Samboere, krangling om økonomi, skuffelser og sjalusi.

[Treningsfru89]

Hei hei😊 
Jeg er en kvinne på 32år som er sammen med en som er noen år yngre enn meg. Vi har vært samboere i 4 år nå å jeg begynner å bli temmelig lei hele forholdet. 
 

jeg har støtte fra NAV og veldig lav inntekt, mens han har en årslønn på rundt 600k, skal ikke gå inn i altfor mye detaljer, men kan nevne at jeg alltid har slitt litt ift jobb og økonomi ( ikke mye gjeld ). Grunnet at jeg har vært utsatt for mye vold tidligere i livet og sliter mye med angst som følge av dette. 
Dette med angst og økonomien min visste samboeren min om lenge før vi innledet et forhold. Det som plager meg er hvor sinnsykt egen jeg ofte føler at han er. Vi skal dele på alle utgifter 50/50, husleie (vi leier), alt vi gjør sammen skal spleises likt, regninger, osv. Mat kan han spandere litt hvis jeg er helt skrapa blakk, men da selvfølgelig så skal vi bare spise det han måtte ha lyst på. 
Han reiser mye i jobben så jeg blir sittende mye hjemme alene uten så veldig mye til liv. 

Selv så er jeg en veldig omsorgsfull og attraktiv kvinne som elsker og trene å motiverer med meg samboer ut for å trene når han er hjemme, inspirerer andre på sosiale medier og kunne tenkt meg og prøve å skaffe litt inntekter av dette samt utdanne meg til PT, men dette er ikke samboeren særlig interessert i å støtte meg i fordi han er ganske reservert og liker ikke oppmerksomheten jeg får fra andre. 
 

Kan nevne at han har satt seg mål at han skal kjøpe seg leilighet som et kortsiktig mål, så han skal bare jobbe fremover og spare alt han bare kan og det støtter jeg og synes det er veldig fornuftig, men samtidig føler jeg at fremtiden min ser veldig mørk ut hvis det bare skal fortsette på denne måten og skulle bare ønsket at han kunne være litt støttende ovenfor meg også. 

Har veldig lyst til å høre litt hva dere tenker som ser situasjonen litt utenfra. Har jeg for store forventninger og burde klare å fikse alt på egenhånd, eller er jeg sammen med en dust? 

[AnonymBruker]

Du får ikke lønn for å være kjæreste med noen, og han skylder deg jo absolutt ingenting. Hvis du ønsker en kjæreste som gir deg mer penger får du bytte han ut.

Anonymkode: 65e98...423

[AnonymBruker]

Du er vel selv ansvarlig for ditt eget ve og vel?! Er PT noe som inspirerer deg, utdann deg som det! 

Anonymkode: 68f5a...40a

[AnonymBruker]

Jeg tror dere har nådd punktet der dere må snakke om fremtiden. Er den sammen - eller ikke? Etter fire år så vet man svaret. Er leiligheten til dere og evt fremtidig familie, eller er den bare til han. Jeg er lei for å si det, dere må nå ta noen avgjørelser. Tror helt ærlig han har tatt sin og da trenger ikke du spleise 50/50 så han får egenkapital og bare holder deg gående inntil han har kjøpt... høres ut som at det er der han er iom at han ikke har snakket om bolig som deres. Trist om det er slik men mye bedre å finne det ut nå enn om 4 år til!! 

Anonymkode: acff9...529

[vinterdekor]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du får ikke lønn for å være kjæreste med noen, og han skylder deg jo absolutt ingenting. Hvis du ønsker en kjæreste som gir deg mer penger får du bytte han ut.

Anonymkode: 65e98...423

Det er jo ikke det hun sier! Hvorfor kan du ikke svare ordentlig dersom du først skal ta deg "bryet" med  å¨svare? Nettroll!

TS: Han høres ikke grei ut. Jeg synes du skal få deg ekstra inntekter, han høres ut som om han elsker å "holde" deg nede: Hvorfor i all verden skulle han ikke unne deg ekstra inntekter? Det ville jo ha gagnet dere begge om dere skal kjøpe bolig sammen.  Kanskje på tide å gjøre som du har lyst til ❤️

[AnonymBruker]

Treningsfru89 skrev (14 minutter siden):

Selv så er jeg en veldig omsorgsfull og attraktiv kvinne som elsker og trene å motiverer med meg samboer ut for å trene når han er hjemme, inspirerer andre på sosiale medier og kunne tenkt meg og prøve å skaffe litt inntekter av dette samt utdanne meg til PT, men dette er ikke samboeren særlig interessert i å støtte meg i fordi han er ganske reservert og liker ikke oppmerksomheten jeg får fra andre.

Kan nevne at han har satt seg mål at han skal kjøpe seg leilighet som et kortsiktig mål, så han skal bare jobbe fremover og spare alt han bare kan og det støtter jeg og synes det er veldig fornuftig, men samtidig føler jeg at fremtiden min ser veldig mørk ut hvis det bare skal fortsette på denne måten og skulle bare ønsket at han kunne være litt støttende ovenfor meg også. 

Har veldig lyst til å høre litt hva dere tenker som ser situasjonen litt utenfra. Har jeg for store forventninger og burde klare å fikse alt på egenhånd, eller er jeg sammen med en dust? 

Dersom du har anledning til å øke inntekten din, så gjør du jo selvsagt det. Han støtter deg ikke for han tenker kun på seg selv og sine mål. Mål som ikke inkluderer deg høres det ut som.

Min anbefaling: Skaff deg egne bein å stå på og flytt ut fra han. Du er sammen med men dust.

Anonymkode: e1bfa...fb1

[AnonymBruker]

Skjønte ikke helt hva dere krangler om.

Men bra at du tar ansvar for egen økonomi og vil kurse deg til noe du kan leve av. Er mange småfeite folk som trenger pt nå om dagen. 

Anonymkode: 830a1...7e5

[Gjest Råååsa]

Gå for drømmen din du😊 

Jeg får en god følelse når jeg leser HI, jeg tror det vil gå deg godt om du prøver deg på egenhånd. 

[Treningsfru89]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror dere har nådd punktet der dere må snakke om fremtiden. Er den sammen - eller ikke? Etter fire år så vet man svaret. Er leiligheten til dere og evt fremtidig familie, eller er den bare til han. Jeg er lei for å si det, dere må nå ta noen avgjørelser. Tror helt ærlig han har tatt sin og da trenger ikke du spleise 50/50 så han får egenkapital og bare holder deg gående inntil han har kjøpt... høres ut som at det er der han er iom at han ikke har snakket om bolig som deres. Trist om det er slik men mye bedre å finne det ut nå enn om 4 år til!! 

Anonymkode: acff9...529

Han sparer jo bare til seg selv så det blir hans leilighet, jeg går i minus for hver mnd for tiden så her blir det ikke mye sparing😂 men han sier han vil jeg skal flytte inn med han. Når det kommer til barn så er han veldig usikker på om han i det hele tatt vil ha og jeg kan tenke meg et, så ser nok ut som man må ta et tak her og virkelig finne ut av ting, skal i hvert fall ikke la det gå 4 år til!🙈 

[powerpuffen]

Vel, da jeg jobbet og min samboer var student, så skjevfordelte vi både leie og matpenger. Jeg betalte mer, mens han bidro mer til renhold av leiligheten. Det fungerte bra - og jeg vet han hadde gjort det samme for meg. 

Dere bør skrive samboerkontrakt. Det er lite kult å stå på bar bakke om det skulle bli slutt. 

[AnonymBruker]

Hvis han tjener det dobbelte av deg børe han betale mer for leie og mat.

Anonymkode: 96ab8...260

[AnonymBruker]

Treningsfru89 skrev (11 minutter siden):

Han sparer jo bare til seg selv så det blir hans leilighet, jeg går i minus for hver mnd for tiden så her blir det ikke mye sparing😂 men han sier han vil jeg skal flytte inn med han. Når det kommer til barn så er han veldig usikker på om han i det hele tatt vil ha og jeg kan tenke meg et, så ser nok ut som man må ta et tak her og virkelig finne ut av ting, skal i hvert fall ikke la det gå 4 år til!🙈 

Han kommer dessverre ikke til å beholde deg særlig lenge. Så fort han har råd til leilighet, stikker han fra deg og stifter familie med en annen.

Anonymkode: 96ab8...260

[Treningsfru89]

vinterdekor skrev (1 time siden):

Det er jo ikke det hun sier! Hvorfor kan du ikke svare ordentlig dersom du først skal ta deg "bryet" med  å¨svare? Nettroll!

TS: Han høres ikke grei ut. Jeg synes du skal få deg ekstra inntekter, han høres ut som om han elsker å "holde" deg nede: Hvorfor i all verden skulle han ikke unne deg ekstra inntekter? Det ville jo ha gagnet dere begge om dere skal kjøpe bolig sammen.  Kanskje på tide å gjøre som du har lyst til ❤️

Ja det er nok en del sjalusi inni bildet her, har merket det i visse andre situasjoner også og kan ikke akkurat si at jeg føler han unner meg å ha det så veldig godt. 
skal virkelig stå på fremover for å klare å stå på egne ben og oppnå egne mål. ❤️ 

[AnonymBruker]

Treningsfru89 skrev (1 minutt siden):

Ja det er nok en del sjalusi inni bildet her, har merket det i visse andre situasjoner også og kan ikke akkurat si at jeg føler han unner meg å ha det så veldig godt. 
skal virkelig stå på fremover for å klare å stå på egne ben og oppnå egne mål. ❤️ 

Fornuftig! Til syvende og sist kan du kun stole på deg selv så prioriter å bli selvstendig økonomisk. 

Anonymkode: c1da3...f9b

[Treningsfru89]

Sprinkle skrev (8 minutter siden):

Vel, da jeg jobbet og min samboer var student, så skjevfordelte vi både leie og matpenger. Jeg betalte mer, mens han bidro mer til renhold av leiligheten. Det fungerte bra - og jeg vet han hadde gjort det samme for meg. 

Dere bør skrive samboerkontrakt. Det er lite kult å stå på bar bakke om det skulle bli slutt. 

Jeg mener også at man bør bidra etter evne, hvis man har vært sammen en god stund og har fremtidsplaner med hverandre så går man ikke rundt og bare tenker mitt og ditt, man tar jo vare på hverandre. 
Her er det også jeg som gjør mest husarbeid, men har lært meg å sette litt mere grenser så lenge han er så gnien som han er. 

[AnonymBruker]

Nå svarer jeg fra mitt eget perspektiv.

Hadde jeg vært sammen med deg og hatt et langsiktig syn på forholdet vårt så hadde jeg nok støttet din ambisjon om å utdanne deg slik at du kommer ut i arbeidslivet. Tenker da både økonomisk og ren motivasjon/hjelp under studiet. Det skal sies at jeg er forsiktig med pengene, men ikke gnien på noen som helst måte.

Når det er sagt så vil jeg tro du kan få støtte hos lånekassen til studiet, men når du går i minus hver måned så tror jeg du må ta en kikk på forbruket ditt. Noe må kuttes rett og slett.

 

Anonymkode: db9c4...f3f

[AnonymBruker]

Det kan virke skummelt og vanskelig å skulle gå fra hverandre, men dette tror jeg er det eneste riktige. Jeg tror også at du vil se tilbake på den avgjørelsen om noen år og være veldig glad og lettet. Du er glad i trening - legg energien i dette! Følg den drømmen du har, med støtte fra familie og venner. 

Mange blir i forhold alt for lenge, du må kjenne på magefølelsen.. Er det virkelig dere to livet ut? Kan du se for deg det på ekte? Tror du han vil forandre seg?  Når man i tillegg kan slite litt psykisk , samt økonomisk, trenger man en god støtte. Man skal ikke dra hverandre ned. 

Er det ikke ofte slik at man ikke tar avgjørelser og valg, og at tiden bare går..  men at det er noe som surrer i bakhodet hele tiden. Ta valg, ta grep! Det vil føles mye bedre! 

Du høres ut som en oppegående og veldig bra dame - ikke la noen holde deg nede. 

Anonymkode: b2524...16c

[AnonymBruker]

Så siden du har opplevd vonde ting før, så skal du ikke ta tak i det og komme deg ut i jobb/utdanning? Bare leve på nav? 

Anonymkode: f2532...9e7

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Nå svarer jeg fra mitt eget perspektiv.

Hadde jeg vært sammen med deg og hatt et langsiktig syn på forholdet vårt så hadde jeg nok støttet din ambisjon om å utdanne deg slik at du kommer ut i arbeidslivet. Tenker da både økonomisk og ren motivasjon/hjelp under studiet. Det skal sies at jeg er forsiktig med pengene, men ikke gnien på noen som helst måte.

Når det er sagt så vil jeg tro du kan få støtte hos lånekassen til studiet, men når du går i minus hver måned så tror jeg du må ta en kikk på forbruket ditt. Noe må kuttes rett og slett.

 

Anonymkode: db9c4...f3f

Vel, de deler 50/50, så sannsynligvis betaler hun dobbelt så mye som han i matutgifter og kanskje mer om innkjøp bærer preg av hans økonomi. Akkurat nå sponser hun sannsynligvis hans livsstil mye mer enn han bidrar til henne, så den beste sparingen er sannsynligvis å bli single..

Anonymkode: 2d60b...c8b

[AnonymBruker]

Hvorfor deler dere ikke fellesutgifter etter prosent av hva man tjener? Jeg og samboeren har alltid gjort det. Han studerte i starten og jeg eide bolig og hadde mye mer utgifter. Men jeg jobbet jo. De senere årene og antagelig resten av livet vil han tjene mye mer enn meg. Jeg tjener ca 500, mens jeg har tenkt til å gå ned enda mer i løpet av året. Ca. 450. Han tjener 800. 

Vi hadde jo ikke fått gjort så mye sammen om jeg skulle betalt halvparten. 

Her har vi aldri krangla om økonomi. Han har alltid vært enig i denne løsningen og har ingen problem om å betale flere tusenlapper mer til ett eller annet om det skulle vært nødvendig. Det har ikke skjedd, men jeg vet han hadde gitt om det trengtes. 

Anonymkode: a06b2...933