Fra i dag av skal jeg slutte å overspise/ spise følelsene mine

[AnonymBruker]

Jeg har hatt noen helt jævlige 8-9 dager i det siste hvor jeg har spist så mye at jeg ikke klarer å gå lenger. Spise for å slippe å tenke på følelser eller kjedsomhet. Jeg føler meg alltid så jævlig etterpå, for det blir liksom aldri nok mat den dagen. Har jeg først startet med kjedespisingen tar jeg den helt ut, til jeg skal sove. 
 

det er det slutt på nå. Nå har jeg drukket mye vann, kaffe og jeg føler meg mye bedre når jeg ikke gofler i meg ALT jeg tenker på og ser.

måtte bare få det ut en plass... 

Anonymkode: 15ddf...d4c

[AnonymBruker]

Hva er din strategi neste gang det kommer følelser eller kjedsomhet du ikke klarer/ønsker å takle? Det er "lett" å tenke at man skal slutte rett etter man har gjort det, men for å klare det må man ofte ha en planlagt strategi for hva man skal gjøre når det vonde kommer igjen for ikke å havne i samme mønster.

Anonymkode: 053bf...531

[NewInTown]

Hei, jeg vil bare si at jeg forstår deg godt! Vi er nok mange som har innsett at vi "overspiser" følelsene våre unna. Jeg tror det er laaangt vanligere enn hva de fleste er klar over, og jeg tror mange gjør dette uten at de i det hele tatt er helt bevisst på det. Det er blitt en ganske standard måte å "pleie" seg selv på, men i det lange løp er det jo ikke god pleie da, det er jo en kortsiktig løsning med potensielle langsiktige problemer. Det føles liksom ikke alltid like galt når man muntrer seg opp med mat, siden alternativene (medisiner, dop, røyk, snus, alkohol) er så mye verre... Og det er det nok, men mat skal jo være kos i kontrollerte former. Det går jo over fra å være kos til å bli problematferd, om man tyr til sjokoladeboller og donuts flere ganger i uka og flere ganger per dag.

Dette har vært en overgang for meg. Dette er noe jeg har jobba med siden jeg ble tenåring/ung voksen. Å bli mer bevisst på egne matvaner, når og hvordan jeg benytter meg av mat som annet enn næring, osv. Har alltid hatt god tilgang på god mat, økonomi til å kjøpe både det jeg har hatt lyst på, og da kreves det en ganske sterk mentalitet for å la være og jobbe mot et sånt instinkt om å bare kjøpe og spise. 

For min del hjelper det godt å være aktiv, trene, være ute i naturen og drive med sport og idrett. Det hjelper også mye for min del at jeg har sunn mat tilgjengelig. Nå bruker jeg ikke mat som trøst lenger, men kan fint kose meg med god mat til en film eller i helga eller i påskeferien. Men jeg har ikke det behovet om å "trampe" på følelsene mine lenger, nå kan jeg heller adressere det, se problemene og de tunge tingene rett inn i øya og bare håndtere det.... Det er jo ikke som om de negative tingene går over uansett, når man spiser sjokolade. Man bare forskyver det litt fremover i tid.