Gå til innhold

Tilknytningsproblemer og likegyldighet i følelseslivet i parforhold.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Flere som sliter med det? Jeg gråter heller aldri, må av og til presse frem gråten for ikke å virke for kald ovenfor partner.

Hadde litt flere sterke følelser som ung, men nå blir jeg ikke noe ordentlig redd for å miste kjæresten eller føle så sterkt ovenfor noen i kjærlighet.

Jeg hadde en trøblete barndom med vold og avvisning, der jeg og min søster måtte på en måte klare oss selv og vi hadde hverandre.

Kan det ha noe å si?

Kan traumene ha noe å si for at jeg er så avstumpet følelsesmessig?

Jeg er liksom likegyldig ovenfor partner om vi krangler, bryr meg ikke om han skulle gå eller noe. Er vant med å klare meg selv.

Anonymkode: 6f1e5...7e1

AnonymBruker
Skrevet

Det er klart at det har med traumene i barndommen din å gjøre. Ditt mantra er å klare deg selv, fordi du har lært at sårbarhet er farlig. 

Anonymkode: 7c47c...5c2

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 31.3.2021 den 12.03):

Det er klart at det har med traumene i barndommen din å gjøre. Ditt mantra er å klare deg selv, fordi du har lært at sårbarhet er farlig. 

Anonymkode: 7c47c...5c2

Ja begynner jo å lure. Har aldri snakket med noen om dette, så derfor jeg lurte om andre hadde det samme og om de også da hadde problemer i barndommen.

Anonymkode: 6f1e5...7e1

  • Liker 1
Skrevet
24 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja begynner jo å lure. Har aldri snakket med noen om dette, så derfor jeg lurte om andre hadde det samme og om de også da hadde problemer i barndommen.

Anonymkode: 6f1e5...7e1

Tilknyttningsforstyrrelse utvikler seg ofte til personlighetsforstyrrelse i voksen alder hvis ubehandlet som barn/ung. Men fint at du ser det og eventuelt søker hjelp. 

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
Voksenmann skrev (2 timer siden):

Tilknyttningsforstyrrelse utvikler seg ofte til personlighetsforstyrrelse i voksen alder hvis ubehandlet som barn/ung. Men fint at du ser det og eventuelt søker hjelp. 

Jeg er nå snart 48 og fungerer veldig bra ellers, så heldigvis ikke utviklet seg noe mer hos meg enn dette.

Anonymkode: 6f1e5...7e1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er nå snart 48 og fungerer veldig bra ellers, så heldigvis ikke utviklet seg noe mer hos meg enn dette.

Anonymkode: 6f1e5...7e1

For meg utviklet det seg til personlighetsforstyrrelser etter et dysfunksjonellt forhold med psykisk vold. Fungerte greit frem. Til det, jobb, hus, hjem, barn osv.

Ble uføretrygdet nå, er 46

Anonymkode: c872f...0d3

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

For meg utviklet det seg til personlighetsforstyrrelser etter et dysfunksjonellt forhold med psykisk vold. Fungerte greit frem. Til det, jobb, hus, hjem, barn osv.

Ble uføretrygdet nå, er 46

Anonymkode: c872f...0d3

Hvilke personlighetsforstyrrelser hadde du ?

Anonymkode: 6f1e5...7e1

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er nå snart 48 og fungerer veldig bra ellers, så heldigvis ikke utviklet seg noe mer hos meg enn dette.

Anonymkode: 6f1e5...7e1

Altså.... personlighetsforstyrrelse?! Det va da veldig.... 

ts jeg er enig i at det handler om mønstre fra barndommen. Men jeg tror ikke det er så uvanlig, da jeg kjenner meg igjen i endel av tingene dine og kan kjenne igjen venninner også. Og dette uten at vi har opplevd grov omsorgssvikt mm. 
 

hvordan få det bedre? Hmm nei si det. Finne en tålmodig mann og prøve å være ærlig med hvordan du har det og føler det. Det tror jeg er en god start. Det har hjulpet meg endel- selvom jeg nok fremdeles er ganske hard. 

Anonymkode: 3050b...ff5

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 31.3.2021 den 11.58):

Flere som sliter med det? Jeg gråter heller aldri, må av og til presse frem gråten for ikke å virke for kald ovenfor partner.

Hadde litt flere sterke følelser som ung, men nå blir jeg ikke noe ordentlig redd for å miste kjæresten eller føle så sterkt ovenfor noen i kjærlighet.

Jeg hadde en trøblete barndom med vold og avvisning, der jeg og min søster måtte på en måte klare oss selv og vi hadde hverandre.

Kan det ha noe å si?

Kan traumene ha noe å si for at jeg er så avstumpet følelsesmessig?

Jeg er liksom likegyldig ovenfor partner om vi krangler, bryr meg ikke om han skulle gå eller noe. Er vant med å klare meg selv.

Anonymkode: 6f1e5...7e1

Jeg er helt lik og har vokst opp i grov omsorgssvikt uten nærhet. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvilke personlighetsforstyrrelser hadde du ?

Anonymkode: 6f1e5...7e1

Unnvikende

Anonymkode: c872f...0d3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...