Kan dette Covid-19 livet, sammenliknes med et liv som funksjonshemmet?

[Pipaluk]

Jeg tenker på den sosiale nedstengningen som følger med. Funksjonshemmingen kommer i tillegg til dette. 

Jeg tenker på alt det jeg har måttet gi avkall på med pandemien. DNT-turer. Pub-turer. quiz-arrangementer. Alt som jeg bare kan hive meg på, uten å planlegge så mye.  Gå inn på en kafe og faktisk sitte ned, uten alt for mye styr. Kunne gå inn på Ark og kjøpe noe, eller bare titte, uten forhåndsbetaling. Jeg var på Espressohouse en gang i høst, hvor det var enormt mye restriksjoner på hvor man kunne sitte inne pga avstandskrav. Jeg følte det nesten som om jeg skulle manøvrere en stor elektrisk rullestol der inne. Det tok tid å finne et sted å slå seg ned. 

Nå sitter jeg her og føler meg ensom og venneløs. Venner får jeg ikke ha så mye eller mange av. Gå på besøk blir veldig vanskelig.  Jeg blir veldig isolert og tenker på alle ting jeg har gått glipp av og lurer på om jeg får det tilbake igjen eller ikke. Feriereiser blir det ingenting av. Eneste er hyttetur med nærmeste kohort. Tiden går fryktelig langsomt. Jeg får veldig god tid til å tenke og gruble over livet, og over at det ikke ble som jeg hadde tenkt. 

Så har jeg venner som er sterkt funksjonshemmede som jeg ikke tror påvirkes så lett av dette her. De kommer seg ikke inn i butikkene uansett, så det er likegyldig om det er vipps og hent, eller ikke. Andre handler for dem.  De er ikke vant til å gå på besøk, eller ha så mye besøk heller. De drar nesten aldri ut på byen, er sjelden impulsive. Alt må planlegges lenge i forkant. 

 Har jeg nå  fått en liten smak på hva livet som sterkt funksjonshemmet går ut på?

 

[visp]

Nei, for situasjonen tar jo ikke slutt for de. Isolasjon som følge av koronaen vil jo ta slutt.

[AnonymBruker]

På en måte, ja. Jeg er uføretrygdet og har fått mer forståelse fra de rundt på hvor kjipt det faktisk er å måtte være hjemme og ikke kunne dra og gjøre det man vil, når man vil. Forskjellen er vel at for dem er det lys i enden av tunnelen - det er det ikke før meg og alle andre med forskjellige funksjonshemninger i hverdagen. 

Anonymkode: c04cd...54c

[AnonymBruker]

Tenker at de som er vant til å ha privilegier kan få mer forståelse av hvordan det er å ha en begrenset hverdag. Noe godt kommer i så fall ut av denne dritten.

Anonymkode: adf98...232

[AnonymBruker]

Er jo opp til deg selv, alt du nevner er jo ikke noe viktig.

Du kan fortsatt møte mennesker utendørs som vanlig.

Du må se muligheter, i stedet for problemer.

Anonymkode: 982b0...e75

[AnonymBruker]

Ja, på en måte, ja.

Jeg merket egentlig ikke noe særlig til før og etter korona. Utenom at jeg reagerte veldig på at folk var så ekle og plukket så mye på seg selv og invaderte andres space hele tiden.

Man dør til slutt av å hele tiden bli bremset opp. Man skal ha sterk psyke for å gidde å være syk, ass ...

 

Anonymkode: b3c9b...0c8

[AnonymBruker]

Ja, jeg tror du og mange andre har fått en liten forsmåk på livet til funksjonshemmede. En liten og kortvarig forsmak, dog, men en forsmak er vel i og for seg liten og kortvarig per definisjon. 

Det med sterkt funksjonshemmet er jeg derimot ikke enig i. Sånn helt medium funksjonshemmet, ja absolutt. Men dere har kunnet dusje uten voldsom tilpasning, dere har kunnet gå på do selv om hjemmesykepleien ikke har hatt tid til å hjelpe dere dit, dere har kunnet styre deres egen økonomi, kunnet spise mat dere har valgt selv og kunnet klø dere i øret hvis dere klør. Sånne helt enkle ting, også innenfor veggene i egen bolig, er ikke alle forunt å greie eller få lov til. Og det tror jeg de færreste har fått større forståelse for det siste året... 

Anonymkode: b1827...9c6

[AnonymBruker]

Nei. Jeg løper og går tur ute, beveger meg fritt uten hjelpemidler. At jeg ikke kan reise til Syden eller feste på byen kan ikke sammenlignes med funksjonshemming. Utrolig frekt overfor de å gjøre det. 

Anonymkode: 1b274...f59

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg tror du og mange andre har fått en liten forsmåk på livet til funksjonshemmede. En liten og kortvarig forsmak, dog, men en forsmak er vel i og for seg liten og kortvarig per definisjon. 

Nå vet vi ikke hvor lenge dette varer, og om samfunnet blir helt normalt igjen da.

Det med sterkt funksjonshemmet er jeg derimot ikke enig i. Sånn helt medium funksjonshemmet, ja absolutt. Men dere har kunnet dusje uten voldsom tilpasning, dere har kunnet gå på do selv om hjemmesykepleien ikke har hatt tid til å hjelpe dere dit, dere har kunnet styre deres egen økonomi, kunnet spise mat dere har valgt selv og kunnet klø dere i øret hvis dere klør. Sånne helt enkle ting, også innenfor veggene i egen bolig, er ikke alle forunt å greie eller få lov til. Og det tror jeg de færreste har fått større forståelse for det siste året... 

Anonymkode: b1827...9c6

Men nå handlet ikke denne tråden om å kunne dusje uten egen hjelp. En av mine venner som er  sterkt funksjonshemmet ( skrev sterkt, for å vise til at man trenger assistanse) styrer dusj, mat og personlig hygiene selv. Hun  har opplevd å ikke ha assistenter på en stund, da de har vært syke og byrået ikke har funnet vikar som kan stille opp. Hun er hjemmeværende uten jobb, og lever veldig isolert. For henne så er nok tap av sosial kontakt verre enn den fysiske funksjonshemmingen.

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei. Jeg løper og går tur ute, beveger meg fritt uten hjelpemidler. At jeg ikke kan reise til Syden eller feste på byen kan ikke sammenlignes med funksjonshemming. Utrolig frekt overfor de å gjøre det. 

Anonymkode: 1b274...f59

Anser du deg selv som funksjonshemmet?  i såfall, på hvilken måte?

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Er jo opp til deg selv, alt du nevner er jo ikke noe viktig.

Du kan fortsatt møte mennesker utendørs som vanlig.

Du må se muligheter, i stedet for problemer.

Anonymkode: 982b0...e75

Jeg synes ikke at det er et like godt alternativ til å møtes andre steder. 

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (29 minutter siden):

Har jeg nå  fått en liten smak på hva livet som sterkt funksjonshemmet går ut på?

Nei, ikke i nærheten. Fordi du er jo funksjonsfrisk, og har derfor mulighet til å gjøre ting. Både utendørs og innendørs. 

Funksjonshemmede har ikke muligheten engang. Dem tvinges til å leve i denne isolasjonen. Det er noe annet enn hva du har fått kjent på. 

Dessuten så tar denne situasjonen slutt for deg en dag. Du har noe å se fram til. Det gjør det ikke for funksjonshemmede. Dette er livslangt. 

Men, okei, jeg skal gi deg/dere tvilen tilgode, og si at muligens så har dere fått en tupp av en teskje med smak på livet til en funksjonshemmed.

Anonymkode: 2c831...eef

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (10 minutter siden):

Men nå handlet ikke denne tråden om å kunne dusje uten egen hjelp. En av mine venner som er  sterkt funksjonshemmet ( skrev sterkt, for å vise til at man trenger assistanse) styrer dusj, mat og personlig hygiene selv. Hun  har opplevd å ikke ha assistenter på en stund, da de har vært syke og byrået ikke har funnet vikar som kan stille opp. Hun er hjemmeværende uten jobb, og lever veldig isolert. For henne så er nok tap av sosial kontakt verre enn den fysiske funksjonshemmingen.

Nei, tråden handler kanskje ikke om å kunne dusje uten hjelp, men livet til sterkt funksjonshemmede handler ofte om mange sånne ting. Og den delen av å være funksjonshemmet får ikke folk noen som helst forsmak på nå under pandemien.

Det er for øvrig en veldig liten andel av sterkt funksjonshemmede som får mulighet til å styre personlig hygiene, leggetider, måltider etc selv med mindre de faktisk greier seg uten hjelp på de områdene. 

Anonymkode: b1827...9c6

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, ikke i nærheten. Fordi du er jo funksjonsfrisk, og har derfor mulighet til å gjøre ting. Både utendørs og innendørs. 

Funksjonshemmede har ikke muligheten engang. Dem tvinges til å leve i denne isolasjonen. Det er noe annet enn hva du har fått kjent på. 

Dessuten så tar denne situasjonen slutt for deg en dag. Du har noe å se fram til. Det gjør det ikke for funksjonshemmede. Dette er livslangt. 

Men, okei, jeg skal gi deg/dere tvilen tilgode, og si at muligens så har dere fått en tupp av en teskje med smak på livet til en funksjonshemmed.

Anonymkode: 2c831...eef

Du høres veldig bitter ut. Er det ikke positivt at noen forsøker å sette seg inn i situasjonen til en som lever isolert pga funksjonshemming? At det er ulike varighet på situasjonene vi skisserer er vi alle enige om. 

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (1 minutt siden):

Du høres veldig bitter ut. Er det ikke positivt at noen forsøker å sette seg inn i situasjonen til en som lever isolert pga funksjonshemming? At det er ulike varighet på situasjonene vi skisserer er vi alle enige om. 

Bitter? Nei det er jo realiteten. Har ingenting med bitterhet å gjøre. Den isolasjonen dere opplever nå er veldig lite i forhold til isolasjon gjennom funksjonshemming. Beklager at du ikke klarer å se det. 

Selvfølgelig er det positivt at noen forsøker å sette seg inn i det, og det er bra dere har fått det perspektivet. Men igjen, det er fortsatt ikke sammenlignbart. Fordi det dere opplever nå ikke er nok til å ha et sammenligningsgrunnlag. Jeg sier det ikke for å bagatellisere det dere opplever, for det oppleves nok ganske traust det også, men jeg poengterer igjen at du fortsatt har uante valgmuligheter i situasjonen, du har fortsatt fremtidshåp om en nær framtid og du har fortsatt livet ditt. Der er faktisk forskjellene enorme, og visker ut sammenligningsgrunnlaget i situasjonen. 

Anonymkode: 2c831...eef

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei, tråden handler kanskje ikke om å kunne dusje uten hjelp, men livet til sterkt funksjonshemmede handler ofte om mange sånne ting. Og den delen av å være funksjonshemmet får ikke folk noen som helst forsmak på nå under pandemien.

Det er for øvrig en veldig liten andel av sterkt funksjonshemmede som får mulighet til å styre personlig hygiene, leggetider, måltider etc selv med mindre de faktisk greier seg uten hjelp på de områdene. 

Anonymkode: b1827...9c6

Hvordan man legger det opp avhenger av  krav man selv og andre  setter til dette. Min venninne kan gå på do selv. Hun kan dusje, dog med en del anstrengelser. Hun kan komme seg til kjøleskapet, og ta ut mat som andre har satt i stand til henne.  Men hun kan ikke lage middagsretter selv. Knuser hun et glass på gulvet, så kan hun bruke veldig mye tid og energi på å plukke opp bitene.  Hun får ikke mer enn 16 timer BPA i uka.  Hun trenger absolutt mer. 

Dette er en avsporing. Men ja, man kan være sterkt funksjonshemmet, men likevel klare det helt grunnleggende selv.

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Bitter? Nei det er jo realiteten. Har ingenting med bitterhet å gjøre. Den isolasjonen dere opplever nå er veldig lite i forhold til isolasjon gjennom funksjonshemming. Beklager at du ikke klarer å se det. 

Selvfølgelig er det positivt at noen forsøker å sette seg inn i det, og det er bra dere har fått det perspektivet. Men igjen, det er fortsatt ikke sammenlignbart. Fordi det dere opplever nå ikke er nok til å ha et sammenligningsgrunnlag. Jeg sier det ikke for å bagatellisere det dere opplever, for det oppleves nok ganske traust det også, men jeg poengterer igjen at du fortsatt har uante valgmuligheter i situasjonen, du har fortsatt fremtidshåp om en nær framtid og du har fortsatt livet ditt. Der er faktisk forskjellene enorme, og visker ut sammenligningsgrunnlaget i situasjonen. 

Anonymkode: 2c831...eef

Jeg har ikke sagt noen steder  at det for meg ikke er fremtidshåp, og at situasjonen ikke går over. Dette er mer en tilstandsrapport, hvordan det føles å leve med Covid her og nå og gjennom et år.. Jeg er smertelig klar over at veldig mange har det mye vanskeligere enn meg, og at det for dem er en varig tilstand.  Dette får meg uansett til å undres over om livene kan sammenliknes. 

[AnonymBruker]

Jeg merker ingen forskjell på hvordan livet mitt var før pandemien og nå. Ingen. Det er trist at folk klager og styrer over alt de ikke kan gjøre og alt de ikke får gjort og at de sier det er ødeleggende for psyken og folk må stå sammen og hjelpe hverandre, for livet de lever nå er unntakstilstand og bare litt til så vil alt bli bra igjen.

Når det er så ille for folk å ha det som de har det nå, hvorfor er det så vanskelig å få støtte og hjelp for oss som lever sånn alltid. 

Anonymkode: 7ecaa...cc3

[AnonymBruker]

Pipaluk skrev (1 minutt siden):

Jeg har ikke sagt noen steder  at det for meg ikke er fremtidshåp, og at situasjonen ikke går over. Dette er mer en tilstandsrapport, hvordan det føles å leve med Covid her og nå og gjennom et år.. Jeg er smertelig klar over at veldig mange har det mye vanskeligere enn meg, og at det for dem er en varig tilstand.  Dette får meg uansett til å undres over om livene kan sammenliknes. 

Jo, altså.. Funksjonshemming kan være så mangt. Det finnes mange grader, skader og grunner. På noen områder så kan nok situasjonen for en funksjonsfrisk oppleves tilnærmet tilstanden til en litt funksjonshemmet nå under Covid. Spesielt hvis du har vært mye isolert siste året. Det er nok variabler hos friske også hvor isolert dem faktisk har vært. Noen tror gjerne at dem har vært mer isolert enn dem faktisk har vært. Eventuelt så kan situasjonen også være sammenlignbart med en kronisk syk person. Men igjen, mange variabler hos kronisk syke også i grader, skader og grunner. 

Så er det en mental bit her også. Selv om man er funksjonshemmet (eller kronisk syk) så kan det hende man lever godt med nåværende liv i den situasjonen dem er i. Andre ganger håndterer dem det veldig dårlig, og er kronisk deprimerte over situasjonen. Og hos noen friske så reagerer dem med stor depresjon på isolasjon, mens andre igjen har fått et helt nytt og bedre liv dette året.

Så, her var det som du ser mange variabler, og det er fare for at man prater om hverandre i denne tråden. På mange områder kan du nok ikke tenke at nå vet du hvordan funksjonshemmede (og kronisk syke) har det. Men på noen områder så kan du nok klare å sette deg inn i det med denne Covid-innsikten etter isolasjon. 

Anonymkode: 2c831...eef

[AnonymBruker]

For min del, så har covid brakt med seg nye muligheter og gjort livet enklere.

Før var det ingen matbutikker her som tok imot digitale bestillinger. Nå har jeg flere å velge mellom. Å fikse matinnkjøp selv - sånn en frihetsfølelse  

Før var det umulig å få tlf/nett-time hos lege. Nå trygler de pasienter om å ta det i bruk og ta kontakt med fastlegen (som taper både pasienter og penger).

Før var det å ha besøk/vennetreff digitalt noe som var til bry for andre. Nå får jeg rett som det er hyggelige invitasjoner  Jeg er mer sosial enn på årevis!

Før var det nærmeste jeg kom konsert opptak posta på YouTube. Nå har jeg kost meg med flere flotte, direktesendte konsertopplevelser i fellesskap med andre.

 

Men likevel - jeg skjønner den følelsen av å alltid ha covid forrest i pannebrasken. Å måtte planlegge gjøremål. Å alltid vurdere om noe er trygt nok, innenfor reglene.  Å måtte finne andre løsninger.

Det er ikke noe en er vant til å forholde seg til.

Det begrenser en, og en slipper aldri unna det - i hvert fall på nåværende tidspunkt.

Og jo, jeg vil si at det er litt sånn å være kronisk syk eller ha funksjonsnedsettelse. Selv om det etterhvert går noe automatikk i det.

Sykdom/funksjonsnedsettelse setter begrensinger på hva en kan gjøre, en må alltid være forberedt, ha medisiner/ hjelpemidler tilgjengelig.

 

Anonymkode: 3ffb6...439