Hjelp meg å håndtere svigermor.

[AnonymBruker]

Hei! 
trenger noen gode råd om hvordan jeg bør takle svigermor. Svigermor er grei på mange måter, flink bestemor, stiller opp på mange måter (stiller ofte opp barnevakt og ved et tilfelle økonomisk). Men hun har det dessverre med å komme med kjipe kommentarer som har ødelagt forholdet vårt, føler jeg iallefall..eks; fødselen var verst for hennes sønn, ungen kan ikke ha mitt etternavn, kan ikke dra på ferie til mine foreldre pga da tar vi ungen langt vekk (bor i et annet fylke), jeg gjør det meste feil ift. Oppdragelse, har jeg vært på jentetur er jeg «alltid borte fra familien» også videre...
 

har konfrontert henne, men da tar hun null ansvar, mener jeg er frekk fordi jeg noen ganger har sagt ifra, gråter og påpeker at jeg holder ungen fra henne (drar på besøk hver mandag for at de skal holde kontakt siden hun ikke kommer på besøk til oss). Er livredd for at hun skal baksnakke meg til ungen når den vokser til da hun baksnakker meg til resten av familien, også foreldrene til deres barn. Heldigvis lar de fleste det gå inn ene øret og ut det andre, da hun baksnakker mange...Mannen syns det hele er trist, men klarer ikke stå opp mot moren. Noen gode råd eller noen erfaringer om hvordan man kan løse dette? Ønsker egentlig bare at hun skal respektere meg som mor, og slutte å komme med kjipe kommentarer.
 

 

Anonymkode: 9f06d...b9d

[AnonymBruker]

Forklar henne at det er ditt barn, og ikke hennes barn.

Så MÅ du forklare mannen at dere to MÅ være et lag mot henne. Han MÅ stå opp overfor henne!

Anonymkode: b9e8a...65a

[Hippogriff]

Må være å distansere deg fra henne, og la mannen ta seg av det meste av kontakt. Bare være høflig og si ja og ha, og gjør akkurat som du selv vil i ditt eget liv. Du får aldri forandret henne, så det er et tapt prosjekt. Så lenge resten av familien vet hvordan hun er og ikke låner øre til baksnakkingen hennes, ville jeg hevet meg over det og brukt energien på alt annet enn henne. 

[AnonymBruker]

Takk for svar. Skulle gjerne tatt kampen men har prøvd det før og det er vanskelig når den andre ikke kan ta ansvar, og fremstiller seg som et offer. 
vurderer å distansere meg nå, og kun møte henne i sammenheng med mannen. Ønsker gjerne å høre fleres erfaringer

Anonymkode: 9f06d...b9d

[Anonym90059005]

Du får sette deg ned med mannen din en gang til og forklare for han hvor tungt/sårende du føler dette er. Og at du ikke kan fortsette å ha det på den måten, så du ser deg nødt til å endre måten/mengde kontakt du har med henne, dersom han ikke kan få sin egen mor til å endre litt oppførsel. Noe som sikkert er vanskelig. 

Deretter er neste steg å innse at hun er litt håpløs, overse negative kommentarer du vet er irrasjonelle og heve deg over det og ikke la det gå inn på deg. 

Ellers tror jeg for øvrig en del kommentarer svigermødre kommer med ofte ikke er ment sårende, heller ment som støtte til "sitt kjære barn", men at det for deg oppleves som kritikk. I tillegg ligger det litt egoisme i kommentarene, i form av besteforeldre som er ønsker mest mulig kontakt med barnebarn.

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ønsker egentlig bare at hun skal respektere meg som mor, og slutte å komme med kjipe kommentarer.

Tror det enkleste og kanskje beste, er å rett og slett gi blaffen i hva hun sier. Når hun sier ting direkte til deg, kutt henne tvert og si at dette ikke er hennes business! Klart og tydelig. 

Hører du noe baksnakking, konfronter henne øyeblikkelig, si at du ikke finner deg i at hun snakker sånn om deg. Vær hard og tøff tilbake, men kun når du har noe konkret å slå i bordet med.

Hadde min svigermor vært sånn, hadde jeg jammen fortalt henne selv hvor skapet skal stå! Hadde ikke involvert mannen engang. Har tatt svigerfar et par ganger, det har funket bra i ettertid. Han har fått respekt for meg. Og vet at jeg ikke lar meg pille på nesa.

Vær hard, stå opp for deg selv og ikke la henne få lov til å holde på sånn. Ta gjerne andre i forsvar om hun snakker nedsettende om andre hvis du hører på da også. Sett henne på plass, kort, hardt og saklig. Ikke lett, men du kommer til å føle at du har gjort det rette i ettertid. Viktig å kun ta saken, ikke noe annet. 

[AnonymBruker]

jeg har en forelder som snakker til meg som om jeg er søppel. det eneste jeg har klart å få til er distanse. jeg har prøvd halve livet å fikse forholdet, men man må innse når slaget er tapt. for å passe på deg selv foreslår jeg samme strategi, vær høflig men hold avstand. om ikke mannen din støtter deg ville jeg revurdert hele forholdet. av og til undervurderer vi hva slike ting kan gjøre med vår psykiske helse. sette seg ned å snakke med henne har jeg ingen tro på. mennesker uten selvinnsikt har ingen vilje til endring.

Anonymkode: ed194...b03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

jeg har en forelder som snakker til meg som om jeg er søppel. det eneste jeg har klart å få til er distanse. jeg har prøvd halve livet å fikse forholdet, men man må innse når slaget er tapt. for å passe på deg selv foreslår jeg samme strategi, vær høflig men hold avstand. om ikke mannen din støtter deg ville jeg revurdert hele forholdet. av og til undervurderer vi hva slike ting kan gjøre med vår psykiske helse. sette seg ned å snakke med henne har jeg ingen tro på. mennesker uten selvinnsikt har ingen vilje til endring.

Anonymkode: ed194...b03

Trist å høre at du har hatt det slik❤️ Tror du har mye rett i det, kjenner det går på selvfølelsen løs. Takker for alle svar her. Tror nå det beste for meg er å ta fullstendig avstand, så får jeg bare overleve julaften og bursdag. 

Anonymkode: 9f06d...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Trist å høre at du har hatt det slik❤️ Tror du har mye rett i det, kjenner det går på selvfølelsen løs. Takker for alle svar her. Tror nå det beste for meg er å ta fullstendig avstand, så får jeg bare overleve julaften og bursdag. 

Anonymkode: 9f06d...b9d

det er akkurat det jeg gjør♥️i dag blir jeg fysisk kvalm og deprimert ved mer kontakt enn det🥲

Anonymkode: ed194...b03

[AnonymBruker]

Vær direkte og fortell at det er ditt barn og ikke hennes!

Anonymkode: abbb7...944

[AnonymBruker]

Hva med å jatte med og si deg enig i det meste på legge på litt ekstra? 

F.eks jentetur kritiseres- si at "ja hva tenkte jeg på, barnet kan bli traumatisert av å ha en mor som drar bort, bør nok takke nei til alle jenteturer, kanskje sønnen din har eet bedre uten meg, ja er nok best slik, vi kommer nok ikke til å ha tid til å kjære minsten bort til deg på mandager siden vi nok må begynne i parterapi" 🙊

Anonymkode: b7833...0ed

[AnonymBruker]

Jo mer man gjør seg avhengig av folk jo mer tar de seg «til rette» og forventer ting. Det beste er å starte med å ikke be henne om tjenester mer. Ikke barnevakt, pengehjelp eller noe. Da har hun ikke lenger noe å ta deg på.

Sier ikke at det gjelder deg men: Er utrolig mange tråder her inne om folk som misliker sine svigerforeldre, men likevel mottar masse gratis hjelp fra dem til alt mulig.  
 

Fortsett med å holde en god tone, men konfronter henne hvis hun slår seg vrang. At hun begynner å gråte høres temmelig spesielt ut. Er hun mentalt ustabil eller bare en lite voksen person?

Anonymkode: c41ee...7b5

[AnonymBruker]

Dessverre er det slik at du ikke får endret henne, kun dine egne reaksjoner på henne. 
Den største jobben ligger nok i å legge ansvaret for hennes oppførsel på henne, og ikke ta til deg det du sier. 
Jeg er i omtrent samme situasjon, men da med stemor. 90% av tiden klarer jeg å tenke at det er litt synd på stemor som oppfører seg som hun gjør. Jeg finner mye trøst i at de fleste i familien opplever henne på samme måte som jeg gjør, og dermed får en bekreftelse på at det ikke er meg det er noe feil med. Men av og til smeller det, og da må jeg ha avstand en stund. Men jeg prøver å være bevisst på at det valget jeg gjør m.t.p avstand, også er et valg jeg gjør også for barna og mannen min. 
Jeg prøver også å veie det positive; barnevakt, besteforeldrekobtakt for barna, kontakt med pappa osv, opp mot det negative; sårende kommentarer, baksnakking, forskjellsbehandling.

Du må finne det som fungerer for deg!

 

Anonymkode: a2e14...5aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med å jatte med og si deg enig i det meste på legge på litt ekstra? 

F.eks jentetur kritiseres- si at "ja hva tenkte jeg på, barnet kan bli traumatisert av å ha en mor som drar bort, bør nok takke nei til alle jenteturer, kanskje sønnen din har eet bedre uten meg, ja er nok best slik, vi kommer nok ikke til å ha tid til å kjære minsten bort til deg på mandager siden vi nok må begynne i parterapi" 🙊

Anonymkode: b7833...0ed

Nå må jeg le😂 kanskje teste det ut neste gang!

Anonymkode: 9f06d...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

det er akkurat det jeg gjør♥️i dag blir jeg fysisk kvalm og deprimert ved mer kontakt enn det🥲

Anonymkode: ed194...b03

Føler med deg❤️😔

Anonymkode: 9f06d...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jo mer man gjør seg avhengig av folk jo mer tar de seg «til rette» og forventer ting. Det beste er å starte med å ikke be henne om tjenester mer. Ikke barnevakt, pengehjelp eller noe. Da har hun ikke lenger noe å ta deg på.

Sier ikke at det gjelder deg men: Er utrolig mange tråder her inne om folk som misliker sine svigerforeldre, men likevel mottar masse gratis hjelp fra dem til alt mulig.  
 

Fortsett med å holde en god tone, men konfronter henne hvis hun slår seg vrang. At hun begynner å gråte høres temmelig spesielt ut. Er hun mentalt ustabil eller bare en lite voksen person?

Anonymkode: c41ee...7b5

Ja, tenker du har rett i at jeg ikke bør benytte meg av henne, tenker dette fades ut når vi får minimal kontakt fremover. Men da kommer hun nok til å mene på nytt at jeg fratar henne barnebarna og får sønnen med på dette. Tenker jeg kanskje må klargjøre dette for henne? At hun ikke misforstår. Vet ikke hvorfor hun gråter, mentalt ustabil er hun ikke. Mulig hun kjenner seg trengt oppi et hjørne. 

Anonymkode: 9f06d...b9d

[Snurvel]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2021 den 18.04):

Ja, tenker du har rett i at jeg ikke bør benytte meg av henne, tenker dette fades ut når vi får minimal kontakt fremover. Men da kommer hun nok til å mene på nytt at jeg fratar henne barnebarna og får sønnen med på dette. Tenker jeg kanskje må klargjøre dette for henne? At hun ikke misforstår. Vet ikke hvorfor hun gråter, mentalt ustabil er hun ikke. Mulig hun kjenner seg trengt oppi et hjørne. 

Anonymkode: 9f06d...b9d

Dette høres AKKURAT ut som min mor. Skylder på andre, gråter, manipulerer og snakker stygt om andre. Jeg var nødt til å kutte henne ut. Dråpen var da hun sa ved middagsbordet at hun definitivt liker sønnen min bedre enn datteren min (mens de hørte det). Måtte kutte henne helt ut. Hun var ikke bra for hverken meg eller barna. Man skal ikke ha kontakt med foreldre/besteforeldre til enhver pris. Slike mennesker bør ikke ha kontakt med barn. Min mor viser seg senere å være en narsissist (covert). Du bør lese litt om det. PM meg gjerne om du lurer på noe:)

[Emma_123]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2021 den 14.21):

Hei! 
trenger noen gode råd om hvordan jeg bør takle svigermor. Svigermor er grei på mange måter, flink bestemor, stiller opp på mange måter (stiller ofte opp barnevakt og ved et tilfelle økonomisk). Men hun har det dessverre med å komme med kjipe kommentarer som har ødelagt forholdet vårt, føler jeg iallefall..eks; fødselen var verst for hennes sønn, ungen kan ikke ha mitt etternavn, kan ikke dra på ferie til mine foreldre pga da tar vi ungen langt vekk (bor i et annet fylke), jeg gjør det meste feil ift. Oppdragelse, har jeg vært på jentetur er jeg «alltid borte fra familien» også videre...
 

har konfrontert henne, men da tar hun null ansvar, mener jeg er frekk fordi jeg noen ganger har sagt ifra, gråter og påpeker at jeg holder ungen fra henne (drar på besøk hver mandag for at de skal holde kontakt siden hun ikke kommer på besøk til oss). Er livredd for at hun skal baksnakke meg til ungen når den vokser til da hun baksnakker meg til resten av familien, også foreldrene til deres barn. Heldigvis lar de fleste det gå inn ene øret og ut det andre, da hun baksnakker mange...Mannen syns det hele er trist, men klarer ikke stå opp mot moren. Noen gode råd eller noen erfaringer om hvordan man kan løse dette? Ønsker egentlig bare at hun skal respektere meg som mor, og slutte å komme med kjipe kommentarer.
 

 

Anonymkode: 9f06d...b9d

Wow, stakkars deg, hun høres helt forferdelig uempatisk og lite sympatisk ut. Huff ❤️ 

Mitt beste råd er å bruke mindre tid og krefter på henne. Du har prøvd å prate henne til vett og hun lytter ikke. Hun tar ingen selvkritikk. Det nytter ikke å prate med henne, hun er ikke mottagelig. 

Begrens derfor ditt nærvær med dette giftige mennesket, hun påvirker deg og familien din negativt. Og ikke bry deg om baksnakkingen hennes, det er hennes krigføring. Møt henne bare når du må og prat om været og helt vanlige ting, ikke gi henne intim informasjon om livet ditt fordi dette vil hun fortelle videre eller bruke mot deg. Ikke tenk at hun er snillere enn hun er. 

Trist at du har det slik, men jeg håper du etterhvert klarer å bry deg mindre om henne ❤️

 

[Emma_123]

Snurvel skrev (På 6.4.2021 den 11.24):

Dette høres AKKURAT ut som min mor. Skylder på andre, gråter, manipulerer og snakker stygt om andre. Jeg var nødt til å kutte henne ut. Dråpen var da hun sa ved middagsbordet at hun definitivt liker sønnen min bedre enn datteren min (mens de hørte det). Måtte kutte henne helt ut. Hun var ikke bra for hverken meg eller barna. Man skal ikke ha kontakt med foreldre/besteforeldre til enhver pris. Slike mennesker bør ikke ha kontakt med barn. Min mor viser seg senere å være en narsissist (covert). Du bør lese litt om det. PM meg gjerne om du lurer på noe:)

Wow, noe helt grusomt av en mormor å si! 

Bra du fjernet deg og dine fra henne. ❤️