Svigerinne som prøver - råd?

[AnonymBruker]

Inspirert av tråden for dumme kommentarer til prøvere/ufrivillig barnløse. Jeg trenger råd! 

Min svigerinne mistet for et år siden i uke 5-6. Det var vondt for de, og leit for hele familien som allerede var veldig involvert. Jeg hadde vært igjennom en graviditet og diverse, så jeg sa til henne etter 2-3 uker at om hun ville snakke om det, og muligheter for hjelp kunne hun bare spørre, men jeg ville ikke ta det opp flere ganger på eget initiativ, for jeg ville ikke at hun skulle føle at temaet alltid lå i luften. Hun har vært åpen om syklus på +/- 90 dager bl.a. så jeg tenker jo det utredning ikke er noe å vente med, men har ikke sagt det direkte utover å tilby hjelp til orientering/egen erfaring med klinikk osv. 

Vel et år har gått, og de har ikke blitt gravide igjen. Hun har sagt at de ønsker å utsette det pga. reising, og at de kanskje ikke ønsker barn. Sikkert for å ta vekk litt av presset har jeg tenkt, men det kan jo for all del også stemme, men tviler sterkt. Broren har sagt til min mann at de prøver fremdeles. 

Nå har hun begynt å mase om at vi burde få et til barn, og det er SÅ UBEHAGELIG. Føler ikke jeg kan hinte tilbake, men føler det også er veldig ekskluderende å ikke gjøre det også. Offisielt prøver de jo ikke, så offisielt har de jo ikke problemer. 
  
Hva gjør jeg? Hun tar det nå opp nesten hver gang jeg ser henne! Nå forrige helg da hun igjen hintet om at vi burde sette igang fordi første begynner å bli stor, svarte jeg som sant er at vi ønsker å begynne prøvingen snart, fordi vi endelig har kommet oss litt etter en krevende tid med første/jobb/bolig. God stemning der og da, men nå har hun avlyst påskefeiringen med oss, ved å si forrige søndag at hun var litt tett i nesen..

Råd? Jeg synes dette er trist og ubehagelig. Kan jo være andre ting også selvsagt, men magefølelsen sier at dette er vanskelig/ubehagelig for henne og at hun trekker seg unna..

Anonymkode: 401ac...41a

[AnonymBruker]

Om hun er så direkte i sin spørsmålsstilling kan du gjerne spørre "hvordan går det med dere da?". Om hun ikke vil snakke om prøving og barnløshet kan hun da enkelt svare generelt. 

Anonymkode: 9b2b2...97b

[AnonymBruker]

Vel, hun setter jo seg selv i denne situasjonen ved å spørre og hinte om prøving på nr 2 for din del, så jeg syns ikke du skal legge det på egne skuldre at hun kanskje ikke tålte å få høre at dere tenker å prøve igjen nå. Jeg tenker alltid at hvis det er et spørsmål jeg ikke vil ha svar på  så spør jeg ikke.

Tenker som AB over, at siden hun er så direkte, så kan du være det samme tilbake, helst på tomannshånd slik at det kanskje er lettere for henne å være ærlig. 

Anonymkode: 0f30c...c73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Om hun er så direkte i sin spørsmålsstilling kan du gjerne spørre "hvordan går det med dere da?". Om hun ikke vil snakke om prøving og barnløshet kan hun da enkelt svare generelt. 

Anonymkode: 9b2b2...97b

Om hun oppfatter det som ang barn bare tuller hun det vekk med at de skal bare ha katt, eller er alvorlig og sier at de venter pga reising. (Hun har familie hun ikke har sett på lenge pga korona).

Om hun oppfatter det som generelt er det bare «alt er fint». Jeg har jo tenkt at det får være en grei løsning, men nå er hun tydeligvis(?) sur/trekker seg unna, så da føler jeg at det er feil det også 😕 

ts

Anonymkode: 401ac...41a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Om hun oppfatter det som ang barn bare tuller hun det vekk med at de skal bare ha katt, eller er alvorlig og sier at de venter pga reising. (Hun har familie hun ikke har sett på lenge pga korona).

Om hun oppfatter det som generelt er det bare «alt er fint». Jeg har jo tenkt at det får være en grei løsning, men nå er hun tydeligvis(?) sur/trekker seg unna, så da føler jeg at det er feil det også 😕 

ts

Anonymkode: 401ac...41a

Men dette er lenge siden. Nå har jeg bare sluttet å spørre tilbake, fordi det blir aldri hyggelig samtale av det, og vil ikke at hun skal oppfatte noe som frekt/upassende/slitsomt.

 

ts

Anonymkode: 401ac...41a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Vel, hun setter jo seg selv i denne situasjonen ved å spørre og hinte om prøving på nr 2 for din del, så jeg syns ikke du skal legge det på egne skuldre at hun kanskje ikke tålte å få høre at dere tenker å prøve igjen nå. Jeg tenker alltid at hvis det er et spørsmål jeg ikke vil ha svar på  så spør jeg ikke.

Tenker som AB over, at siden hun er så direkte, så kan du være det samme tilbake, helst på tomannshånd slik at det kanskje er lettere for henne å være ærlig. 

Anonymkode: 0f30c...c73

Jeg tenkte som deg først, men nå har det likevel blitt et problem. Det er vel vanskelig for henne å la være å spørre. Men begynner jo å lure på om hun faktisk egentlig vil snakke om det, for det er snart det eneste jeg ikke har prøvd...

Hun tar det bare opp med meg på tomannshånd. Og det skjer omtrent hver eneste gang, og med en gang det skjer.

ts

Anonymkode: 401ac...41a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenkte som deg først, men nå har det likevel blitt et problem. Det er vel vanskelig for henne å la være å spørre. Men begynner jo å lure på om hun faktisk egentlig vil snakke om det, for det er snart det eneste jeg ikke har prøvd...

Hun tar det bare opp med meg på tomannshånd. Og det skjer omtrent hver eneste gang, og med en gang det skjer.

ts

Anonymkode: 401ac...41a

Har dere et godt forhold ellers? Det er kanskje ufint å kaste broren til mannen din under bussen ved å si at du vet at han har sagt at de prøver, men om dere har et godt forhold, så kan du kanskje nevne dette og si at hun gjerne må komme til deg hvis hun trenger støtte. Det vil jo være bedre for dere begge at du slipper ubehaget og hun får noen å støtte seg til i en (åpenbart) vanskelig tid. 

Har selv en venninne som utad har det kjempefint og "livet leker", men vet at hun sliter med å bli gravid. Da jeg selv ble gravid, kviet jeg meg for å fortelle det til henne siden jeg visste hvordan reaksjonen kom til å bli. Hun reagerte som forventet, glad på mine vegne sånn offentlig, men kunne se at det var nok et slag i magen for hennes del. Jeg vet at hun ikke blir "sur" fordi nettopp jeg ble gravid, men det er den evinnelige påminnelsen om at andre blir gravide og hun ikke blir det som er vanskelig. Men igjen så er det vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til det så lenge de ikke er åpne om det selv.

Anonymkode: 0f30c...c73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har dere et godt forhold ellers? Det er kanskje ufint å kaste broren til mannen din under bussen ved å si at du vet at han har sagt at de prøver, men om dere har et godt forhold, så kan du kanskje nevne dette og si at hun gjerne må komme til deg hvis hun trenger støtte. Det vil jo være bedre for dere begge at du slipper ubehaget og hun får noen å støtte seg til i en (åpenbart) vanskelig tid. 

Har selv en venninne som utad har det kjempefint og "livet leker", men vet at hun sliter med å bli gravid. Da jeg selv ble gravid, kviet jeg meg for å fortelle det til henne siden jeg visste hvordan reaksjonen kom til å bli. Hun reagerte som forventet, glad på mine vegne sånn offentlig, men kunne se at det var nok et slag i magen for hennes del. Jeg vet at hun ikke blir "sur" fordi nettopp jeg ble gravid, men det er den evinnelige påminnelsen om at andre blir gravide og hun ikke blir det som er vanskelig. Men igjen så er det vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til det så lenge de ikke er åpne om det selv.

Anonymkode: 0f30c...c73

Har egentlig et godt forhold, men hun er veldig spesiell når det kommer til helsemessige ting, så klarer virkelig ikke å lese henne når det kommer til slike ting i det hele tatt.
 

Vi er også grunnleggende forskjellige, da hun ikke er fan av leger, og har veldig tro på kosthold/vitaminer og selvmedisinering/diagnostisering. Nå har hun lagt om kosten 100 % med masse vitaminer, og følger et eller annet program, og jeg mistenker at det er for å føle at hun tar grep for å unngå/utsette fertilitetsutredning (hun er ikke overvektig eller noe slikt og vet om planen gjennom mannen/svoger). Jeg vet at jeg tidligere har vært klar på at jeg ville gjort (og gjorde faktisk selv) en utredning, jo før jo bedre, og kjenner jeg har begrenset tålmodighet med å støtte henne gjennom vitaminplaner og div. når hun ikke vil gjøre det ene som faktisk kan gi svar og hjelpe. Dette har jeg selvsagt ikke sagt direkte til henne, men hun kjenner meg jo, og vet nok kanskje hva jeg mener.

Sukk, nei, det er vel ikke så mye å gjøre kanskje... Håper det løsner for de, det hadde løst alt, for alle! Gruer meg allerede til å måtte fortelle om graviditet, om vi skulle være så heldige å bli gravide, som du måtte med venninnen din. Får så vondt av henne, og hele situasjonen, og at vi ikke kan snakke om det gjør at det blir en stor rosa elefant i rommet - alltid. Og når en tror det er glemt og unngått, får hun meg på tomannshånd, og så er det tema igjen og igjen... 

ts

Anonymkode: 401ac...41a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Gruer meg allerede til å måtte fortelle om graviditet, om vi skulle være så heldige å bli gravide, som du måtte med venninnen din. Får så vondt av henne, og hele situasjonen, og at vi ikke kan snakke om det gjør at det blir en stor rosa elefant i rommet - alltid.

Har vært på den andre siden. Min svigerinne blir lett gravid, får friske barn. Jeg har mistet tre ganger, og født ekstremt prematurt to ganger. Det suger. Livet går videre. Det er også kjipt å bli syk, miste jobben, se at andre får din drømmejobb osv, noen ting går fint for deg, noen ting går fint for henne. Det er alltid en rosa elefant.

Anonymkode: 4030f...b34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har vært på den andre siden. Min svigerinne blir lett gravid, får friske barn. Jeg har mistet tre ganger, og født ekstremt prematurt to ganger. Det suger. Livet går videre. Det er også kjipt å bli syk, miste jobben, se at andre får din drømmejobb osv, noen ting går fint for deg, noen ting går fint for henne. Det er alltid en rosa elefant.

Anonymkode: 4030f...b34

Det er nok sant.. 😕 

Ts

Anonymkode: 401ac...41a

[AnonymBruker]

Tenker regel nummer 1 er å passe sine egne saker. At hun spør om når dere skal ha nr 2, er nok for å forskåne seg selv/forberede seg på at det kommer en annonsering snart. At det et kjipt for deg at de ikke blir gravide er dessverre ikke et element jeg som prøver hadde tatt hensyn til. Jeg hadde for øvrig dyttet mannen på sjøen om han hadde utlevert meg sånn som svogeren din gjør om henne. Fy fader for en dritt. Som om det ikke er vanskelig nok fra før.. Hun vil jo åpenbart ikke fortelle om det!

Du skal iallfall ikke gå rundt og «tenke på dette». Glem det du vet. Det er ikke din business, og om hun avlyser påskeplaner pga dette - så er det for å håndtere egne følelser. Gi henne rom for det, og gå heller innom med et påskeegg. 

Anonymkode: b33d7...afe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Tenker regel nummer 1 er å passe sine egne saker. At hun spør om når dere skal ha nr 2, er nok for å forskåne seg selv/forberede seg på at det kommer en annonsering snart. At det et kjipt for deg at de ikke blir gravide er dessverre ikke et element jeg som prøver hadde tatt hensyn til. Jeg hadde for øvrig dyttet mannen på sjøen om han hadde utlevert meg sånn som svogeren din gjør om henne. Fy fader for en dritt. Som om det ikke er vanskelig nok fra før.. Hun vil jo åpenbart ikke fortelle om det!

Du skal iallfall ikke gå rundt og «tenke på dette». Glem det du vet. Det er ikke din business, og om hun avlyser påskeplaner pga dette - så er det for å håndtere egne følelser. Gi henne rom for det, og gå heller innom med et påskeegg. 

Anonymkode: b33d7...afe

Det er jo ikke kjipt for oss at de ikke blir gravide på andre måter enn at det er tydelig at det ikke går bra. Hadde de villet forbli barnløse frivillig hadde det selvfølgelig ikke gjort noe som helst. 
 

Egentlig helt uenig i at mannen hennes ikke kan snakke med sin bror om det. Om noe ikke er greit er det evt at mannen min sier det til meg, men vi deler stort sett det meste, og med mindre det har vært lagt frem som «hemmelig» hadde det vært veldig rart å holde dette skjult, særlig når det faktisk har en (stor?) innvirkning på vår relasjon til dem. Broren trenger vel også noen å snakke med, det er jo tross alt et fellesprosjekt. 
 

Får prøve å tenke at det er egne problemer som gjør at de avlyser da, selv om det sårer og irriterer å bli «dumpet» gang på gang. Får slutte å planlegge noe eller ta kontakt, og se om de kommer tilbake en gang..
 

ts

Anonymkode: 401ac...41a

[AnonymBruker]

La henne seile sin egen sjø. Jeg hadde ikke giddet ta det opp med henne mer. Hun er jo ganske barnslig og ufin mot deg når hun holder på sånn, mens du egentlig bare har tilbudt henne din støtte. Enkelte mennesker tar bare sånt som en ydmykelse, for de skal ikke ha hjelp av noen. Hun høres ut som den typen. Sikkert ganske misunnelig på deg og siden du har barn fra før. Og så må hun finne noe å «ta deg på», og stresse deg med. Derav spørsmålene om dere ikke snart skal få nr.2 siden førstemann er blitt så stor....Jeg hadde ikke orket å bruke mer tid på å hjelpe en sånn person som går inn for å såre meg.

Anonymkode: b3226...5fc

[AnonymBruker]

Si at det er mellom deg og mannen og ingen andre når barn nr to skal lages! Og be henne om dra til legen for å finne ut om noe er galt slik at de eventuelt kan få,hjelp! Det kan du gjenta hver gang hun tar opp temaet!

Anonymkode: 6e41b...d64

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje at hun tar opp temaet for å hinte at hun faktisk trenger noen å snakke med..

Jeg selv sliter med å bli gravid og vet hvor alene og trist man føler seg når absolutt alle man kjenner av familie og venner er gravide eller har barn.....

Anonymkode: c22ec...410

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.4.2021 den 12.11):

Det er jo ikke kjipt for oss at de ikke blir gravide på andre måter enn at det er tydelig at det ikke går bra. Hadde de villet forbli barnløse frivillig hadde det selvfølgelig ikke gjort noe som helst. 
 

Egentlig helt uenig i at mannen hennes ikke kan snakke med sin bror om det. Om noe ikke er greit er det evt at mannen min sier det til meg, men vi deler stort sett det meste, og med mindre det har vært lagt frem som «hemmelig» hadde det vært veldig rart å holde dette skjult, særlig når det faktisk har en (stor?) innvirkning på vår relasjon til dem. Broren trenger vel også noen å snakke med, det er jo tross alt et fellesprosjekt. 
 

Får prøve å tenke at det er egne problemer som gjør at de avlyser da, selv om det sårer og irriterer å bli «dumpet» gang på gang. Får slutte å planlegge noe eller ta kontakt, og se om de kommer tilbake en gang..
 

ts

Anonymkode: 401ac...41a

Passivaggressiviteten din på slutten der er møkkaoppførsel mot noen som går gjennom noe så vanskelig som dette. Jeg ser absolutt ingen omtanke i det du skriver, du prøver nesten å vri det om til at det er deg det er synd på siden de avlyser planer? Derav at det er «kjipt for dere». Det lyser jo av innleggene dine. Har ingenting med om de hadde valgt dette - men rett og slett at du syntes det er vanskelig at hun er humørsyk fordi de ikke får til å få barn. Huff og huff - Stakkars deg, altså! 

Du spør på et prøverforum for å få råd - og det får du. Mind your own business er rådet, når hun ikke er åpen om dette med deg per nå. Og nei, mannen hennes har ingenting med å prate om deres private anliggender til broren sin, når hun vil ha det privat. Og broren er jo åndssvak som forteller det videre til samboeren sin - som er svigerinnen til denne damen som er ufrivillig barnløs. Det er enormt lite sensitivt, og helt bak mål. 

Anonymkode: b33d7...afe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Passivaggressiviteten din på slutten der er møkkaoppførsel mot noen som går gjennom noe så vanskelig som dette. Jeg ser absolutt ingen omtanke i det du skriver, du prøver nesten å vri det om til at det er deg det er synd på siden de avlyser planer? Derav at det er «kjipt for dere». Det lyser jo av innleggene dine. Har ingenting med om de hadde valgt dette - men rett og slett at du syntes det er vanskelig at hun er humørsyk fordi de ikke får til å få barn. Huff og huff - Stakkars deg, altså! 

Du spør på et prøverforum for å få råd - og det får du. Mind your own business er rådet, når hun ikke er åpen om dette med deg per nå. Og nei, mannen hennes har ingenting med å prate om deres private anliggender til broren sin, når hun vil ha det privat. Og broren er jo åndssvak som forteller det videre til samboeren sin - som er svigerinnen til denne damen som er ufrivillig barnløs. Det er enormt lite sensitivt, og helt bak mål. 

Anonymkode: b33d7...afe

Passivaggressiv? Det er virkelig ikke  meningen, da hadde jeg jo faktisk ikke giddet å spørre om råd? Hadde du syntes det var hyggelig å bli avblåst for ekstremt dårlige/åpenbart falske grunner gang på gang uten å tenke over det engang? 
 

Kan for all del «mind my own business» men resultatet av det er da at vi ikke lenger har noe kontakt. Det er grenser for hvor lenge det gir mening å legge godvilje og forståelse til når det tross alt ikke kommer noen signaler om det en gang er ønsket kontakt? Føler meg som en innpåsliten drittkjerring som ikke tar hintet og bare dropper all sosial kontakt, men det er tross alt familie, og det virker ikke som hun/de ønsker det heller de gangene vi faktisk møtes, derfor spør jeg om råd! Vil jo gjerne være der for henne om det er mulig, men nå bare famler jeg i blinde og føler meg skikkelig dum og slem selv om det ikke er meningen? 
 

Du snakker som at jeg er helt tonedøv som spør om dette i et prøverforum, som at uansett hva en prøver gjør så er det hellig. Skjønner ikke poenget med å angripe et forsøk på å bedre en rar/kjip situasjon? Jeg har faktisk vært langtidsprøver selv, ikke at det burde ha noe å si. 

Men nei, det er selvfølgelig ikke «synd på meg», og det er jo uansett ikke poenget?  Men at jeg bryr meg gjør meg visst til et grusomt og egoistisk menneske. Noted.

Ts

Anonymkode: 401ac...41a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Passivaggressiv? Det er virkelig ikke  meningen, da hadde jeg jo faktisk ikke giddet å spørre om råd? Hadde du syntes det var hyggelig å bli avblåst for ekstremt dårlige/åpenbart falske grunner gang på gang uten å tenke over det engang? 
 

Kan for all del «mind my own business» men resultatet av det er da at vi ikke lenger har noe kontakt. Det er grenser for hvor lenge det gir mening å legge godvilje og forståelse til når det tross alt ikke kommer noen signaler om det en gang er ønsket kontakt? Føler meg som en innpåsliten drittkjerring som ikke tar hintet og bare dropper all sosial kontakt, men det er tross alt familie, og det virker ikke som hun/de ønsker det heller de gangene vi faktisk møtes, derfor spør jeg om råd! Vil jo gjerne være der for henne om det er mulig, men nå bare famler jeg i blinde og føler meg skikkelig dum og slem selv om det ikke er meningen? 

Du snakker som at jeg er helt tonedøv som spør om dette i et prøverforum, som at uansett hva en prøver gjør så er det hellig. Skjønner ikke poenget med å angripe et forsøk på å bedre en rar/kjip situasjon? Jeg har faktisk vært langtidsprøver selv, ikke at det burde ha noe å si. 

Men nei, det er selvfølgelig ikke «synd på meg», og det er jo uansett ikke poenget?  Men at jeg bryr meg gjør meg visst til et grusomt og egoistisk menneske. Noted.

Ts

Anonymkode: 401ac...41a

Du har fått svar om hva som kan hjelpe i en sånn situasjon. Men din reaksjon er jo «da får de bare ha det så godt» . 

Det beste er å la de være i fred i den perioden de behøver det, og å oppføre deg ordentlig. Ikke «resultatet av det er da at vi ikke lenger har noe kontakt. Det er grenser for hvor lenge det gir mening å legge godvilje og forståelse til når det tross alt ikke kommer noen signaler om det en gang er ønsket kontakt?»

Og ja - jeg har opplevd avvisning av venner og familie som i perioder har hatt det vanskelig. Det dreide seg om samlivsbrudd, angst/depresjon og tap av et nært familiemedlem. Felles for alle var at de ikke orket vår ✨familielykke✨ i ansiktet akkurat da. De trengte space, og tid. De sa det ikke eksplisitt, men jeg har såpass antenner at jeg skjønner det. 

Jeg har også vært i andre enden - med diagnosen habituell abort. Når svigerinnen da  klagde og bar seg over graviditeten sin så trakk jeg meg unna. Møtte henne ikke på et halvt år. Og nei, jeg skylte henne ikke å fortelle om mine private anliggender på bakgrunn av vennlige avvisninger og at det aldri passet. Tåler man ikke det så må man ta en runde i speilet, og se om hodet er plassert et sted det ikke burde være. 
 

 

Anonymkode: b33d7...afe