelsene vekkes jo, selv om jeg klarer å kontrollere handlingene. Håper at det vil gå seg til, men det er kjipt 😪

Til tider har jeg nok funnet feil fyrer ja, så det har sikkert vært lurt å stikke av fra enkelte av dem. 

Anonymkode: f4818...bbb

[AnonymBruker]

Kompleks ptsd?

Anonymkode: df720...d9f