Er jeg vanskelig eller er jeg utsatt for vanskeligheter?

[AnonymBruker]

Jeg har lenge vært i et forhold. Han har vært utro. Han har vært lei seg. Han har jobbet med det. Han har har blitt lei av å måtte "jobbe med det". Og jeg forstår jo det. Jeg sliter med det. Og jeg ser at det er vanskelig av og til for han at jeg sliter med det selv om vi tilsynelatende har det bra. Vi har også et barn sammen.og han har vært utro mens barnet ble til.

MEN:  Han er fremdeles i en "alt er vanskelig" for ham fase. og jeg går rundt i en : hvordan kan jeg tilfredstille ham situasjon.  Han er utad en skikkelig sosial varm og hyggelig fyr. Men sier masse stygge ting til meg privat. Unnskyldningen er at jeg "er sånn" eller "begrenser" eller et eller annet som jeg ikke forstår noe av. Og så begynner jeg å diskutere. Og da er jeg med i et eller annet: og han snakker om at vi er i konflikt. Jeg forstår ingenting. Jeg er såret men jeg er ikke i konflikt.  

Har noen hatt det som meg? og hva gjør man?

Anonymkode: 78337...ac4

[AnonymBruker]

Eksen min måtte også bare si stygge ting til meg, og lage konflikter ut av det blå, for "han bare var sånn". Egentlig ville han ut av forholdet. 

Anonymkode: 89b79...601

[pjuskefjes]

Ja det tenker jeg også

 

Endret 31. mars 2021 av pjuskefjes

[AnonymBruker]

Ja sikkert det som er svaret ...ts

Anonymkode: 78337...ac4

[utakulanini]

Med tanke på tittelen din; jeg tror det kan være litt begge deler. En kombinasjon hvor det ene avler det andre.

Først og fremst vil jeg påpeke at det du kategoriserer som en konflikt kan være ulikt det din samboer kategoriserer som en konflikt. Det er tilfellet i mitt forhold, fordi mannen min har vært i et tidligere forhold hvor tredje verdenskrig brøt ut titt og ofte. Da klarer han ikke å se på en vond diskusjon med meg som krangling. Jeg opplever det imidlertid som en krangel og tar det mye tyngre enn hav han gjør, fordi jeg ikke er vant til, eller ønsker, heving av stemmer og høylytt diskusjoner. Når noen velger å ty til å si sårende strofer til den de elsker, mener jeg dog at kjærligheten renner ut og at man ikke kan vanne den med håp om å gro før den som sier sårende ting selv ønsker å ta tak i problemet (=slutte å si sårende ting, holde seg til saklige argumenter uten personangrep).

Når det gjelder utroskapen er det en utrolig vanskelig ting å forholde seg til, og du nevner ikke hvor lang tid det er siden utroskapen skjedde. Du nevner heller ikke hvordan du fant ut om det. Begge disse tingene har noe å si med tanke på mine synspunkter om det, men jeg skal svare så generelt som mulig..

En partner som har vist seg å være illojal må selv ønske å bevise at han/hun er til å stole på igjen. Det tar som kjent tid å bygge opp tillit etter at den er blitt brutt. Men.. Det jeg tror svært mange gjør galt når de velger å bli i et forhold etter utroskap, er at den som er sveket forventer og tror at det kun er den som bedro som har en jobb å gjøre. Jeg vet ikke om det er tilfellet her hos dere, men jeg sier det likevel. Den som ble sveket må aktivt jobbe hardt, veldig hardt, med sin egen selvfølelse! Han/hun må klare å finne sin verdi igjen, og finne den verdien helt uavhengig den som var utro. Det går ofte den helt motsatte veien, at man etter å ha blitt sveket har et behov for, og tror at det man virkelig behøver, er mer bekreftelse og mer kjærlighet fra den man ble sveket av. Da kan man endelig føle seg helt igjen, men det blir liksom aldri nok. De klarer ikke gi oss nok bekreftelse og det blir en runddans av behov og mas, hvor begge parter konstant føler seg utilstrekkelige. Hvis man derimot klarer å finne sin egen selvtillit uavhengig av sin partner, så er det én av to ting som vil skje;

1: enten klarer man å bli så sikker på seg selv at man klarer å se at "mannen min valgte meg selv om han gjorde en stor feil, så er det meg han kjemper for. Han ønsker å gjøre opp for seg og jeg ønsker å tilgi ham, og jeg kan anerkjenne at jeg faktisk er spesiell i hans øyne og at det vi har betyr mer enn feilene han gjorde og jeg er sikker på meg selv og egen kropp og jeg vet at jeg er bra nok akkurat som jeg er, uansett hva han gjør eller har gjort." 

2: man blir så sikker på seg selv at man kan si "jeg er bra akkurat som jeg er, jeg er nok, jeg fortjener kjærlighet og den kjærligheten jeg ønsker, kan ikke min mann gi meg og derfor velger jeg meg selv." Og man kan gå hvert til sitt. 

Begge disse alternativene er fantastiske spør du meg. De eneste kjipe utfallene er når man ikke aktivt jobber med sin egen selvfølelse, og blir sittende misfornøyd med seg selv og misfornøyd med partneren sin, og misfornøyd med at ingenting ble slik man drømte om. Da vil man etterhvert bli sittende bitter og uendelig trist, med en offermentalitet om at man fortjente noe man aldri fikk. 

Huff, beklager lengden på dette. Mange tanker i nattetimene her

Sender deg mange gode tanker TS, jeg håper at du finner den beste løsningen for deg. Evaluer hvordan du føler deg alene og sammen med andre, føl på hva det er som virkelig gir deg gledesfølelser i løpet av en dag. Det kan ofte hjelpe!

[AnonymBruker]

Hei jeg sitter og leser og leser. For et fantastisk bra svar! Tusen takk for at du tok deg tid til å dele dine tanker.  Jeg er ikke TS. -men jeg har den eksakt samme opplevelsen. Dette var gull for meg. Igjen takk. Og noe å tenke på. 

Anonymkode: 78337...ac4

[utakulanini]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei jeg sitter og leser og leser. For et fantastisk bra svar! Tusen takk for at du tok deg tid til å dele dine tanker.  Jeg er ikke TS. -men jeg har den eksakt samme opplevelsen. Dette var gull for meg. Igjen takk. Og noe å tenke på. 

Anonymkode: 78337...ac4

Jeg er glad ordene mine kunne treffe for deg, takk og vær så god. Jeg håper du finner en god løsning i din situasjon og at du finner lykke og glede i hverdagen, enten med partner eller alene! Og hvis du noengang skulle behøve noen å lufte tanker og frustrasjoner med, kan du alltids sende meg en pm 🌹

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja sikkert det som er svaret ...ts

Anonymkode: 78337...ac4

Du sier ikke så mye om egen atferd hjemme - tar du opp denne hendenselsen jevnlig? Og at det du opplever som stygge kommentarer er frustrerte tilsvar?

Hvis han generelt er kjip med deg, kommer med merkelige beskyldninger om begrensninger osv så handler det ofte om han selv ja. 

Hva med en tur på familievernkontor og få ryddet opp i dette?

Anonymkode: eef75...7d8

[AllahBallah]

Mangel på elsk, eller mangel på respekt for deg?

Høres ut som en type fyr som har funnet ei ok dame, men innerst inne tror - og venter på at det skal dukke opp no bedre, noe som er mer kompatibelt med ham.

Så, tipper han forlater deg i det øyeblikk denne dama dukker opp. Om det er om 3 uker, 3 år eller om 10 år.

Sannsynligvis skjer det i det øyeblikket du trodde «alt var blitt så bra igjen».